Aker herred
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere.
Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet allikevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Ajer herre sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.
I 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Oslo. I 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til Oslo. I 1937 og 1946 ble ubebodde områder i Aker overført til Oslo. Man begynte så prosessen med sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.
Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948
Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor. Akers kommunestyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Fra 1844 til 1855 hadde man lokaler i Asylgården (Asylet)på Grønland, før man altså midt på 1850-tallet flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet). Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo.
Kilder og referanser
- Oslo byleksikon, utgaver 1938 og 2000.