28 932
redigeringer
mellomlagrer - første bolk begynner å anta en fornuftig form
(mellomlagrer) |
(mellomlagrer - første bolk begynner å anta en fornuftig form) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
På farssida hørte Anna Pelt til en rik kjøpmannsfamilie med røtter i Antwerpen. Oldefaren Abraham Pelt hadde bedrevet sukkerraffinering i Antwerpen på slutten av 1500-tallet. Farfaren Hans Pelt (født 1567) ankom Amsterdam fra Hamburg i 1596,<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 204.</ref> og giftet seg 30. november dette året med Susanna Vogels.<ref>Vedlegg med to slektstavler over familien Pelt i Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 273-274.</ref> Det er naturlig å tenke seg at han hadde reist til Hamburg i kjølvannet av den spanske erobringa av Antwerpen i 1585, og at han var en av de mange protestantiske kjøpmennene som forlot Antwerpen nettopp da. Mange av de flamske protestantene var lutheranere, og familien Pelt ser ut til å ha sognet til denne retningen på 1600-tallet. | På farssida hørte Anna Pelt til en rik kjøpmannsfamilie med røtter i Antwerpen. Oldefaren Abraham Pelt hadde bedrevet sukkerraffinering i Antwerpen på slutten av 1500-tallet. Farfaren Hans Pelt (født 1567) ankom Amsterdam fra Hamburg i 1596,<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 204.</ref> og giftet seg 30. november dette året med Susanna Vogels.<ref>Vedlegg med to slektstavler over familien Pelt i Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 273-274.</ref> Det er naturlig å tenke seg at han hadde reist til Hamburg i kjølvannet av den spanske erobringa av Antwerpen i 1585, og at han var en av de mange protestantiske kjøpmennene som forlot Antwerpen nettopp da. Mange av de flamske protestantene var lutheranere, og familien Pelt ser ut til å ha sognet til denne retningen på 1600-tallet. | ||
I 1611 kjøpte Hans Pelt «enkele percelen in de Nes op de hoek van het Rokin om aldaar een suikerbakkerijj te vestigen».<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 204.</ref> Hans Pelt og Susanna Vogels fikk mange barn, deriblant tre sønner som også var viktige i sukkernæringa i Amsterdam på 1600-tallet, nemlig Abraham, Annas far Arnout og Hans den yngre. De tre brødrene giftet seg med tre søstre: Abraham tok 25. oktober 1625 ut lysning med Helena van Gansepoel, mens Arnout og Hans den yngre tok ut lysning samme dag, den 21. juli 1633,<ref>SAA, arkivnr. 5001, inventarnr. 670 (Huwelijksinteekening van de Puy, 09/1624 - 09/1627).</ref> med henholdsvis Annas mor Susanna van Gansepoel og Anna van Gansepoel.<ref>Stadsarchief Amsterdam (SAA), arkivnr. 5001 (Burgerlijke Stand: doop-, trouw- en begraafboeken van Amsterdam (retroacta van de Burgerlijke Stand)), inventarnr. 673 (Huwelijksinteekening van de Puy, 04/1633 - 01/1635). Poelwijk henviser til de samme oppføringene i de borgerlige lysningsregistrene, men omtaler dem feilaktig som «vielser».</ref> Anna Pelt kan godt tenkes å ha vært oppkalt etter tanta si. | I 1611 kjøpte Hans Pelt «enkele percelen in de Nes op de hoek van het Rokin om aldaar een suikerbakkerijj te vestigen».<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 204.</ref> Hans Pelt og Susanna Vogels fikk mange barn, deriblant tre sønner som også var viktige i sukkernæringa i Amsterdam på 1600-tallet, nemlig Abraham, Annas far Arnout og Hans den yngre. De tre brødrene giftet seg med tre søstre: Abraham tok 25. oktober 1625 ut lysning med Helena van Gansepoel, mens Arnout og Hans den yngre tok ut lysning samme dag, den 21. juli 1633,<ref>SAA, arkivnr. 5001, inventarnr. 670 (Huwelijksinteekening van de Puy, 09/1624 - 09/1627).</ref> med henholdsvis Annas mor Susanna van Gansepoel og Anna van Gansepoel.<ref>Stadsarchief Amsterdam (SAA), arkivnr. 5001 (Burgerlijke Stand: doop-, trouw- en begraafboeken van Amsterdam (retroacta van de Burgerlijke Stand)), inventarnr. 673 (Huwelijksinteekening van de Puy, 04/1633 - 01/1635). Poelwijk henviser på side 205-206 i ''"In dienste vant suyckerenbacken."'' til de samme oppføringene i de borgerlige lysningsregistrene, men omtaler dem feilaktig som «vielser».</ref> Anna Pelt kan godt tenkes å ha vært oppkalt etter tanta si. | ||
