Trondheim katedralskole
Trondheim katedralskole (latin Schola Cathedralis Nidorisiensis) ble sannsynligvis grunnlagt omkring 1152, i forbindelse med at kardinal Nicolaus Brakespear opphøyde Nidaros til erkesete. Den er først nevnt i kilder mellom 1211 og 1217, blant annet i forbindelse med at Håkon IV Håkonsson ble tatt ut av skolen og hylla som konge i 1217. I likhet med de andre katedralskolene blir den ofte omtalt som «Katta». Den drives i dag som en offentlig videregående skole.
Historie
Det første skolebygget lå på vestsida av Nidarosdomen, og ble ødelagt av brann i 1328 eller 1432. Skolen flytta da inn i det som nå heter Thomas Angells kapell i domkirken. I middelalderen ble skolen finansiert av en egen godssamling. Ved reformasjonen fikk den tildelt en del av Elgeseter klosters eiendommer i Gudbrandsdalen. Skolen fikk også halvparten av tienden fra Nordmøre og Romsdal, samt at den rådde over flere legater.
I reformasjonsåret 1537 ble det tatt i bruk en ny skolebygning som lå ved domkirkemuren, på sørsida av dagens Bispegata. Også denne ble ødelagt av brann, og den ble gjenreist flere ganger. Siste gang var i 1709, og den bygningen sto til 1783 da den var forfallen og ikke lenger kunne brukes.
Det opprinnelige formålet var å utdanne unge gutter med tanke på prestestudier, og også etter reformasjonen var dette grunntanken. Etter hvert ble dette utvida, slik at man så får seg flere akademiske veier etter katedralskolen. Fra 1717 til 1727 drev Thomas von Westen Seminarium scholasticum i skolens lokaler.
Fra 1783 til 1787 holdt skolen til i Prinsens gate 22b, som ble kjent under navnet Interimskolen.
Den eldste av de nåværende bygningene ligger mot Munkegata og ble tatt i bruk i 1787. Den er i nyklassisistisk stil, og ble tegna av Caspar Frederik Harsdorff og finansiert av Thomas Angells Stiftelser. I festsalen i andre etasje er det to marmorrelieffer av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen. Skolen har også bygninger fra 1925 og 1938 mot Tinghusgata tegna av Carl J. More, og en fløy fra 1962 der dagens hovedinngang mot Erling Skakkes gate ligger, tegna av Knut Bergersen. Hovedbygningen fra 1787, som ble vedtaksfreda i 1983, eies av Stiftelsen Trondheim Katedralskole, mens de andre bygningene ble overtatt av Sør-Trøndelag fylke i 1964.
I 1809 ble fagkretsen utvida, og hørerne ble erstatta av overlærere og adjunkter. I 1869 ble skolen delt i to, en middelskole og et gymnas, og det ble også oppretta reallinje. Fram til opprettelsen 1811 måtte elevene avlegge examen artium ved Københavns Universitet, og etter 1811 ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Først i 1884 begynte man å avlegge artium ved skolen. På det tidspunktet slet skolen økonomisk, og departementet trua med å legge ned reallinja. Bystyret gikk fra 1884 inn med midler for å opprettholde tilbudet, men dette skjedde fra år til år. Først i 1891 ble det bestemt at dette skulle være en fast budsjettpost. I 1917 ble det innført fri undervisning for byens ungdom i gymnasklassene.
Trondheim katedralskole var formelt en ren gutteskole helt til 1912. Første kvinnelige artianer der var Alette Aagaard Hansen, som ble dimittert i 1884, men jenter ble bare unntaksvis opptatt på skolen.
Rektorer
Lista over rektorer er ufullstendig fram til en tid etter reformasjonen.
- Serkver Sigurdsson, nevnt 1340.
- Andreas, nevnt 1522.
- Kjeld Hanssøn Gås, nevnt 1559.
- Peder Olufssøn Soop, 1580–1597.
- Anfinn Olufssøn Soop, 1597–1603.
- Peder Anderssøn, 1603–1604.
- Mogens Pederssøn, 1604–1605.
