Alv Håkon Nakling: Forskjell mellom sideversjoner
(setter inn portrett) |
m (retter brorens navn, han het, ifølge artikkelen fra 1936; Yngve) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av lærerne [[Jakob Nakling]] (1879–1931) og [[Marie Nakling|Marie f. Nøttveit]] (1879–1965). Foreldrene jobbet ved [[Tanum skole (Bærum)|Tanum skole]] | Han var sønn av lærerne [[Jakob Nakling]] (1879–1931) og [[Marie Nakling|Marie f. Nøttveit]] (1879–1965). Foreldrene jobbet ved [[Tanum skole (Bærum)|Tanum skole]] | ||
Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høiere almenskole]] i 1933 tok han [[Statens gymnastikkskole]] i 1935. I 1936 deltok han og broren [[ | Etter [[eksamen artium]] ved latinlinja på [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høiere almenskole]] i 1933 tok han [[Statens gymnastikkskole]] i 1935. I 1936 deltok han og broren [[Yngve Nakling|Yngve]] på en sportspedagogisk kongress i tilknytning til Berlin-OL. 30 avgangselever fra Statens gymnastikkskole var «innbudt som den tyske regjerings gjester» for å vise det norske system i turning og gymnastikk, konkurrere i svømmeøvelser med mer. Alv Nakling deltok også i alle [[Holmenkollstafetten|Holmenkollstafetter]] mellom 1934 og 1951, alle gangene unntatt én for [[Oslo-Studentenes Idrettslag]]. Han var oppmann i OSI i 1935–39, var turninstruktør i ei rekke foreninger og instruktør i [[Norsk Livredningsselskap]]. | ||
Teoretisk utdannelse ga ham cand.philol.-graden i 1942 med hovedfag i tysk og bifag i geografi, og så pedagogisk eksamen i 1943. Under krigen var han dessuten aktiv i motstandsarbeid således at han fikk [[Deltakermedaljen]]. | Teoretisk utdannelse ga ham cand.philol.-graden i 1942 med hovedfag i tysk og bifag i geografi, og så pedagogisk eksamen i 1943. Under krigen var han dessuten aktiv i motstandsarbeid således at han fikk [[Deltakermedaljen]]. | ||
Sideversjonen fra 5. des. 2021 kl. 21:38
Alv Håkon Nakling (født 27. mars 1913 i Bærum, død 26. september 1985 samme sted) var turner og lektor.
Han var sønn av lærerne Jakob Nakling (1879–1931) og Marie f. Nøttveit (1879–1965). Foreldrene jobbet ved Tanum skole
Etter eksamen artium ved latinlinja på Stabekk kommunale høiere almenskole i 1933 tok han Statens gymnastikkskole i 1935. I 1936 deltok han og broren Yngve på en sportspedagogisk kongress i tilknytning til Berlin-OL. 30 avgangselever fra Statens gymnastikkskole var «innbudt som den tyske regjerings gjester» for å vise det norske system i turning og gymnastikk, konkurrere i svømmeøvelser med mer. Alv Nakling deltok også i alle Holmenkollstafetter mellom 1934 og 1951, alle gangene unntatt én for Oslo-Studentenes Idrettslag. Han var oppmann i OSI i 1935–39, var turninstruktør i ei rekke foreninger og instruktør i Norsk Livredningsselskap.
Teoretisk utdannelse ga ham cand.philol.-graden i 1942 med hovedfag i tysk og bifag i geografi, og så pedagogisk eksamen i 1943. Under krigen var han dessuten aktiv i motstandsarbeid således at han fikk Deltakermedaljen.
Han jobbet som gymlærer ved Stabekk skole fra 1935 til 1937 og Kristelig Gymnasium fra 1937, ble lektor der i 1945, og var så ved Hegdehaugen gymnas fra 1947 til 1975. Han var også timelærer i økonomisk geografi ved Oslo handelsgymnas, og skreiv en lærebok i faget sammen med Harald Widerøe. og i 1955–56 var han gjestelærer på Fulbright-stipend i Sonora, California. I 1975 begynte han ved den nye Bekkestua videregående skole, som i 1980 ble erstattet av Nesbru videregående skole, hvor han jobbet ett år før han pensjonerte seg.
Han giftet seg i 1939 med lærer Grete Mouland (1917–1978). De fikk fire barn mellom 1940 og 1947 og bodde i Kirkeveien 12. Alv Nakling ble 72 år.
Kilder
- «Stabekk-gutter til Berlin», Asker og Bærums Budstikke 25. mars 1936
- Studentene fra 1933. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1933. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 272.
- Ekrheim, Helga Sverdrup, Olav Ekrheim og Håkon Norås (red.): Norges filologer og realister (andre utgave), Stavanger 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 591
- «70 år», Asker og Bærums Budstikke 25. mars 1983
- Dødsannonse, Aftenposten 1. oktober 1985