Asbjørn Sunde
Asbjørn Edvin Sunde (født 1909 i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag, død 1985 i Oslo) var sentral i NKP før og under andre verdenskrig, og leder for sabotasjeorganisasjonen Osvald-gruppa.
Han var sønn av skomaker og fisker Anton Sunde (1876–1943) og Emma f. Sørensen (1881–1920). Sunde giftet seg i 1931 med Astrid Kristine Nilsen (1912-83), datter av fyrbøter Peter Severin Nilsen (1879–1943) og Anne Mathilde Fredriksen (1883–1949).
Under den spanske borgerkrig meldte han seg som frivillig, og han fikk der opplæring i sabotasje og partisanvirksomhet og var ambulansesjåfør ved et frontavsnitt. Etter å ha kommet tilbake til Norge ble han høsten 1938 leder for Wollweber-organisasjonen. Han mistet kontakt med ledelsen i Moskva etter arrestasjonen av Wollweber i mai 1940, men sørget for å holde organisasjonen i gang. Gruppa var i den første fasen av krigen passiv på grunn av den tysk-sovjetiske ikkeangrepspakten. Den 20. juli 1941 begynte gruppa igjen med sabotasjeaksjoner. Den fikk navnet Osvald-gruppa etter et av Sundes mange dekknavn, Osvald. Et annet navn han ofte brukte var Knut Pettersen.
Sunde var kjent som en dyktig og dristig sabotør, og 2A, Milorg og SOE henvendte seg flere ganger til ham for å løse spesielt vanskelige oppdrag. Han jobbet fra mars til september 1942 tett sammen med lederen av 2As politigruppe, Asbjørn Bryhn. Høsten 1942 ble han NKPs sabotasjeleder. I februar 1944 oppsto en splittelse mellom Peder Furubotn og Sunde, da Furubotn krevde at Osvald-gruppa skulle underlegges partiledelsen. I juni samme år fikk Sunde ordre fra Moskva om å avvikle organisasjonen, noe han gjorde.
Etter sprengningen av Statspolitiets hovedkvarter den 21. august 1942 ble det utlovet en belønning på kr 50 000 for opplysninger om Sunde. Etter sprengningen av Oslo Arbeidskontor den 20. april 1943 ble han han alvorlig såret da en molotovcocktail knuste under ham, men han skjøt seg gjennom de tyske sperringene. Han mottok etter krigen ingen utmerkelser for sin innsats, ikke engang deltakermedaljen. Dette var det vanlige for medlemmer av den kommunistiske motstandsbevegelsen, og skyldtes det politiske klimaet i den kalde krigen. I 1954 ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for Sovjetunionen, og i en rettssak med tydelige politiske undertoner ble han dømt til åtte års fengsel.
Sunde skrev om sine krigsopplevelser i boka Menn i mørket, som ble utgitt i 1947. Den har likhetstrekk med flere andre bøker som ble utgitt i åra rett etter krigen, som Max Manus' bøker. Den er skrevet i stor grad etter hukommelsen - man måtte skrive ned minst mulig mens krigen pågikk - i en direkte og personlig stil. Boka starter med opplevelsene i Spania, og fortsetter med oppbygginga av en motstandsorganisasjon og sabotasjearbeidet. Man får vite mye om det følelsesmessige ved motstandsarbeidet - frykt, sinne, savn og sorg trer tydelig fram i beretninga.
Asbjørn Sunde er gravlagt på Østre gravlund i Oslo sammen med sin kone.
Litteratur
- Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Asbjørn Sunde» i Norsk biografisk leksikon
- Asbjørn Sunde i folketelling 1910 for Vikna herred fra Digitalarkivet