Anna Pelt

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Anna Pelt, født 3. januar 1640 i Amsterdam, død 27. januar 1692 i København (?), var Cort Adelers kone. Hun var datter av kjøpmann Arnout (eller Arnoult) Pelt og Susanna van Gansepoel, og hørte således til to betydningsfulle kjøpmannsfamilier i Amsterdam.

Familiebakgrunn

På farssida hørte Anna Pelt til en rik kjøpmannsfamilie med røtter i Antwerpen. Oldefaren Abraham Pelt hadde bedrevet sukkerraffinering i Antwerpen på slutten av 1500-tallet. Farfaren Hans Pelt (født 1567) ankom Amsterdam fra Hamburg i 1596, og giftet seg 30. november dette året med Susanna Vogels. Det er naturlig å tenke seg at han hadde reist til Hamburg i kjølvannet av den spanske erobringa av Antwerpen i 1585, og at han var en av de mange protestantiske kjøpmennene som forlot Antwerpen nettopp da. Mange av de flamske protestantene var lutheranere, og familien Pelt ser ut til å ha sognet til denne retningen på 1600-tallet.

I 1611 kjøpte Hans Pelt «enkele percelen in de Nes op de hoek van het Rokin om aldaar een suikerbakkerijj te vestigen». Hans Pelt og Susanna Vogels fikk mange barn, deriblant tre sønner som også var viktige i sukkernæringa i Amsterdam på 1600-tallet, nemlig Abraham, Annas far Arnout og Hans den yngre. De tre brødrene giftet seg med tre søstre: Abraham tok 25. oktober 1625 ut lysning med Helena van Gansepoel, mens Arnout og Hans den yngre tok ut lysning samme dag, den 21. juli 1633, med henholdsvis Annas mor Susanna van Gansepoel og Anna van Gansepoel. Anna Pelt kan godt tenkes å ha vært oppkalt etter tanta si.

Arnout og broren Hans (den yngre) overtok et sukkerraffineri etter faren, muligens etter dennes død, og brødrene hadde en felles konto i «de Amsterdamse wisselbank» i perioden 1641-1652. Raffineriet lå i de Nes, ei gate i strøket Vlooienburg, i jødestrøket i Amsterdam. Lars Aas nevner i sin biografi om Cort Adeler fra 1943 at den danske forfatteren og legen Ole Bork traff Cort Adeler i Nederland, og at han «omtaler i sine dagbøker et større sukkerraffineringsanlegg som familien Pelt eide.» Arnout Pelt døde i 1651, mens broren Abraham Pelt døde i 1673.

Susanna van Gansepoel og søstrene hennes var døtre av Paulus van Gansepoel og Maria de Reinalme. Familien van Gansepoel stammet fra de sørlige Nederlandene, i likhet med familien Pelt, og Aas opplyser at familien hadde «flyktet fra spansk Nederland til Holland for sin religions skyld». Da ektemannen hennes døde i 1651, ble Susanna medeier av sukkerraffineriet.

Anna hadde minst to søsken. Broren Arnold Pelt skal ifølge Aas ha ledet familieforretninge i sukkerraffineriet, og «kom siden til å stå i regelmessig forbindelse med sin framstående svoger i Danmark», altså Cort Adeler. Søstera Marie var allerede gift da Anna giftet seg, men ble enke i førtiårsalderen. Da reiste hun til København, «hvor hun inngikk nytt ekteskap med livlægen Henrik Møinichen».

Et portrett av Anna Pelt er bevart, og beskrives slik av Aas: «Anna Pelts bilde er bevart. Det er tatt i seinere år og viser et blekt ansikt med fine trekk. Som 21-årig brud må hun ha vært ganske vakker, og det var sikkert et staselig par som stod foran alteret.»

Ekteskap

Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til Nederland etter tolv års tjeneste i den venetianske marinen.

