Osvald-gruppa

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Wollweber-organisasjonen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Minneplakett i Østbanehallen ved Oslo S for Osvald-gruppas falne under krigen. Plaketten er nå flytta til det nye monumentet «Knus nazismen» utafor Østbanestasjonen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Osvald-gruppa, opprinnelig Wollweber-organisasjonen, var en sabotasjeorganisasjon som var aktiv fra 1941 til 1944. Den var underlagt den sovjetiske etterretningstjenesten NKVD, og het opprinnelig Organisasjon mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen. Gestapo brukte navnet Wollweber-organisasjonen om gruppa, etter det internasjonale nettverket den var tilknyttet. Det mest brukte navnet kommer fra dekknavnet Osvald, som ble brukt av lederen Asbjørn Sunde i begynnelsen av krigen. Gruppa var i perioden den var aktiv den dominerende sabotasjeorganisasjonen i Norge, med omkring 110 gjennomførte aksjoner. Milorg, hvis grupper var tilknyttet det britiske SOE, var i perioden fram til 1944 tilbakeholden med sabotasjeaksjoner.

Aktivitet før krigsutbruddet

Et spesielt trekk ved gruppa var at den ble grunnlagt allerede i 1935, flere år før krigen brøt ut, som en kommunistisk kamporganisasjon. Den ble stiftet parallelt i flere land høsten 1935 med sabotasje mot fascistiske staters skipsfart som hovedmål. Den første lederen, som ble utpekt av NKVD, var tyskeren Ernst Wollweber.

I Norge ble Martin Hjelmen leder, inntil Asbjørn Sunde tok over i 1938. Det ble bygget opp grupper i Oslo, Bergen og Narvik. Man kjenner til 23 sabotasjeaksjoner som ble utført i 1937 og 1938, hvorav én involverte et skip som seilte fra Norge: «Claus Böge» seilte fra Oslo havn og sank i Nordsjøen den 19. mars 1938.

I 1939 undertegnet Tyskland og Sovjetunionen en ikke-angrepspakt. Dermed stilnet aktiviteten, men det var en del aktivitet bak fronten i Nord-Finland. Da Tyskland invadert landene hvor organisasjonen var aktiv ble den rullet opp i alle land unntatt Norge. Etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 ble gruppa igjen aktiv.

Aksjoner under okkupasjonen

Mjøndalenaksjonen 7. oktober 1943.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Den første aksjonen fant sted 20. juli 1941, da et Wehrmacht-tog ble sprengt på Nyland stasjon. Blant andre kjente aksjoner finner man:

Den første aksjonen, på stasjonene i Oslo, var ment å skulle skape forstyrrelse i forbindelse med statsakten på Akershus, da Quisling ble ministerpresident. Egentlig skulle bombene plasseres om bord på tog som frakta medlemmer av Hirden til Oslo, men det viste seg at de reiste i grupper der alle kjente hverandre. Selv med falske hirduniformer ble det derfor umulig å komme seg inn på togene. Bombene ble derfor plassert i avgangshallene. Dette medførte en stor fare for at sivile ble offer for bombene. Ettersom det var brannbomber og ikke høyeksplosiver ble skadene på mennesker begrensa, men det var åpenbart en farlig framgangsmåte. For store sivile lidelser ville kunne føre til at motstandsbevegelsen ble stempla som en fiende av den norske befolkninga. Militært hadde aksjonen svært liten direkte verdi, men indirekte var den et viktig budskap om at hjemmefronten kunne utføre slike aksjoner. At to viktige bygninger i Oslo ble satt i brann førte også til at det var umulig for pressen å tyste ned aksjonen; tidligere nålestikk mot okkupasjonsmakt og Nasjonal Samling hadde blitt tysta ned i den nazi-kontrollerte pressen.

Mannskap

Det var i 1941 omkring tretti sabotører, og i 1944 seksti til sytti mann. Statspolitiet og Gestapo gjorde store innhogg i rekkene i løpet av årene gruppa var aktiv. Asbjørn Sunde var leder fra 1938, mens nestlederne var Alf Kristiansen i 1941 og 1942, og Gunnar Arnfeldt Knudsen i 1943 og 1944.

Hovedkvarterer

Hovedkvarteret lå i Oslo fra grunnleggelsen i 1936 til man i 1942 måtte flytte til et sted i fjellområdet mellom Rukkedalen og Torpo. På senvinteren 1943 måtte man flytte videre, og gruppa hadde deretter hovedkvarter en rekke steder på Østlandet.

