Arkivverket

Riksarkivet ved Sognsvann i Oslo

Arkivverket er en statlig etat bestående av Riksarkivet, åtte statsarkiver og Samisk arkiv. Etatsleder er Riksarkivaren, som leder både Riksarkivet og hele Arkivverket. Pr. 2009 er Ivar Fonnes riksarkivar. Det er omkring 190 ansatte.

Oppgaver og hjemmelsgrunnlag

Etaten ble opprettet i 1904, i henhold til Instruks for Riksarkivaren der dette embetet ble pålagt tilsynsplikt overfor statsarkivene i tillegg til den direkte bestyrelsen av Riksarkivet. Etatens virksomhet er i dag hjemlet i Arkivloven, som trådte i kraft 1. januar 1999 og avløste instruksen fra 1904.

Arkivverkets hovedoppgaver er:

• å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter
• å gjøre materialet tilgjengelig for bruk
• å føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
• å bidra til at private arkiver blir tatt vare på

Tilsammen har Arkivverket omkring 198 000 hyllemeter med arkivmateriale som strekker seg tilbake til tiden før år 1000 (diplomfragmenter).

Arkivverket er ansvarlig for Digitalarkivet, som er Riksarkivets og statsarkivenes felles portal til edb-registrert arkivmateriale.

Samvirke med den lokalhistoriske bevegelsen

Arkivverket har siden tidlig på 1900-tallet hatt et nært forhold til den organiserte lokalhistoriske bevegelsen. Det gjelder spesielt et systematisk samarbeid om registrering av kilder i statsarkivene. Initiativet ble tatt i 1916 da Komitéen for lokalhistorisk forskning, på initiativ av Edvard Bull d.e., lyktes i å få de fleste amtene med på å gi bevilgninger til dette formålet. Fra 1921 ble koordineringen av dette overtatt av Landslaget for bygde- og byhistorie, og virksomheten fortsatte til ut i 1980-åra. Kortregistrene over skifteprokoller, pantebøker og tingbøker på statsarkivenes lesesaler er et resultat av dette samarbeidet.

Flere riksarkivarer og statsarkivarer har engasjert seg på en markant måte i den lokalhistoriske bevegelsen og i by- og bygdehistorisk forskning. Som eksempler kan nevnes stiftsarkivar i Bergen Just Bing, som stod sentralt i den tidlige organiseringen av historielagene på Vestlandet, stiftsarkivar i Trondhjem og senere riksarkivar Kristian K. Koren, som var første formann i Trondhjems Historiske Forening. Flere statsarkivarer har skrevet bygdebøker, så som Anders Todal, Anders Frøholm, Alf Kiil, Harald Hals, Kjell Bråstad og Hans Eyvind Næss. Det samme gjelder en lang rekke andre arkivarer i Arkivverket. Alf Kiils håndbok Arkivkunnskap. Statsarkiva var utgitt av Landslaget for bygde- og byhistorie som nummer 3 i organisasjonens skriftserie.

Arkivverket har hatt fast representasjon i styret for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) siden institituttet ble opprett i 1955. Fra 1978 til 2000 hadde NLI lokaler i Riksarkivbygningen på Kringsjå i Oslo. NLI har også hatt et nært faglig samarbeid med Riksarkivet, blant annet i forbindelse med NLIs utgivelser av kildepublikasjoner som Skattematrikkelen 1647 og Norske kongebrev.

Samarbeidsavtalen mellom Riksarkivaren og DIS-Norge om kirkebokregistrering fra 2001 kan sees i samme perspektiv av samvirke mellom Arkivverket, slekts- og lokalhistorie. Likeledes Digitalarkivet, som tar i mot kilderegistreringer og transkripsjoner fra for eksempel historielag og lokalhistorisk engasjerte enkeltpersoner.

Kilder og litteratur

• Bjørkvik, Halvard: «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, Universitetsforlaget 1970 (Skrifter frå Landslaget for bygde- og byhistorie nr. 4).
• Arkivverkets hjemmeside, se eksterne lenker nedenfor.

Eksterne lenker

• Arkivverkets hjemmeside
• Arkivloven