Lars Aas nevner i sin biografi om Cort Adeler fra 1943 at den danske forfatteren og legen Ole Bork traff Adeler i Nederland, og at han «omtaler i sine dagbøker et større sukkerraffineringsanlegg som familien Pelt eide.»<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 73.</ref> | Arnout og broren Hans (den yngre) overtok et sukkerraffineri etter faren, muligens etter dennes død, og brødrene hadde en felles konto i «de Amsterdamse wisselbank» i perioden 1641-1652.<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 110, inkludert note 115. Arnout døde i 1651, men Poelwijk opplyser likevel at kontoen sto i begge brødrenes navn til 1652.</ref> Raffineriet lå i de Nes, ei gate i strøket Vlooienburg, i jødestrøket i Amsterdam.<ref>[http://nl.wikipedia.org/wiki/Vlooienburg «Vlooienburg» på nederlandsk Wikipedia]. Strøket er i dag sanert.</ref> Lars Aas nevner i sin biografi om Cort Adeler fra 1943 at den danske forfatteren og legen Ole Bork traff Cort Adeler i Nederland, og at han «omtaler i sine dagbøker et større sukkerraffineringsanlegg som familien Pelt eide.»<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 73.</ref> Arnout Pelt døde i 1651, mens broren Abraham Pelt døde i 1673.<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 177.</ref> | ||
Susanna van Gansepoel og søstrene hennes var døtre av Paulus van Gansepoel og Maria de Reinalme. Familien van Gansepoel stammet fra de sørlige Nederlandene, i likhet med familien Pelt,<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', note 24 på side 206.</ref> og Aas opplyser at familien hadde «flyktet fra spansk Nederland til Holland for sin religions skyld».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 73. Aas sier imidlertid ingenting om at det samme gjaldt familien Pelt.</ref> Da ektemannen hennes døde i 1651, ble Susanna medeier av sukkerraffineriet.<ref>Poelwijk, ''"In dienste vant suyckerenbacken."'', side 110.</ref> | |||
Anna hadde minst to søsken. Broren Arnold Pelt skal ifølge Aas ha ledet familieforretninge i sukkerraffineriet, og «kom siden til å stå i regelmessig forbindelse med sin framstående svoger i Danmark», altså Cort Adeler. Søstera Marie var allerede gift da Anna giftet seg, men ble enke i førtiårsalderen. Da reiste hun til København, «hvor hun inngikk nytt ekteskap med livlægen Henrik Møinichen».<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 74.</ref> | |||
Et portrett av Anna Pelt er bevart, og beskrives slik av Aas: «Anna Pelts bilde er bevart. Det er tatt i seinere år og viser et blekt ansikt med fine trekk. Som 21-årig brud må hun ha vært ganske vakker, og det var sikkert et staselig par som stod foran alteret.»<ref>Aas, ''Cort Adeler'', side 74.</ref> | |||
== Ekteskap == | == Ekteskap == | ||
Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til Nederland etter tolv års tjeneste i den venetianske marinen. | Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til Nederland etter tolv års tjeneste i den venetianske marinen. | ||
* Aas, side 73: «Anna Pelts mor, Susanna van Gansepoel, var i live og deltok i datterens og Cort Adelers bryllupsfestligheter.» | |||
* Aas, side 75: «I juni 1662 bebuder Ole Bork at «Curt Adelborst om kort tid skal feire sitt bryllup». Selv synes Bork ikke å ha vært med i dette. Mylius kan fortelle at vielsen foregikk i den gamle Lutherske kirke i Amsterdam og at 120 fornemme personer bivånte hans bryllup som stod på «Printzen-Gracht» (Prinsegraft), hvor Susanna van Gansepoel bodde. Den borgerlige vielse fant sted den 23de juli, og to dager seinere fulgte den kirkelige høytidelighet.» | * Aas, side 75: «I juni 1662 bebuder Ole Bork at «Curt Adelborst om kort tid skal feire sitt bryllup». Selv synes Bork ikke å ha vært med i dette. Mylius kan fortelle at vielsen foregikk i den gamle Lutherske kirke i Amsterdam og at 120 fornemme personer bivånte hans bryllup som stod på «Printzen-Gracht» (Prinsegraft), hvor Susanna van Gansepoel bodde. Den borgerlige vielse fant sted den 23de juli, og to dager seinere fulgte den kirkelige høytidelighet.» | ||
* Aas, side 77: Cort Adeler «... synes å ha befunnet seg vel i Pelt-familiens krets, hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.» | * Aas, side 77: Cort Adeler «... synes å ha befunnet seg vel i Pelt-familiens krets, hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.» | ||