Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)

Aur øvre
Restaurert stabbur på Aur øvre. Bua er kledd med bord av ubehandlet asp som gir den fine patinaen. Foto: Per Tore Broen (2020).
Sokn:	Vinger
Fylke:	Innlandet (Hedmark)
Kommune:	Kongsvinger
Gnr.:	43
Bnr:	29
Type:	Småbruk (tidligere husmannsplass)

Aur øvre var en opprinnelig en husmannsplass under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere Vinger kommune, og her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fra Nes på Romerike og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på Grønnerudbakken. I årene fram til 1818 fikk ekteparet sju barn.

Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på Svarthus. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 spesiedaler. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.

Olea døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i Brandval.

Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på Aur nedre. Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.

Foto: Per Arne Gransæther (2005).

Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen fra Sagholtet. Han reiste til Amerika etter få år og solgte plassen tilbake til gården den var gått ut fra, og i 1865 og noen år etter sto plassen ubebodd.

Så flyttet Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde i 1856 giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. De fikk ni barn der den yngste var født i 1875. Til å begynne med satt de på Aur som innerster, noe som var tilfelle i tellingsåret 1875. Siden fikk han kontrakt som "Husmand med Jord".

Søren døde i 1879, og før 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aure. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine født i 1868 og Eliot i 1866. Eliot utvandret til Amerika. Hans giftet seg samme året med Olava Gulbrandsdatter født 1868 fra Sætersæter.

Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthe Gunders­datter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten i Sør-Odal. De giftet seg i 1896 og overtok Aur øvre før 1900. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle fem brukte Aur som familienavn.

Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur der som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul.

Navnet Aur

Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.

Beliggenhet: Se Aur nedre.

Kilder og litteratur

• Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Søren Sørensen, Aur i folketelling 1875 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Hans Sørens. Aur, Aur i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Torvald Sørensen, Aur i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
• Torvald Sørensen, Aur (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet