Amund Lo: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Amund Lo veterinær foto.jpg |Amund Lo fotografert på 1930-tallet.|Ukjent/Oslo Museum.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Amund Lo veterinær foto.jpg |Amund Lo fotografert på 1930-tallet.|Ukjent/Oslo Museum.}}'''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i [[Sorperoa]], Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da [[Norges veterinærhøgskole]] ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden. | ||
'''[[Amund Lo]]''' (født 29. juni 1864 i [[Nord-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på [[Lo (Nord-Fron)|Lo]] i [[Sorperoa]], Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da [[Norges veterinærhøgskole]] ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden. | |||
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nye kjøttkontrollstasjonen på [[Ankertorget]], som han sjøl tok initativ til å opprette. Fra 1897 var han politidyrlege. Han var direktør for [[Oslo slaktehus|Oslo slaktehus]] fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening.</onlyinclude> Lo arbeidde særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. Gjennom åra foretok han mange studiereiser i [[Skandinavia]], [[England]], [[Tyskland]] og [[USA]]. | Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nye kjøttkontrollstasjonen på [[Ankertorget]], som han sjøl tok initativ til å opprette. Fra 1897 var han politidyrlege. Han var direktør for [[Oslo slaktehus|Oslo slaktehus]] fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening.</onlyinclude> Lo arbeidde særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. Gjennom åra foretok han mange studiereiser i [[Skandinavia]], [[England]], [[Tyskland]] og [[USA]]. | ||
| Linje 8: | Linje 6: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
*[[Aschehougs konversationsleksikon|''Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, bind VI'']], Kristiania 1922. | *[[Aschehougs konversationsleksikon|''Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, bind VI'']], Kristiania 1922. | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f60518&gardpostnr=163&merk=163#ovre Folketellinga 1865 for Nord-Fron] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f60518&gardpostnr=163&merk=163#ovre Folketellinga 1865 for Nord-Fron] | ||
Sideversjonen fra 21. nov. 2012 kl. 13:44
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på Lo i Sorperoa, Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da Norges veterinærhøgskole ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden.
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nye kjøttkontrollstasjonen på Ankertorget, som han sjøl tok initativ til å opprette. Fra 1897 var han politidyrlege. Han var direktør for Oslo slaktehus fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening. Lo arbeidde særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. Gjennom åra foretok han mange studiereiser i Skandinavia, England, Tyskland og USA.
Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskjolds gate midt i Kristiania.
Kilder og litteratur
