Anna Falk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Gjør omtalen av ekteskapet litt mer leksikalsk. Om de var forelsket da de møttes vet vi ingenting om!)
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Anna Falk]]''' (født 23. februar [[1857]] i [[Sandefjord]], død 29. februar [[1924]]) ble på valgtinget [[14. oktober]] [[1901]] valgt inn i [[Hemnes kommune|Hemnes herredsstyre]] for perioden 1902-1904. Sammen med naboen [[Karen Iversen]] var hun den første kvinnen som satt i herredsstyret i Hemnes.
<onlyinclude>'''[[Anna Falk]]''' (født 23. februar [[1857]] i [[Sandefjord]], død 29. februar [[1924]]) ble på valgtinget [[14. oktober]] [[1901]] valgt inn i [[Hemnes kommune|Hemnes herredsstyre]] for perioden 1902-1904. Sammen med naboen [[Karen Iversen]] var hun den første kvinnen som satt i herredsstyret i Hemnes.


Hun ble født ''Anna Margrete Middelthun'' og var datter av badeinspektør Einar Middelthun (iblant skrevet Midelton) født i [[1814]]. Moren var Anne Cicilie Middelthun f. Bay.</onlyinclude>  
Hun ble født ''Anna Margrete Middelthun'' og var datter av badeinspektør Einar Middelthun (iblant skrevet Midelton) født i [[1814]]. Moren var [[Anne Cicilie Middelthun f. Bay]].</onlyinclude>  


Anna giftet seg i 1877 i Sandefjord med [[Jonas Kornelius Falk]] (1844-1915), som var født i [[Risvær]] i [[Vågan]]). Han hadde utdannet seg til telegrafist i [[Stavanger]] [[1869]]. Etter giftermålet bodde de noen år i [[Trondheim]], men i [[1880]] fikk Jonas jobb som telegrafbestyrer på [[Hemnesberget]] og de bosatte seg der. Jonas og Anna skal ha vært vidt forskjellige personligheter, men var begge opptatt av demokratiske ideer og deltok aktivt i det politiske liv i lokalsamfunnet. Jonas skal ha vært upraktisk og klossete, og skrev ofte i ''[[Nordlands Avis]]''. Anna var jordnær og praktisk.
Anna giftet seg i 1877 i Sandefjord med [[Jonas Kornelius Falk]] (1844-1915), som var født i [[Risvær]] i [[Vågan kommune|Vågan]]. De hadde møtt hverandre i Sandefjord. Han hadde utdannet seg til telegrafist i [[Stavanger]] [[1869]]. Etter giftermålet bodde de noen år i [[Trondheim]], men i [[1880]] fikk Jonas jobb som telegrafbestyrer på [[Hemnesberget]] og de bosatte seg der. Jonas og Anna skal ha vært vidt forskjellige personligheter, men var begge opptatt av demokratiske ideer og deltok aktivt i det politiske liv i lokalsamfunnet. Jonas skal ha vært upraktisk og klossete, og skrev ofte i ''[[Nordlands Avis]]''. Anna var jordnær og praktisk.


Telegrafstasjonen lå i samme hus som familien Falk bodde. Det er interessant å notere at motehandlersken Karen Iversen, som ble valgt inn i herredsstyret samtidig med Anna, også bodde i det huset! Hun var dessuten født samme år som Anna. I 1880 åpnet Jonas en bok- og papirhandel i Hemnesberget. Den drev han fram til [[1896]] da han solgte den. I [[1902]] tok Anna over bokhandelen og drev den fram til sin død på skuddårsdagen i 1924.  
Telegrafstasjonen lå i samme hus som familien Falk bodde. Det er interessant å notere at motehandlersken Karen Iversen, som ble valgt inn i herredsstyret samtidig med Anna, også bodde i det huset! Hun var dessuten født samme år som Anna. I 1880 åpnet Jonas en bok- og papirhandel i Hemnesberget. Den drev han fram til [[1896]] da han solgte den. I [[1902]] tok Anna over bokhandelen og drev den fram til sin død på skuddårsdagen i 1924.  


Anna og Jonas fikk tre barn. Datteren Dagny tok over bokhandelen etter Annas død. Sønnen [[Erling Falk]] (1887-1940), ble en kjent politiker og skribent. Han startet [[Mot Dag|Den kommunistiske forening Mot Dag]], tilsluttet [[Arbeiderpartiet]], senere [[NKP]], en organisasjon som fikk stor betydning for venstresida i norsk politikk.  
Anna og Jonas fikk tre barn. Datteren [[Dagny Falk]] tok over bokhandelen etter Annas død. Sønnen [[Erling Falk]] (1887-1940), ble en kjent politiker og skribent. Han startet [[Mot Dag|Den kommunistiske forening Mot Dag]], tilsluttet [[Arbeiderpartiet]], senere [[NKP]], en organisasjon som fikk stor betydning for venstresida i norsk politikk.  


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 28: Linje 28:
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Sandefjord kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Fødsler i 1857]]
[[Kategori:Fødsler i 1857]]
[[kategori:dødsfall i 1924]]
[[Kategori:dødsfall i 1924]]
[[Kategori:lokalpolitikere]]
[[Kategori:lokalpolitikere]]
[[Kategori:Bokhandel]]
[[Kategori:Bokhandel]]
{{F1}}
{{F1}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 13:09

Anna Falk (født 23. februar 1857 i Sandefjord, død 29. februar 1924) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-1904. Sammen med naboen Karen Iversen var hun den første kvinnen som satt i herredsstyret i Hemnes.

Hun ble født Anna Margrete Middelthun og var datter av badeinspektør Einar Middelthun (iblant skrevet Midelton) født i 1814. Moren var Anne Cicilie Middelthun f. Bay.

Anna giftet seg i 1877 i Sandefjord med Jonas Kornelius Falk (1844-1915), som var født i Risvær i Vågan. De hadde møtt hverandre i Sandefjord. Han hadde utdannet seg til telegrafist i Stavanger 1869. Etter giftermålet bodde de noen år i Trondheim, men i 1880 fikk Jonas jobb som telegrafbestyrer på Hemnesberget og de bosatte seg der. Jonas og Anna skal ha vært vidt forskjellige personligheter, men var begge opptatt av demokratiske ideer og deltok aktivt i det politiske liv i lokalsamfunnet. Jonas skal ha vært upraktisk og klossete, og skrev ofte i Nordlands Avis. Anna var jordnær og praktisk.

Telegrafstasjonen lå i samme hus som familien Falk bodde. Det er interessant å notere at motehandlersken Karen Iversen, som ble valgt inn i herredsstyret samtidig med Anna, også bodde i det huset! Hun var dessuten født samme år som Anna. I 1880 åpnet Jonas en bok- og papirhandel i Hemnesberget. Den drev han fram til 1896 da han solgte den. I 1902 tok Anna over bokhandelen og drev den fram til sin død på skuddårsdagen i 1924.

Anna og Jonas fikk tre barn. Datteren Dagny Falk tok over bokhandelen etter Annas død. Sønnen Erling Falk (1887-1940), ble en kjent politiker og skribent. Han startet Den kommunistiske forening Mot Dag, tilsluttet Arbeiderpartiet, senere NKP, en organisasjon som fikk stor betydning for venstresida i norsk politikk.

Kilder

Eksterne lenker


Logo De 100 første.jpg Anna Falk er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.