Aker herred

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble innlemmet i Oslo omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere.

Grensestein ved Kirkeveien/Geitmyrsveien som markerer 1878-grensen mellom Kristiania og Aker.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet allikevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.

I 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. I 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved disse endringene ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden. I 1937 og 1946 ble ubebodde områder i Aker overført. Man begynte så prosessen med sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot.

Etter at sammenslåingen var et faktum var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.

Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837-1948

Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941-42. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor. Akers kommunestyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837.

Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Fra 1844 til 1855 hadde man lokaler i Asylgården (Asylet) på Grønland, før man altså midt på 1850-tallet flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet). Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds siste bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo.

Ordførere i Aker 1837 - 1948

Den første ordføreren i Aker var Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Denne listen er hentet fra Wikipeia, med lenker til de av ordførerene det finnes artikler om her på lokalhistorewiki.

Startår	Sluttår	Ordfører	Yrke	Parti
1837	1839	Hans Abel Hielm	Bokhandler	–
1839	1843	Adolf Bredo Stabell	Redaktør	–
1843	1844	Andreas Grimelund	Cand. teol.	–
1844	1847	Rasmus Winderen	Gårdbruker	–
1847	1859	Adolf Bredo Stabell	Redaktør	–
1859	1875	Hans Grimelund	Gårdbruker	–
1875	1877	Jørgen Henrik Meinich	Brukseier	–
1877	1881	Hans Grimelund	Gårdbruker	–
1881	1889	Haakon Tveter	Gårdbruker	H
1889	1891	Otto Fougner		–
1891	1895	Frithjof Ingier	Godseier	–
1895	1897	Herman Wedel-Jarlsberg	Godseier	–
1897	1901	Wilhelm Færden	Kaptein	–
1902	1907	Peter Andreas Morell	Godseier	H
1908	1910	Georg Fredrik Egidius Kiær	Høyesterettsadvokat	–
1911	1916	Peter Andreas Morell	Godseier	H
1917	1928	Sigurd Iversen	Disponent	H
1929	1930	Wilhelm Stenersen	Brukseier	–
1930	1930	Arne Sunde	Høyesterettsadvokat	V
1930	1931	Erling Schiøtz	Lektor	–
1931	1931	Arne Sunde	Høyesterettsadvokat	–
1932	1934	Erling Schiøtz	Lektor	–
1935	1938	Christian Ludvig Jensen	Høyesterettsadvokat	H
1938	1938	Eystein Torkildsen	Høyesterettsadvokat	–
1938	1941	Christian Ludvig Jensen	Høyesterettsadvokat	H
1945	1945	Rolf Magelssen	Direktør	–
1945	1945	Christian Ludvig Jensen	Høyesterettsadvokat	H
1946	1947	Halvdan Eyvind Stokke	Statssekretær	–

Kilder og referanser

• Oslo byleksikon, utgaver 1938 og 2000.