Askjum (Østre Toten gnr. 138)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Askjum er en matrikkelgard (gnr. 138) i Nordlia i Østre Toten (gnr. 138, bnr. 8). Det udelte Askjum var den klart største eiendommen i Nordli skolekrets, med et totalareal på rundt 1400 mål og ei matrikkelskyld på over 33 mark. Husa på hovedbølet (bnr. 8) ligger på rundt 325 meters høyde, men gamle Askjum strakte seg helt ned til Mjøsa, 200 meter høgdemeter lågere.
Askjum | |
---|---|
Alt. navn: | Askim, Aschim, Askheim |
Først nevnt: | 1520 |
Sted: | Nordlia |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 138 |
Rett før forrige århundreskifte begynte ei omfattende oppstykking, der eieren Anton Alfstad solgte mesteparten av skauen og enga til nyoppretta småbruk. Etter denne hektiske salgsperioden ble det ikke fradelt særlig mer areal fra Askjum på nærmere 100 år. I 1999 ble imidlertid rundt 80 mål av skauen hogd og lagt ut til byggefeltet Askjumlia.
Bruksnummer 1886, 1904, 1950 og 2020.
Gardsnavnet er ifølge Norske Gaardnavne en sammensetning av treslaget ask og heim. På garden er det fruktbar jord, og edellauvtreet ask trives godt der. Askjum (også skrevet Askim etc.) er et vanlig gardsnavn på flatbygdene på Østlandet og finnes blant annet i nabobygdene Vardal, Askjum og Brandbu.
Bruk
Kilder og litteratur
- Breilid, Ludvik Olsen: Askjums historie, Breilid 1941.
- Askim i folketelling 1801 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Askheim i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Askim i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Aschum (Askim) vestre i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Mal:Skattematrikkelen 1647 Oppland, s. 35.