Samarbeid

Selv om den kommunistiske motstandsbevegelsen var organisert separat fra andre motstandsgrupper var det til tider samarbeid. Noen av de viktigste samarbeidspartnerne for Osvald-gruppa var:

I begynnelsen ble gruppa finansiert av givere knytta til Milorg-miljøet og av NKP. Etter hvert tørka begge finansieringskilder opp, og Osvald-gruppa gjennomførte sju bankran for å finansiere sabotasjeaksjoner.

Samarbeidet med NKP var spesielt tett i perioden oktober 1942 til februar 1944. Asbjørn Sunde var da både leder av Osvald-gruppa og NKPs sabotasjeleder. Han lånte også ut vaktmannskaper til NKPs sentralforlegning. Dette samarbeidet ble avsluttet da NKPs leder Peder Furubotn krevde at Sunde skulle underlegge seg partiets ledelse.

Oppløsning

I månedsskiftet mai/juni 1944 ble hovedkvarteret til Osvaldgruppa på Sollia i Hov i Land raidet av tyskerne. Dette førte til at organisasjonen gikk i oppløsning, og NKVD beordret nedleggelse. Pelle-gruppa tok etter dette over som den mest aktive kommunistiske sabotasjeorganisasjonen i Oslo-området.

Falne fra Osvald-gruppa

Lista er basert på oversikten over falne i Asbjørn Sundes bok Menn i mørket, der det er trykt bilder av tjue falne, samt fra minneplaketten over gruppas falne på Østbanestasjonen. Opplysningene er ellers henta fra Våre falne.

Flere av de falne i lista hadde også tilknytning til Milorg; for eksempel var Leif Olsen Aasen i Milorgtjeneste da han ble skutt.

Navn Dekknavn Født Død Fødested Dødssted Merknader Bilde
Abrahamsen, Osvald 1896-04-26 1942-10-27 Oslo Tyskland Død av lungebetennelse i konsentrasjonsleiren Oranienburg.
Amlie, Ivar Vestli 1914-06-18 1944-05-30 Oppland, Vestre Toten Oppland, Vestre Toten Skutt på Eina under razzia.
Andresen, Kristian Jule Wille Mikkelsen 1911-04-23 1944-09-05 Oppland, Gjøvik Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Bruun, Johan Petter Edgar / Trond 1913-08-06 1944-03-02 Vestfold, Larvik Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Bråthen, Finn Brede 1923-12-01 1944-09-05 Buskerud, Modum Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Braaten, Harald Emil 1898-07-26 1945-01-05 Vestfold, Holmestrand Tyskland Døde av tuberkulose i tukthuset i Brandenburg.
Eriksen, Finn Tor 1908-03-08 1943-02 Oslo Oslo Såra november 1942, døde på Ullevål sykehus februar 1943. Bror av Håkon Eriksen (13).
Eriksen, Håkon 13 1920-08-03 1942-09-08 Oslo Oslo Skutt på Akershus festning. Bror av Finn Eriksen (Tor).
Hansen, Bjarne 1918-04-14 1942-09-07 Buskerud, Nedre Eiker Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Hansen, Reidar 1921-01-22 1944-09-05 Buskerud, Ringerike Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Hansen, Rigmor Margrete Gerd 1908-11-08 1942-10-29 Oslo Akershus, Bærum. Døde på Grini som følge av tortur. Gift med Sigurd Hansen (Oskar). Rigmor Margrete Hansen 01.jpg
Hansen, Sigurd Peder Oskar 1908-04-08 1942-09-17 Oslo Sør-Trøndelag, Trondheim Skutt i Trondheim. Gift med Rigmor Hansen (Gerd).
Hansen, Åge Torbjørn 1921-12-21 1944-09-06 Oslo Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Hjelmen, Martin 1904-01-24 1944-05-30 Hordaland, Askøy Tyskland Halshogd i tysk fengsel. Martin Hjelmen.jpg
Holtmon, Reidar Lange 1914-09-31 1943-04-26 Oslo Oslo Skutt i Skogveien 8 av Gestapo. Også aktiv i Milorg D13.
Horgen, Bjørn 1915-01-29 1945-01-31 Buskerud, Nedre Eiker Oslo Døde på Ullevål sykehus av sykdom han pådro seg under fangenskap i Tyskland.
Hovde, Erland Moland 1916-02-09 1945-02-10 Buskerud, Modum Oslo Skutt på Akershus festning.
Jacobsen, Carl Johan Karlsen 1907-11-02 1942-09-08 Oslo Oslo Skutt på Trandumskogen.
Jenserud, Georg Johannes 1920-09-20 1944-09-05 Buskerud, Ringerike Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Kristiansen, Alf Dagfinn 1913-01-06 1942-08-07 Buskerud, Drammen Oslo Skutt på Akershus festning.
Kristoffersen, Reidar Didrik 1918-07-24 1942-09-08 Buskerud, Nedre Eiker Oslo Skutt på Trandumskogen.
Moen, Johan Karelius 1920-03-02 1944-09-05 Buskerud, Ringerike Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Nikolaisen, Karl Johan Jens 1918-09-07 1944-03-28 Oppland, Gjøvik Oppland, Vestre Toten Såra på Raufoss, døde av blodtapet.
Nilsen, Frank Hagbarth 1889-12-30 1942-12-10 Hordaland, Bergen Tyskland Døde i fangeleir i Düsseldorf.
Næsmann, Arne Emanuel 1915-11-29 1944-05-27 Oslo Oslo Døde under tortur på Victoria terrasse.
Olsen, Helge 1917-06-27 1944-09-05 Akershus, Nittedal Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Orby, Gunnar Wilhelm 1908-04-24 1944-09 Østfold, Råde Ukjent Forsvant under flukt gjennom Vassfaret september 1944.
Pettersen, Barly Devold Paul 1900-02-18 1944-05-30 Nordland, Lurøy Tyskland Henretta i tysk fengsel.
Røed, Odvar Monsen 1919-05-16 1945-05-01 Buskerud, Modum Finnmark, Karasjok Omkom i mineulykke.
Skaarud, Gjermund Karl Reidulf 1924-08-10 1944-09-05 Oslo Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Stensrud, Per Tore Sigurd 1924-04-30 1944-09-06 Akershus, Sørum Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen.
Sunde, Håkon Marinius Hans 1911-06-09 1944-03-02 Sør-Trøndelag, Trondheim Akershus, Ullensaker Skutt på Trandumskogen. Bror av Asbjørn Sunde.
Torbjørnsen, Alv Johan 1908-04-24 1943-01-08 Oslo Tyskland Døde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
Aasen, Leif Olsen Hagen 1918-02-15 1944-10-15 Akershus, Vestby Akershus, Vestby Skutt på Hvitsten av Gestapo.

