Asbjørn Øverås

Asbjørn Øverås (født 4. april 1896 i Eresfjord, død 13. oktober 1966 i Trondheim) var rektor med doktorgrad i litteraturhistorie.

Han var sønn av lærerne Henning Øverås (1852–1927) og Serine f. Hagen (1862–1946). Hans første lærerjobb var ved framhaldsskolen i Eresfjord vinteren 1914–15. Etter eksamen artium i 1917 reiste han med stipend, var journalist, lærer og studerte jus, et studium han avbrøt etter ett år i 1921. Samme år ble han gift med sanglærer Olaug Hektoen (1898–1991).

Fra 1921 til 1923 var han lærer ved Gjøvik høyere skole. Han ble så ansatt som styrer (rektor) ved det nye Orkdal landsgymnas. Her ansatte han blant annet to personer fra Gjøvik-tida, adjunkt Tore Linge og sin elev Birger Halvorsen. Med diverse nye stipender tok Øverås dessuten mag.art.-graden i 1929, med avhandlinga Den eldste busetnaden i Eirisfjord–Vistdal og Nesset, og dr.philos.-graden i 1937 med avhandlinga I Bjørnsons fote-far. Faderen og En glad Gut.

Øverås satt som rektor ved Trondheim katedralskole fra 1938 til 1966, unntatt krigsårene 1942 til 1945 som han tilbrakte i «forvising til Stavanger». Han hadde også avbrekk fra stillingen seinere. Øverås var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1937, redaktør for Norsk Pedagogisk tidsskrift fra 1941 til 1945 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er gravlagt på Domkirkegården i Trondheim.

Kilder og litteratur