Amund Lo: Forskjell mellom sideversjoner
(Bilde, faksimile) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre|Amund Lo gravminne Oslo.JPG|Lo-familiens gravstein på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 9. sept 1896 Amund Lo.JPG|Faksimile fra Aftenposten 9. sept 1896: Annonse signert Amund Lo om | {{thumb høyre|Faksimile Aftenposten 9. sept 1896 Amund Lo.JPG|Faksimile fra Aftenposten 9. sept 1896: Annonse signert Amund Lo om stengning av Christiania Kjødkontrolstation i anledning hjemkomsten til Nansens Fram-ekspedisjon samme dag.}} | ||
*[[Aschehougs konversationsleksikon|''Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, bind VI'']], Kristiania 1922. | *[[Aschehougs konversationsleksikon|''Aschehougs konversationsleksikon, anden utgave, bind VI'']], Kristiania 1922. | ||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f60518&gardpostnr=163&merk=163#ovre Folketellinga 1865 for Nord-Fron] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f60518&gardpostnr=163&merk=163#ovre Folketellinga 1865 for Nord-Fron] |
Sideversjonen fra 13. des. 2012 kl. 17:42
Amund Lo (født 29. juni 1864 i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, død 18. mai 1941) var dyrlege. Han vokste opp på Lo i Sorperoa, Nord-Fron kommune, som sønn av gardbruker Lodver Iversen Lo (1815-90) og Rønnaug f. Skabo (1828-1909). Lo var en av de største gardene i Nord-Fron og fødde ifølge 1865-folketellinga 7 hester og 44 kuer. Amund Lo var elev ved Tune landbruksskole 1882-83, og studerte ved veterinærhøgskolen i København 1884-89. Fram til 1935, da Norges veterinærhøgskole ble etablert, tok de fleste norske veterinærstudentene utdanninga si i den danske hovedstaden.
Lo var assistent hos stadsdyrlegen i Kristiania fra 1889. Fra 1894 var han bestyrer ved den nye kjøttkontrollstasjonen på Ankertorget, som han sjøl tok initativ til å opprette. Fra 1897 var han politidyrlege. Han var direktør for Oslo slaktehus fra 1913 til han gikk av med pensjon i 1930. Amund Lo var også formann i Den norske veterinærforening. Lo arbeidde særlig for økt kjøttproduksjon, blant annet gjennom foredrag og artikler i dagspressen og fagskrifter. Gjennom åra foretok han mange studiereiser i Skandinavia, England, Tyskland og USA.
Amund Lo ble 1901 gift med Kristiania-jenta Ragna, født Johansen (1872-1958), datter av fabrikkeier Berger Johansen (1837-1902) og Hanne f. Berendtsen. De fikk barna Hanne Rønnaug (1904-96) og Iver (1906-32), som også utdannet seg til dyrlege. I 1910 bodde familien i Tordenskjolds gate midt i Kristiania.