- Elias Olufssøn Soop, 1605–1610.
- Nils Svendssøn Vandrup, 1610–1614.
- Jon Olufssøn, 1614.
- Mikel Mogenssøn Hasselius, 1614–1618.
- Hans Søfrenssøn, 1618–1627.
- Andres Klaussønn Holbek, 1627–1652.
- Søfren Hanssøn, 1652–1658.
- Nils Skytte, 1658–1667.
- Simon Hof, 1667–1693.
- Anders Borch, 1693–1709.
- Nils Krog, 1710–1729.
- Hans Skanke, 1729–1734.
- Benjamin Dass, 1734–1751.
- Gerhard Schøning, 1751–1756.
- Søren Peter Kleist, 1765–1781.
- Laurits Smith, 1781–1785.
- Peder Loftt, 1785–1789.
- Søren Seerup Monrad, 1789–1798.
- Johan Frederik Holst, 1798–1806.
- Engelbreth Boye, 1806–1833.
- Otto Thott Fritzner, 1833–1834.
- Frederik Moltke Bugge, 1834–1851.
- Carl Arnoldus Müller, 1851–1874.
- Hans Henrik Petersen, 1874–1902.
- Knut Henrik Lossius, 1902–1915.
- Hans Jenssen Johanssen, 1915–1925.
- Axel Sommerfelt, 1925–1931.
- Johan Bjørge, 1931–1938.
- Asbjørn Øverås, 1938–1942.
- Hans Henie, 1942.
- Torbjørn Baustad, 1966–1981.
- Kristofer Grendahl, 1971–1991.
- Gunnar Paulsen, 1991.
- Anne Lise Drege, 1991–2012.
- Hilde Hov, 2012–.
Lærere
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.
| Navn | Periode | Merknader |
|---|---|---|
| Johan Marius Hartmann | 1905– | |
| Fredrik Riis Krogh | 1880 | |
| Henrik Henriksen | 1936-1950. | Ble senere rektor i Haugesund og i Oslo. |
| Leif Skarkerud | 1939–1953 | |
| Olaus Michael Schmidt | 1806– | Senere høyesterettsassessor og statsråd. |
Elever
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der.
En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i 1902 kom de første jentene inn.
| Navn | Avgangsår | Beskrivelse |
|---|---|---|
| Nikolai Astrup | 1887 | Kunstmaler |
| Jon Bing | 1963 | Jurist og forfatter |
| Arvid Brodersen | 1923 | Sosiolog |
| Hans Parelius Brown | 1767 | Lagmann |
| Tore Braadlie | 1943 | Sivilingeniør |
| Carl Gustav Fleischer | 1902 | Offiser |
| Francis Hagerup | 1870 | Statsminister, diplomat |
| Håkon IV Håkonsson | 1217 | Konge |
| Henrik Jakob Jelstrup | 1893 | Embetsmann |
| Hilmar Meincke Krohg | 1794 | Eidsvollsmann |
| Ole Landmark | 1906 | Arkitekt |
| Ole Andreas Lindeman | 1788 | Musiker |
| Martin Linge | 1917 | Offiser |
| Knut Løfsnes | 1938 | Jurist |
| Carl Arnoldus Müller | 1837 | Rektor |
| Ulrik Wilhelm Møller | 1811 | Skolemann |
| Jonas Danielsen Ramus | 1665 | Prest |
| Ferdinand Roll | 1847 | Politiker, dommer |
| Hans Rosing | 1645 | Biskop |
| Evald Rygh | 1858 | Statsråd |
| Lorentz Wittrup Schønheyder | 1825 | Prest |
| Ove Sørensen Schjelderup | 1692 | Amtmann |
| Johannes Smemo | 1919 | Biskop i Kristiansand og i Oslo. |
| Alf Axelssøn Sommerfelt | 1911 | Professor |
| Helga Stene | 1923 | Lektor |
| Erling Viksjø | 1930 | Arkitekt |
Litteratur
- Trondheim katedralskole i Store norske leksikon.
- Trondheim katedralskole på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.