Andreas Pedersen (1881–1923): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (ønsker ikke dette) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gravminne Hamar Andreas Pedersen.jpg|Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark».}} | <onlyinclude>{{thumb|Gravminne Hamar Andreas Pedersen.jpg|Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark».|[[Hedmarksmuseet]]|2007}} | ||
'''[[Andreas Pedersen]]''' (født 10. mars 1881 i [[Stange kommune|Stange]], død 18. januar 1923 på [[Hamar]]) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og [[Ap]]-politiker på Hamar. [[Andreas Pedersens gate]] er oppkalt etter han. | '''[[Andreas Pedersen (1881–1923)|Andreas Pedersen]]''', ofte skrevet '''Andr. Pedersen''' (født 10. mars 1881 i [[Stange kommune|Stange]], død 18. januar 1923 på [[Hamar]]) var jernbanemann, seinere sekretær i [[Hamar kooperative selskap]] og [[Ap]]-politiker på Hamar. [[Andreas Pedersens gate]] er oppkalt etter han. </onlyinclude> | ||
Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). [[Sigurd Pedersen]] (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). [[Sigurd Pedersen]] (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror. | |||
Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i [[NSB]]. I [[folketellinga 1900|folketellinga for 1900]] finner vi han som kontorbetjent ved [[Ringebu stasjon]], der faren var stasjonsmester. I [[Folketellinga 1910|1910]] var han ansatt som stasjonsbetjent i [[Øyer kommune|Øyer]], litt lenger sør i [[Gudbrandsdalen]]. | Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i [[NSB]]. I [[folketellinga 1900|folketellinga for 1900]] finner vi han som kontorbetjent ved [[Ringebu stasjon]], der faren var stasjonsmester. I [[Folketellinga 1910|1910]] var han ansatt som stasjonsbetjent i [[Øyer kommune|Øyer]], litt lenger sør i [[Gudbrandsdalen]].</onlyinclude> | ||
== Hamar == | |||
Like etter flytta Pedersen til Hamar, der han ble sentral i [[arbeiderbevegelsen]]. I 1911 var han aktiv i arrrangementskomitéen for et stort arbeiderstevne, før han ble partiets representant i en komité som skulle utrede eierskapet til den sosialdemokratiske avisa ''[[Demokraten (Hamar)|Demokraten]]''. I forbindelse med at komitéen bestemte at ''Demokraten'' ble partiavis fra 1. januar 1912, ble Pedersen første styreformann i avisa; det var avisas nest høyeste organ etter representantskapet. Han ble også formann i [[Hamar Arbeiderparti]], deretter fra mai 1914 formann i en av Hamar Arbeiderpartis lokalavdelinger—[[Hamar socialdemokratiske forening]]. | |||
Andreas Pedersen døde i 1923, bare | Pedersen var en av de nærmeste støttespillerne til en «rising star» i partiet, [[Fredrik Monsen]], og hjalp blant annet til med å velge Monsen som ''Demokraten''-redaktør. Han fikk skussmål som en utrettelig avistillitsmann: «Da det røynet på som verst før Demokraten hadde kommet over verste kneika [økonomisk sett], var det Andr. Pedersen som på en eller annen nærmest mirakuløs måte fikk ordnet opp i vanskelighetene». I ''Demokraten'' «var det én mann som i den lengste tidsperioden tok de tyngste takene, og det var Andr. Pedersen. [...] Som formann i bladstyret for Demokraten var han uforlignelig til å ordne opp i de mange og forskjelligartede vanskeligheter som tårnet seg opp foran den nye avisen som skulle brøyte veg for sosialismen i Hedmark». | ||
== Bystyremedlem og sekretær == | |||
Som folkevalgt satt Pedersen i bystyret og i flere kommunale nemnder. Også yrkesmessig ble han knytta til arbeiderbevegelsen, ved å arbeide som sekretær for Hamar kooperative selskap. | |||
I [[Folketellinga 1920|1920-folketellinga]] er Pedersen registrert på adressa [[Ole Bulls gate (Hamar)|Ole Bulls gate 17]] sammen med søsknene Sigurd, Agnes og Ola. Andreas Pedersen var da ugift, så Agnes arbeidde ifølge folketellinga som «husbestyrerinde». Pedersen døde i 1923, bare 41 år gammal. Det ble reist en bauta ved graven hans av «arbeidere i Hamar og Hedmark». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01037084004348|Andreas Pedersen|1900|Ringebu herred}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036434003092|Andreas Pedersen|1910|Øyer herred}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01063299003245|Andreas Pedersen|1920|Hamar kjøpstad}} | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22354&idx_id=22354&uid=ny&idx_side=-260 Klokkerbok for Hamar 1915-1942: Døde og begravede 1923.] | *[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22354&idx_id=22354&uid=ny&idx_side=-260 Klokkerbok for Hamar 1915-1942: Døde og begravede 1923.] | ||
