Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Anne Jensdotter Sletto (1867–1946) (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:49
, 22. mai 2023korr. ref
(fornoter, lenker) |
(korr. ref) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Anne i si tid == | ==Anne i si tid == | ||
Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930 <ref>Almhjell/Øyrehagen Sunde, s. 15.</ref> | Anne Jensdotter Sletto høyrde til dei småe i samfunnet. Ho var tenestjente i ei eller annan form all si tid. Ei blant mange. Av folketellingane mot slutten av 19. hundreåret er talet på gruppa som hadde personleg tenesteyting som leveveg 95 000 i 1890 og 112 000 i 1900. Med visse atterhald var kring 7-8% av innbyggjarane i Norge tenarar heilt fram til kring 1930.<ref>Almhjell/Øyrehagen Sunde, s. 15.</ref> | ||
Anne si tid var ei tid for masse-emigrasjon til Amerika, ei tid for industrialisering og teknologisk utvikling som førde til det store hamskiftet i norsk landbruk. Hennar tid var også tida for unionsoppløysinga med Sverige, og kvinners kamp for utdanning, almen stemmerett for kvinner og betre arbeidstilhøve for arbeidsfolk. Ho kunne sjøl gå og stemme etter sigeren i 1913, som ga alle kvinner i Norge stemmerett. | Anne si tid var ei tid for masse-emigrasjon til Amerika, ei tid for industrialisering og teknologisk utvikling som førde til det store hamskiftet i norsk landbruk. Hennar tid var også tida for unionsoppløysinga med Sverige, og kvinners kamp for utdanning, almen stemmerett for kvinner og betre arbeidstilhøve for arbeidsfolk. Ho kunne sjøl gå og stemme etter sigeren i 1913, som ga alle kvinner i Norge stemmerett. | ||
| Linje 78: | Linje 78: | ||
Indersten (leigebuaren) Anne Jensdotter Sletto «har intet føderaad eller pension ikke eie hus har lidt formue». | Indersten (leigebuaren) Anne Jensdotter Sletto «har intet føderaad eller pension ikke eie hus har lidt formue». | ||
20 dagar etter folketellinga fødte Anne ei jente. Ho vart ført inn til dåp som «Jenny Bertine Andersdatter Sletto, født 20/1-91, døpt 22/2-91, «Uægte» datter av «Pige Husmandsdtr. fra Hols Præstegjæld i Hallingdal, Anne Jensdtr. Sletto f. 1867, der oppgav som Barnefader sin Forlovede Anders Johannesen Elverhøi f. 1872. Tjenestedreng i og af Vestre Akers Prstgl. – Begge tjente i Vestre Aker» <ref>Anne-Grethe Syvertsen, leiar | 20 dagar etter folketellinga fødte Anne ei jente. Ho vart ført inn til dåp som «Jenny Bertine Andersdatter Sletto, født 20/1-91, døpt 22/2-91, «Uægte» datter av «Pige Husmandsdtr. fra Hols Præstegjæld i Hallingdal, Anne Jensdtr. Sletto f. 1867, der oppgav som Barnefader sin Forlovede Anders Johannesen Elverhøi f. 1872. Tjenestedreng i og af Vestre Akers Prstgl. – Begge tjente i Vestre Aker».<ref>Anne-Grethe Syvertsen, leiar Slekt og Data Sande, 2018.</ref> | ||
«Lidt formue», står det. Det var vel heller uvanleg at ei tenestjente sit med formue, men heller ikkje dette finst det nokon forklaring på, så langt. | «Lidt formue», står det. Det var vel heller uvanleg at ei tenestjente sit med formue, men heller ikkje dette finst det nokon forklaring på, så langt. | ||