Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(→Kilder: artikkel) |
(avsnitt som trenger opprydding) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Anna Pelt.jpg|miniatyr|Anna Pelt. Ukjent kunstner. ]] | |||
'''[[Anna Pelt]]''' (født [[1640]] i [[Amsterdam]], død [[1692]] i [[København]]) | '''[[Anna Pelt]]''' (født [[1640]] i [[Amsterdam]], død [[1692]] i [[København]]) var [[Cort Adeler]]s kone. Hun var datter av kjøpmann Arnout (eller Arnoult) Pelt og Susanna van Gansepoel, og hørte således til to betydningsfulle kjøpmannsfamilier i Amsterdam. | ||
{{thumb|Hoorn, kirkebok lysninger og vielser 1643 jan. 3-1663 jan 6.jpg|De lyse partiene viser lysningen i Hoorns klokkerbok.|Westfries archief|1662}} | |||
== Familiebakgrunn == | == Familiebakgrunn == | ||
Anna Pelt ble født i Amsterdam 3. januar 1640. På farssida hørte hun til en rik kjøpmannsfamilie med røtter i [[Antwerpen]] - oldefaren Abraham Pelt hadde bedrevet sukkerraffinering i den flamske metropolen på slutten av 1500-tallet. Farfaren Hans Pelt (født 1567) giftet seg 30. november 1596 i Amsterdam med Susanna Vogels, og bosatte seg senere det året for godt i byen etter tidligere å ha bodd i [[Hamburg]].<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 204. Se også vedlegg med to slektstavler over familien Pelt på side 273-274.</ref> Det er naturlig å tenke seg at han hadde reist til Hamburg i kjølvannet av den spanske erobringa av Antwerpen i 1585, og at han var en av de mange protestantiske kjøpmennene som forlot Antwerpen nettopp da. Mange av de flamske protestantene var lutheranere, og familien Pelt ser ut til å ha sognet til denne denominasjonen på 1600-tallet. | Anna Pelt ble født i Amsterdam 3. januar 1640. På farssida hørte hun til en rik kjøpmannsfamilie med røtter i [[Antwerpen]] - oldefaren Abraham Pelt hadde bedrevet sukkerraffinering i den flamske metropolen på slutten av 1500-tallet. Farfaren Hans Pelt (født 1567) giftet seg 30. november 1596 i Amsterdam med Susanna Vogels, og bosatte seg senere det året for godt i byen etter tidligere å ha bodd i [[Hamburg]].<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 204. Se også vedlegg med to slektstavler over familien Pelt på side 273-274.</ref> Det er naturlig å tenke seg at han hadde reist til Hamburg i kjølvannet av den spanske erobringa av Antwerpen i 1585, og at han var en av de mange protestantiske kjøpmennene som forlot Antwerpen nettopp da. Mange av de flamske protestantene var lutheranere, og familien Pelt ser ut til å ha sognet til denne denominasjonen på 1600-tallet. | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
Susanna van Gansepoel og søstrene hennes var døtre av Paulus van Gansepoel og Maria de Reinalme. Familien van Gansepoel stammet fra de sørlige Nederlandene, i likhet med familien Pelt,<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', note 24 på side 206.</ref> og Aas opplyser at familien hadde «flyktet fra spansk Nederland til Holland for sin religions skyld».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 73. Aas sier imidlertid ingenting om at det samme gjaldt familien Pelt.</ref> Da ektemannen hennes døde i 1651, ble Susanna medeier av sukkerraffineriet.<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 110.</ref> | Susanna van Gansepoel og søstrene hennes var døtre av Paulus van Gansepoel og Maria de Reinalme. Familien van Gansepoel stammet fra de sørlige Nederlandene, i likhet med familien Pelt,<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', note 24 på side 206.</ref> og Aas opplyser at familien hadde «flyktet fra spansk Nederland til Holland for sin religions skyld».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 73. Aas sier imidlertid ingenting om at det samme gjaldt familien Pelt.</ref> Da ektemannen hennes døde i 1651, ble Susanna medeier av sukkerraffineriet.<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 110.</ref> | ||