*[[Evald O. Solbakken]] (1950). ''Hamar Arbeiderblad gjennom 25 år. Trekk av Arbeiderpartiets pressehistorie i Hedmark fra 1909'', s. 27, 85. | |||
*Evald O. Solbakken (1951). ''Det røde fylke gjennom 100 år'', s. 109, 133–134. | |||
*[[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | *[[Per-Øivind Sandberg]]: [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»]. | ||
*[[Morten Haave]] (2012). [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23396/Fredrik-Monsen-og-antimilitarismen.pdf?sequence=2 ''Fredrik Monsen og antimilitarismen fram til 1915''], s. 31 | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01063299003245|Andreas Pedersen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:PEDERSEN; ANDREAS}} | {{DEFAULTSORT:PEDERSEN; ANDREAS}} | ||
| Linje 26: | Linje 40: | ||
[[Kategori:Hamar kommune]] | [[Kategori:Hamar kommune]] | ||
[[Kategori:Ap-politikere]] | [[Kategori:Ap-politikere]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | |||
[[Kategori:Jernbanefolk]] | [[Kategori:Jernbanefolk]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1923]] | [[Kategori:Dødsfall i 1923]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. des. 2017 kl. 11:30
Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han.
Bakgrunn
Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror.
Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen.
Hamar
Like etter flytta Pedersen til Hamar, der han ble sentral i arbeiderbevegelsen. I 1911 var han aktiv i arrrangementskomitéen for et stort arbeiderstevne, før han ble partiets representant i en komité som skulle utrede eierskapet til den sosialdemokratiske avisa Demokraten. I forbindelse med at komitéen bestemte at Demokraten ble partiavis fra 1. januar 1912, ble Pedersen første styreformann i avisa; det var avisas nest høyeste organ etter representantskapet. Han ble også formann i Hamar Arbeiderparti, deretter fra mai 1914 formann i en av Hamar Arbeiderpartis lokalavdelinger—Hamar socialdemokratiske forening.
Pedersen var en av de nærmeste støttespillerne til en «rising star» i partiet, Fredrik Monsen, og hjalp blant annet til med å velge Monsen som Demokraten-redaktør. Han fikk skussmål som en utrettelig avistillitsmann: «Da det røynet på som verst før Demokraten hadde kommet over verste kneika [økonomisk sett], var det Andr. Pedersen som på en eller annen nærmest mirakuløs måte fikk ordnet opp i vanskelighetene». I Demokraten «var det én mann som i den lengste tidsperioden tok de tyngste takene, og det var Andr. Pedersen. [...] Som formann i bladstyret for Demokraten var han uforlignelig til å ordne opp i de mange og forskjelligartede vanskeligheter som tårnet seg opp foran den nye avisen som skulle brøyte veg for sosialismen i Hedmark».
Bystyremedlem og sekretær
Som folkevalgt satt Pedersen i bystyret og i flere kommunale nemnder. Også yrkesmessig ble han knytta til arbeiderbevegelsen, ved å arbeide som sekretær for Hamar kooperative selskap.
I 1920-folketellinga er Pedersen registrert på adressa Ole Bulls gate 17 sammen med søsknene Sigurd, Agnes og Ola. Andreas Pedersen var da ugift, så Agnes arbeidde ifølge folketellinga som «husbestyrerinde». Pedersen døde i 1923, bare 41 år gammal. Det ble reist en bauta ved graven hans av «arbeidere i Hamar og Hedmark».
Kilder og litteratur
- Andreas Pedersen i folketelling 1900 for Ringebu herred fra Digitalarkivet
- Andreas Pedersen i folketelling 1910 for Øyer herred fra Digitalarkivet
- Andreas Pedersen i folketelling 1920 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- Klokkerbok for Hamar 1915-1942: Døde og begravede 1923.
- Evald O. Solbakken (1950). Hamar Arbeiderblad gjennom 25 år. Trekk av Arbeiderpartiets pressehistorie i Hedmark fra 1909, s. 27, 85.
- Evald O. Solbakken (1951). Det røde fylke gjennom 100 år, s. 109, 133–134.
- Per-Øivind Sandberg: «Gatenavn i Hamar».
- Morten Haave (2012). Fredrik Monsen og antimilitarismen fram til 1915, s. 31