Skribenter
15 705
redigeringer
m (layoutsmåtteri) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Edvard Anton Carlsen.jpg |Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet som varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 }}'''[[Anton Edvard Carlsen]]''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA). | <onlyinclude>{{thumb høyre|Edvard Anton Carlsen.jpg |Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet som varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 }}'''[[Anton Edvard Carlsen]]''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Gamvik]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA). | ||
Han døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]]. | |||
Carlsen gikk sin læretid i [[ | Carlsen gikk sin læretid i [[Vadsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Før han kom til Harstad drev han en omflattende tilværelse rundt om i Nord-Norge, håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på fler bygg i Harstad kan man noe av hans kunst | ||
I Harstad begynte han først hos [[Harstad Mek. Verksted]](HMV) som smed, var i [[1906]] med på å stifte [[Harstad Jern- og Metallarbeiderforening]], og var senere formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret.<br /></onlyinclude> | |||
== Politikeren og fagforeningsmannen == | == Politikeren og fagforeningsmannen == | ||
<onlyinclude>Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.</onlyinclude> | <onlyinclude>Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.</onlyinclude> | ||
I [[1913]] startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i [[Fjordgata 1]], som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i [[1920]] og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen. (Disse hadde også jobbet på HMV). | |||
Carlsen var sammen med [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Sjøvegan]] i [[Salangen]] til Harstad. | Carlsen var sammen med [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Sjøvegan]] i [[Salangen]] til Harstad. |