• Aas, side 73: «Anna Pelts mor, Susanna van Gansepoel, var i live og deltok i datterens og Cort Adelers bryllupsfestligheter.»
• Aas, side 75: «I juni 1662 bebuder Ole Bork at «Curt Adelborst om kort tid skal feire sitt bryllup». Selv synes Bork ikke å ha vært med i dette. Mylius kan fortelle at vielsen foregikk i den gamle Lutherske kirke i Amsterdam og at 120 fornemme personer bivånte hans bryllup som stod på «Printzen-Gracht» (Prinsegraft), hvor Susanna van Gansepoel bodde. Den borgerlige vielse fant sted den 23de juli, og to dager seinere fulgte den kirkelige høytidelighet.»
• Aas, side 77: Cort Adeler «... synes å ha befunnet seg vel i Pelt-familiens krets, hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.»
• Aas, side 99: «I sitt privatliv innrettet han [Adeler] seg sikkert meget etter tidens hollandske skikk og bruk. Hans hustru var jo hollandsk, og han vedble å stå i forbindelse med familien i Amsterdam.»
• Aas, side 130: «Takket være sin forbindelse med huset Pelt klarte også Cort Adeler å dekke andre av den dansk-norske flåtes viktigste forsyningsbehov. Det gjaldt især tauverk, tjære, spiker, nagler, linolje og andre alminnelige skipsartikler. Utstyret ble sendt med hollandske koffardiskip til Danmark i begynnelsen av juni [1666].»
• Johnsen, side 85: «I 1662 indgik Curt egteskap med Anna Pelt, datter av en rik kjøbmand i Amsterdam.»
• H. J. Huitfeldt-Kaas, DBL, s. 86: Cort Adeler inngikk «i Juli 1662 et nyt Ægteskab, denne Gang med Anna Pelt, en Datter af en afdød rig Kjøbmand i Amsterdam. Ved Brylluppet vare mange fornemme Mænd til Stede, hvoriblandt en Del Medlemmer af de hollandske Herrestater.»
• NNBW, «Adelaer»: «In 1663 naar Holland gekomen, misschien ter wille van zijn huwelijk met een hollandsche vrouw, nam hij een aanbod van koning Frederik III van Denemarken aan en werd deensch admiraal-generaal ...»

Enkestand

Cort Adeler døde 5. november 1675. Han hadde før sin død solgt det betydelige godset sitt til broren sin, Niels Adeler, men Anna Pelt fikk kjøpt dette tilbake etter ektemannens død.

Anna Pelt døde i 1692, 52 år gammel.

• Aas, side 116: «Hvis de to menn var kjent som motstandere, synes det underlig at nettopp Niels Juel førte Cort Adelers enke under den høytidelige bisettelse ...»
• Johnsen, side 87: «A. efterlot sig ved sin død 2 sønner; den ældste Sivert A. (1647-83) var dansk schoutbynacht og siden 1672 kommandant paa Dansborg i Ostindien, den yngste, Fredrik Christian A. (1668-1726), arvet farens godser, Bratsberg og Gjemsø kloster i Norge, som han hadde kjøpt av Jørgen Bjelke, erhvervet selv det gamle danske slot Dragsholm, som han kaldte Adelersborg, og beklædte flere høie embeder i Danmark. Hans efterkommere i mands- og kvindelinje lever endnu i Danmark i adelig stand.»
• Fredrik Christian Adelers sønn Fredrik Adeler (1700-1766) og Fredrik Georg Adeler (1736-1810) ble begge stiftamtmenn. S. H. Finne-Grønn opplyser at Fredrik Georgs sønn «Anton Beatus, 1767-1843, var slegtens sidste mand i Norge; ved forlik gik allerede i 1818 Gimsø kloster med tilliggende jordegods over til den danske gren av slegten, den Adelersborg'ske linje.» («Fredrik Georg Adeler», NBL1, s. 89)

Kilder

• Huitfeldt-Kaas, H. J.«Adeler, Cort Sivertsen» i Dansk biografisk Lexikon, I. Bind. Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn), København, 1887.
• Johnsen, Oscar Albert. «Cort Adeler» i Norsk Biografisk Leksikon 1, bind 1. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania, 1923.
• Poelwijk, Arjan H. "In dienste vant suyckerenbacken." De Amsterdamse suikernijverheid en haar ondernemers, 1580-1630. Verloren, Hilversum, 2003.
• Rian, Øystein. «Cort Adeler» i Norsk Biografisk Leksikon 2.
• Aas, Lars. Cort Adeler. Den norske sjøhelt. Høvik bokhandel, Høvik, 1943.
• «Vlooienburg» på nederlandsk Wikipedia.