Amund Lo: Forskjell mellom sideversjoner
(noe tillegg) |
(foto av Lo) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Amund Lo veterinær foto.jpg |Amund Lo fotografert på 1930-tallet]].|Ukjent/Oslo Museum.}} | |||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i [[Sorperoa]], Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da [[Norges veterinærhøgskole]] ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden. | '''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i [[Sorperoa]], Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da [[Norges veterinærhøgskole]] ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden. | ||
Sideversjonen fra 21. nov. 2012 kl. 13:42
.
]]
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på Lo i Sorperoa, Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da Norges veterinærhøgskole ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden.
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nye kjøttkontrollstasjonen på Ankertorget, som han sjøl tok initativ til å opprette. Fra 1897 var han politidyrlege. Han var direktør for Oslo slaktehus fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening. Lo arbeidde særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. Gjennom åra foretok han mange studiereiser i Skandinavia, England, Tyskland og USA.
Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskjolds gate midt i Kristiania.