Anna hadde minst to søsken. Broren Arnold Pelt skal ifølge Aas ha ledet | Anna hadde minst to søsken. Broren Arnold Pelt skal ifølge Aas ha ledet familieforretningen i sukkerraffineriet, og «kom siden til å stå i regelmessig forbindelse med sin framstående svoger i Danmark», altså Cort Adeler. Søstera Marie var allerede gift da Anna giftet seg, men ble enke i førtiårsalderen. Da reiste hun til København, «hvor hun inngikk nytt ekteskap med livlægen [[Henrik Møinichen]]».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 74.</ref> | ||
Et portrett av Anna Pelt er bevart, og beskrives slik av Aas: «Anna Pelts bilde er bevart. Det er tatt i seinere år og viser et blekt ansikt med fine trekk. Som 21-årig brud må hun ha vært ganske vakker, og det var sikkert et staselig par som stod foran alteret.»<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 74.</ref> | Et portrett av Anna Pelt er bevart, og beskrives slik av Aas: «Anna Pelts bilde er bevart. Det er tatt i seinere år og viser et blekt ansikt med fine trekk. Som 21-årig brud må hun ha vært ganske vakker, og det var sikkert et staselig par som stod foran alteret.»<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 74.</ref> | ||
== Ekteskap == | == Ekteskap == | ||
Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til | Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til de forente Nederlandene etter tolv års tjeneste i den venetianske marinen. En borgerlig vielse hadde funnet sted to dager tidligere. Sjølve bryllupet stod ifølge Aas i hjemmet til Susanna van Gansepoel på Prinsengracht, en av de tre store kanalene i det såkalte «kanalbeltet» («de Grachtengordel»).<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 75. Aas støtter seg på P. B. Mylius, ''Cort Sivertsøn Adelers mærkværdige Liv og Levnets Beskrivelse'', København 1740.</ref> Det var 120 fornemme gjester tilstede, deriblant «en Del Medlemmer af de hollandske Herrestater».<ref>Huitfeldt-Kaas, [http://runeberg.org/dbl/1/0100.html «Adeler, Cort Sivertsen»], side 86.</ref> med unntak av Aas har Adelers biografer fattet liten interesse for sjøoffiserens nye hustru, i tråd med tidligere tiders labre interesse for kvinnene: De fleste nøyer seg med å nevne hennes navn, og at hun var datter av en rik kjøpmann, mens artikkelen i ''Nieuw Nederlandsch Biografisch Woordenboek'' bare opplyser at Adeler giftet seg «met een hollandsche vrouw».<ref>Blok, «Koert Adelaer». Se også Johnsen og Huitfeldt-Kaas.</ref> | ||
Adeler ser ut til å ha funnet seg til rette i sin nye svigerfamilie, «hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.»<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 77.</ref> Paret flyttet i 1663 til Christianshavn ved København, da Adeler var blitt generaladmiral i Oldenborgmonarkiet. | Adeler ser ut til å ha funnet seg til rette i sin nye svigerfamilie, «hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.»<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 77.</ref> Paret flyttet i 1663 til Christianshavn ved København, da Adeler var blitt generaladmiral i Oldenborgmonarkiet. Forbindelsene til familien Pelt kom ham til gode da han i juni 1666 skulle få forsynt den dansk-norske flåten med artikler som «tauverk, tjære, spiker, nagler, linolje og andre alminnelige skipsartikler. Utstyret ble sendt med hollandske koffardiskip til Danmark».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 130.</ref> | ||
== Enkestand == | == Enkestand == | ||
{{Opprydding}} | |||
Anna Pelt ble enke da Cort Adeler døde 5. november 1675. Han hadde før sin død solgt det betydelige godset sitt til broren sin, [[Niels Adeler]], men Anna Pelt fikk kjøpt dette av ham etter ektemannens død.<ref>Rian, ''Bratsberg på 1600-tallet'', side 130.</ref> Under bisettelsen av Adeler førte Niels Juel Anna Pelt, noe Aas peker på som underlig, siden Juel og Adeler «var kjent som motstandere».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 116.</ref> Pelt ble boende på Christianshavn fram til sin død i 1692, og styrte Gimsøy-godset herfra gjennom «en fullmektig og hans tjenere».<ref>Rian, ''Bratsberg på 1600-tallet'', side 121</ref> | Anna Pelt ble enke da Cort Adeler døde 5. november 1675. Han hadde før sin død solgt det betydelige godset sitt til broren sin, [[Niels Adeler]], men Anna Pelt fikk kjøpt dette av ham etter ektemannens død.<ref>Rian, ''Bratsberg på 1600-tallet'', side 130.</ref> Under bisettelsen av Adeler førte Niels Juel Anna Pelt, noe Aas peker på som underlig, siden Juel og Adeler «var kjent som motstandere».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 116.</ref> Pelt ble boende på Christianshavn fram til sin død i 1692, og styrte Gimsøy-godset herfra gjennom «en fullmektig og hans tjenere».<ref>Rian, ''Bratsberg på 1600-tallet'', side 121</ref> | ||
