Anton Edvard Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
m (layoutsmåtteri)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Edvard Anton Carlsen.jpg |Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet som varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 }}'''[[Anton Edvard Carlsen]]''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA). Døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]].
<onlyinclude>{{thumb høyre|Edvard Anton Carlsen.jpg |Smed Anton Edvard Carlsen var en lokalpolitiker i Harstad, blant annet som varaordfører under fire ordførere mellom 1910 og 1919 }}'''[[Anton Edvard Carlsen]]''', født [[30. oktober]] [[1864]] i [[Gamvik]] i [[Tana]], var smed, verkstedeier og lokalpolitiker i [[Harstad]] for Arbeiderpartiet (DNA).
Han døde i Harstad [[31. januar]] [[1942]].


Carlsen gikk sin læretid i [[Tromsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Han var formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret.<br /></onlyinclude>  
Carlsen gikk sin læretid i [[Vadsø]] og avla håndverksbrev i Harstad [[1904]]. Før han kom til Harstad drev han en omflattende tilværelse rundt om i Nord-Norge, håndverkere gjerne gjorde på den tiden for å perfeksjonere seg i yrket. Blant annet var han i England og lærte kunstsmedfaget, og på fler bygg i Harstad kan man noe av hans kunst
 
I Harstad begynte han først hos [[Harstad Mek. Verksted]](HMV) som smed, var i [[1906]] med på å stifte [[Harstad Jern- og Metallarbeiderforening]], og var senere formann i [[Harstad Håndverkerforening]] i flere år og en årrekke medlem av bystyret og formannskapet samt formann i havnestyret.<br /></onlyinclude>  


== Politikeren og fagforeningsmannen ==
== Politikeren og fagforeningsmannen ==
<onlyinclude>Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for  [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.</onlyinclude>
<onlyinclude>Mellom [[1910]] og [[1918]] var han varaordfører for  [[Th. Smith Sunde]], [[Erland Frisvold]], [[Eystein Kvam]] og [[Hans Simonsen-Sparboe]]. I 1921 tok han overgang til Norges socialdemokratiske arbeiderparti, og representerte dette partiet i Harstad bystyre, til de igjen sluttet seg til DNA i 1927.</onlyinclude>


Carlsen var med å starte [[Harstad Jern- og Metallarbeiderforening]] i [[1906]] mens han jobbet på HMV (forløperen for [[Kaarbøs Mek. Verksted]].). I [[1913]] startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i [[Fjordgata 1]], som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i [[1920]] og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen. (Disse hadde også jobbet på  HMV).
I [[1913]] startet han eget mekanisk verksted, først og fremst for montasje av småmotorer. I den forbindelse kjøpte han et bakeri i [[Fjordgata 1]], som han bygde om til verksted med en stor smie i bakgården. Bedriften gikk konkurs i [[1920]] og ble etter hvert overtatt av firma Haukebø og Pettersen. (Disse hadde også jobbet på  HMV).


Carlsen var sammen med [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Sjøvegan]] i [[Salangen]] til Harstad.
Carlsen var sammen med [[Hans Simonsen-Sparboe]] initiativtaker for å skaffe byen en arbeideravis. Dette ordnet seg i [[1917]] ved at bladet [[Folkeviljen]] ble flyttet fra [[Sjøvegan]] i [[Salangen]] til Harstad.
Skribenter
15 705

redigeringer