Anna Pelt

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Anna Pelt, født 3. januar 1640 i Amsterdam, død 27. januar 1692 i København (?), var Cort Adelers kone. Hun var datter av kjøpmann Arnoult (el. Arnout) Pelt og Susanna van Gansepoel, og hørte således til to betydningsfulle kjøpmannsfamilier i Amsterdam.

Bakgrunn

Arnout Pelt var sønn av Hans Pelt og Susanna Vogels, gift 1596. Faren, Anna Pelts farfar, var sønn av Abraham Pelt og Catharina de Bock.

Lars Aas nevner i sin biografi om Cort Adeler fra 1943 at den danske forfatteren og legen Ole Bork traff Adeler i Nederland, og at han «omtaler i sine dagbøker et større sukkerraffineringsanlegg som familien Pelt eide.»

Arnout Pelt tok den 21. juli 1633 ut lysning før ekteskap med Susanna van Gansepoel.

• Aas, side 73-74: «Anna Pelts mor, Susanna van Gansepoel, var i live og deltok i datterens og Cort Adelers bryllupsfestligheter. Hun oppgis å ha tilhørt en adelig familie som under Filip II flyktet fra spansk Nederland til Holland for sin religions skyld. Selv hørte hun ved sitt ekteskap til det | solide, hollandske handelsborgerskap.»

Kjernefamilien

• Aas, side 74: «Hennes sønn [Annas søster], Arnold Pelt, var forretningens leder og kom siden til å stå i regelmessig forbindelse med sin framstående svoger i Danmark.»
• Aas, side 74: «Anna Pelt hadde også en eldre, gift søster, Marie. Som enke i 40-års alderen kom hun seinere til København, hvor hun inngikk nytt ekteskap med livlægen Henrik Møinichen.»

Anna

• Aas, side 74: «Anna Pelts bilde er bevart.» (Her er jeg på utkikk etter bildet!)

Ekteskap

Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til Nederland etter tolv års tjeneste i den venetianske marinen. Faren hennes var død på dette tidspunktet.

• Aas, side 75: «I juni 1662 bebuder Ole Bork at «Curt Adelborst om kort tid skal feire sitt bryllup». Selv synes Bork ikke å ha vært med i dette. Mylius kan fortelle at vielsen foregikk i den gamle Lutherske kirke i Amsterdam og at 120 fornemme personer bivånte hans bryllup som stod på «Printzen-Gracht» (Prinsegraft), hvor Susanna van Gansepoel bodde. Den borgerlige vielse fant sted den 23de juli, og to dager seinere fulgte den kirkelige høytidelighet.»
• Aas, side 77: Cort Adeler «... synes å ha befunnet seg vel i Pelt-familiens krets, hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.»
• Aas, side 99: «I sitt privatliv innrettet han [Adeler] seg sikkert meget etter tidens hollandske skikk og bruk. Hans hustru var jo hollandsk, og han vedble å stå i forbindelse med familien i Amsterdam.»
• Aas, side 130: «Takket være sin forbindelse med huset Pelt klarte også Cort Adeler å dekke andre av den dansk-norske flåtes viktigste forsyningsbehov. Det gjaldt især tauverk, tjære, spiker, nagler, linolje og andre alminnelige skipsartikler. Utstyret ble sendt med hollandske koffardiskip til Danmark i begynnelsen av juni [1666].»
• Johnsen, side 85: «I 1662 indgik Curt egteskap med Anna Pelt, datter av en rik kjøbmand i Amsterdam.»
• NNBW, «Adelaer»: «In 1663 naar Holland gekomen, misschien ter wille van zijn huwelijk met een hollandsche vrouw, nam hij een aanbod van koning Frederik III van Denemarken aan en werd deensch admiraal-generaal ...»

Enkestand

Cort Adeler døde 5. november 1675. Han hadde før sin død solgt det betydelige godset sitt til broren sin, Niels Adeler, men Anna Pelt fikk kjøpt dette tilbake etter ektemannens død.

Anna Pelt døde i 1692, 52 år gammel.

• Aas, side 116: «Hvis de to menn var kjent som motstandere, synes det underlig at nettopp Niels Juel førte Cort Adelers enke under den høytidelige bisettelse ...»
• Johnsen, side 87: «A. efterlot sig ved sin død 2 sønner; den ældste Sivert A. (1647-83) var dansk schoutbynacht og siden 1672 kommandant paa Dansborg i Ostindien, den yngste, Fredrik Christian A. (1668-1726), arvet farens godser, Bratsberg og Gjemsø kloster i Norge, som han hadde kjøpt av Jørgen Bjelke, erhvervet selv det gamle danske slot Dragsholm, som han kaldte Adelersborg, og beklædte flere høie embeder i Danmark. Hans efterkommere i mands- og kvindelinje lever endnu i Danmark i adelig stand.»
• Fredrik Christian Adelers sønn Fredrik Adeler (1700-1766) og Fredrik Georg Adeler (1736-1810) ble begge stiftamtmenn. S. H. Finne-Grønn opplyser at Fredrik Georgs sønn «Anton Beatus, 1767-1843, var slegtens sidste mand i Norge; ved forlik gik allerede i 1818 Gimsø kloster med tilliggende jordegods over til den danske gren av slegten, den Adelersborg'ske linje.» («Fredrik Georg Adeler», NBL1, s. 89)

Kilder

• Johnsen, Oscar Albert. «Cort Adeler» i Norsk Biografisk Leksikon 1, bind 1. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania, 1923.
• Poelwijk, A. H. "In dienste vant suyckerenbacken." De Amsterdamse suikernijverheid en haar ondernemers, 1580-1630. Verloren, Hilversum, 2003.
• Rian, Øystein. «Cort Adeler» i Norsk Biografisk Leksikon 2.
• Aas, Lars. Cort Adeler. Den norske sjøhelt. Høvik bokhandel, Høvik, 1943.

Denne siden er en spire. Du kan hjelpe den til å vokse seg stor og sterk! Denne sida er ei spire. Du kan hjelpe henne til å vekse seg stor og sterk!