Etter krigen

Osvald-veteranene Lars Bottols, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raassum og Harry Sønsterud under avduking av minnesmerket «Knus nazismen» 1. mai 2015. I forgrunnen komitéleder Hans O. Felix.
Foto: Chris Nyborg (2015).

Osvald-gruppa var en sovjetisk parallell til SOEs Noric 1, mer kjent som Kompani Linge. Den var med andre ord en sabotasjegruppe som ble trent, finansiert og tildels kontrollert av en alliert stats etterretningstjeneste. Til tross for likheten mellom de to ble Osvald-gruppas innsats ikke anerkjent av den norske stat etter krigen. Medlemmene fikk ikke Deltakermedaljen. Dette skyldes primært at det allerede under andre verdenskrig ble klart at det måtte komme en form for konflikt mellom øst og vest, og Norge valgte der å følge Storbritannia og USA. Asbjørn Sunde ble i 1954 dømt til åtte års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen.

Først i 2013 ble fem medlemmer av gruppa dekorert med Deltakermedaljen[1]. Disse fem fikk sammen med tre andre også et sølvfat overrakt av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under en seremoni i Statholdergaarden i Oslo. To andre gjenlevende medlemmer skulle også hedres i seremonien, men kunne ikke delta av helseårsaker. Forsvarsministeren omtalte i sin tale Asbjørn Sunde som en krigshelt.

De åtte medlemmene som ble hedra var:

Den 1. mai 2015 ble minnesmerket «Knus nazismen» avduka på Jernbanetorget i Oslo. Monumentet, som har form av ei slegge som knuser et hakekors og er laget av Bjørn Melbye Gulliksen, er reist til minne om Osvald-gruppa og falne NSB-ansatte. Fem veteraner fra Osvald-gruppa var til stede under avdukinga. Tidligere hadde gruppa vært hedra med en minneplakett med navna til de falne inne i Østbanehallen, som ble satt opp i 1995; denne er flytta til det nye monumentet.

Referanser

  1. ↑ Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert, VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04

Litteratur

Eksterne linker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Osvald-gruppa&oldid=1918875»