Linje 37: | Linje 35: | ||
* Johnsen, side 87: «A. efterlot sig ved sin død 2 sønner; den ældste Sivert A. (1647-83) var dansk schoutbynacht og siden 1672 kommandant paa Dansborg i Ostindien, den yngste, Fredrik Christian A. (1668-1726), arvet farens godser, Bratsberg og Gjemsø kloster i Norge, som han hadde kjøpt av Jørgen Bjelke, erhvervet selv det gamle danske slot Dragsholm, som han kaldte Adelersborg, og beklædte flere høie embeder i Danmark. Hans efterkommere i mands- og kvindelinje lever endnu i Danmark i adelig stand.» | * Johnsen, side 87: «A. efterlot sig ved sin død 2 sønner; den ældste Sivert A. (1647-83) var dansk schoutbynacht og siden 1672 kommandant paa Dansborg i Ostindien, den yngste, Fredrik Christian A. (1668-1726), arvet farens godser, Bratsberg og Gjemsø kloster i Norge, som han hadde kjøpt av Jørgen Bjelke, erhvervet selv det gamle danske slot Dragsholm, som han kaldte Adelersborg, og beklædte flere høie embeder i Danmark. Hans efterkommere i mands- og kvindelinje lever endnu i Danmark i adelig stand.» | ||
* Fredrik Christian Adelers sønn Fredrik Adeler (1700-1766) og Fredrik Georg Adeler (1736-1810) ble begge stiftamtmenn. S. H. Finne-Grønn opplyser at Fredrik Georgs sønn «Anton Beatus, 1767-1843, var slegtens sidste mand i Norge; ved forlik gik allerede i 1818 Gimsø kloster med tilliggende jordegods over til den danske gren av slegten, den Adelersborg'ske linje.» («Fredrik Georg Adeler», NBL1, s. 89) | * Fredrik Christian Adelers sønn Fredrik Adeler (1700-1766) og Fredrik Georg Adeler (1736-1810) ble begge stiftamtmenn. S. H. Finne-Grønn opplyser at Fredrik Georgs sønn «Anton Beatus, 1767-1843, var slegtens sidste mand i Norge; ved forlik gik allerede i 1818 Gimsø kloster med tilliggende jordegods over til den danske gren av slegten, den Adelersborg'ske linje.» («Fredrik Georg Adeler», NBL1, s. 89) | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Linje 49: | Linje 46: | ||
* Rian, Øystein. ''Bratsberg på 1600-tallet. stat og samfunn i symbiose og konflikt''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. | * Rian, Øystein. ''Bratsberg på 1600-tallet. stat og samfunn i symbiose og konflikt''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. | ||
* Rian, Øystein. [http://snl.no/.nbl_biografi/Cort_Adeler/utdypning «Cort Adeler»] i ''Norsk Biografisk Leksikon'' 2. | * Rian, Øystein. [http://snl.no/.nbl_biografi/Cort_Adeler/utdypning «Cort Adeler»] i ''Norsk Biografisk Leksikon'' 2. | ||
* Wesling, Paulus Justus Determeyer: ''Stam-boom der Peltten (Amsterdam 1755); lenke:'' [https://books.google.no/books?id=PX1cAAAAcAAJ&pg=PA2&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=3#v=onepage&q&f=false] | |||
* Aas, Lars. [http://www.nb.no/nbsok/nb/a57b91af044a03f2d4d4cb31f18d56c7?index=0#0 ''Cort Adeler. Den norske sjøhelt'']. Høvik bokhandel, Høvik, 1943. | * Aas, Lars. [http://www.nb.no/nbsok/nb/a57b91af044a03f2d4d4cb31f18d56c7?index=0#0 ''Cort Adeler. Den norske sjøhelt'']. Høvik bokhandel, Høvik, 1943. | ||
* [http://nl.wikipedia.org/wiki/Vlooienburg «Vlooienburg» på nederlandsk Wikipedia]. | * [http://nl.wikipedia.org/wiki/Vlooienburg «Vlooienburg» på nederlandsk Wikipedia]. | ||
{{DEFAULTSORT:PELT, ANNA}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Nederland]] | [[Kategori:Nederland]] | ||
[[Kategori:Porsgrunn kommune]] | [[Kategori:Porsgrunn kommune]] | ||
[[Kategori:Brevik]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1640]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1692]] | |||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{bm}} |