Astrid Løken

Astrid Løken (født 14. april 1911, død 19. januar 2008 i Oslo) var insektforsker og førstekonservator. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsarbeid i etterretningsorganisasjonen XU.

Faksimile fra magasinet "Aktuell" nr. 24/1973: utsnitt av artikkel om Astrid Løken. Foto av Svein Kløvig.

Familie

Astrid Løken var datter av offiser og lektor Halvor Løken (1876–1962) og Anna Tomine, født Steendahl (1872-1962).

Liv og virke

Astrid Løken tok examen artium i 1929 og hovedfag i zoologi ved Universitetet i Oslo i 1941, på en oppgave om humler som hun hadde studert i Gudbrandsdalen. Hun tok i 1973 doktorgrad på en avhandling om humler i Skandinavia, og ble den fremste spesialisten på denne insektgruppa i Norge. Hun identifiserte 29 humlearter.

Da krigen brøt ut ble det svært vanskelige forhold på universitetet, og i 1943 ble undervisninga stengt. Som mange andre studenter og ansatte valgte Løken å gå inn i motstandsarbeidet. Hun ble rekruttert til XU våren 1941, mens hun studerte ved Zoologisk laboratorium. Løken kom inn i ledelsen i XU, og var aktiv der gjennom hele krigen. Hun brukte sitt feltarbeid for å kunne reise noenlunde fritt. Blant annet fikk hun tillatelse til å samle humler på Hardangervidda, et område som var stengt for nordmenn. Under dette arbeidet fotograferte hun bruer, veier og terreng, og dette materialet ble smugla ut til Sverige. På toppen av det hele fikk hun samla materiale til en vitenskapelig publikasjon om humler som kom ut etter krigens slutt.

Etter krigen reiste hun til USA, der hun var ved en forskningsstasjon i Utah i halvannet år. I 1947 vendte hun hjem til Norge, og ble vitenskapelig assistent ved Institutt for biavl ved Norges LandbrukshøgskoleÅs. To år senere ble hun konstituert konservator i entomologi (insektforskning) ved Zoologisk museumUniversitetet i Bergen. I 1948 fikk hun fast stilling der, og i 1973 ble hun førstekonservator. Hun reorganiserte museet etter nyere prinsipper, og hun deltok også feltarbeid og undervisning.

Løken var første kvinne som ble medlem av Norsk entomologisk forening, og hun satt i styret i en årrekke. I 1991 ble hun æresmedlem der.

Hun ble pensjonist i 1979, og flytta da tilbake til Oslo og begynte å jobbe på Zoologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Der drev hun vitenskapelige studier helt til 1990, da hun var 79 år gammel. I løpet av sin karriere skrev hun omkring femti vitenskapelige og et betydelig antall populærvitenskapelige artikler.

Ettermæle

I Aftenposten 29. januar 2008 var det to nekrologer over Astrid Løken, som begge fremhevet både hennes krigsinnsats og hennes virke som insektforsker. I den ene kronikken skrev Gunnar Kværk blant annet:

Hennes innsats i motstandskampen kommer til å bli stående i historiebøkene. Astrid ble vervet til XU rundt årsskiftet 1941/42, som medlem av den krets som grunnla og utviklet organisasjonen. ... Hun var alltid grei og vennlig, men prinsippfast og urokkelig, også i de motsetningsforhold som av og til oppsto mellom ledelsen i London og oss hjemme i Norge. Når noe var vedtatt, stilte hun seg lojalt bak det.

I den andre kronikken fra Aftenposten 29. januar 2008 skrev Lauritz Sømme blant annet:

Astrid Løken døde 19. januar i en alder av 96 år. Med henne har en av de siste lederne av etterretningsorganisasjonen XU fra annen verdenskrig gått bort. Hun vil også bli husket for sine viktige resultater som insektforsker. ... I 1973 disputerte hun for dr. philos. graden med en avhandling om skandinaviske humler. Hennes arbeid var grunnleggende for våre dagers fokus på biologisk mangfold. ... Astrid Løken likte ikke selv å snakke om sin innsats under krigen. Men den vil ikke bli glemt, heller ikke hennes forskningsarbeid.

Astrid Løken er gravlagt i en felles minnelund på Vestre gravlund i Oslo.

I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på Filipstad i Oslo etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.

Litteratur