Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Tagger: Visuell redigering Mobilredigering Mobilwebredigering
(korr.)
 
(16 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].   
'''[[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]]''' var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].   


Her finner vi Ole Olsen (1796 – 1857) som den første etter at det omkring 1814 ble to plasser på Aur. Han var fra [[Nes kommune|Nes]] på [[Romerike]] og giftet seg i 1818 med Mari Hansdatter (1787 – 1845), datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud|Grønnerudbakken]]. I årene fram til 1818 fikk ekteparet sju barn.
Første kjente bruker av Aur øvre er Ole Gulbrandsen født 1763 fra Bingen i Brandval. Han og kona Malene Arnesdatter født 1796 på Svinøre i [[Grue kommune|Grue]] hadde før de kom til Aur vært på Hynden i [[Brandval kommune|Brandval]] hvor de fikk sønnene Arne og Kristian i 1791 og 1793. Her på Aur øvre fikk de Olia i 1797 og Gulbrand i 1798. Før 1801 flyttet familien til [[Svarthus under Øiset øvre]] hvor det ble flere barn.  


Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olea Olsdatter (1797 – 1847). Hennes far var Ole Gulbrandsen på [[Svarthus under Øiset øvre|Svarthus]]. I 1846, samme året som han giftet seg med Olea, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.
Den første vi finner på Aur nedre etter at det ble to plasser på Aur omkring 1814, er Ole Olsen (1796 – 1857) født på Årneseie i [[Nes kommune|Nes]] på [[Romerike]]. I 1818 hadde Ole giftet seg med Mari Hansdatter (1787 – 1845) som var datter av husmann Hans Olsen på [[Grønnerudbakken under Grønnerud|Grønnerudbakken]]. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var født på Øiset øvre og de andre her på Aur nedre.  


Olea døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i [[Brandval]].
Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olia Olsdatter (1797 – 1847) som var datter av Ole Gulbrandsen som var første kjente bruker av Aur og født her. I 1846, samme året som Ole og Olia giftet seg, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 [[spesiedaler]]. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.
 
Olia døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i [[Brandval]]. Paret fikk ingen felles barn.


{{thumb|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline|Per Arne Gransæther|2005}}}}
{{thumb|Aur øvre under Øiset øvre jakt Kongsvinger.png|Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre''.'']] Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.{{Byline|Per Arne Gransæther|2005}}}}


Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen fra Sagholtet. Han reiste til Amerika etter få år og solgte plassen tilbake til gården den var gått ut fra, og i 1865 og noen år etter sto plassen ubebodd.  
Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på [[Odals Værk]] i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg i 1854 med Maren Gudmundsen født 1827 på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og  tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 til USA og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund  som familienavn, og her fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.
 
Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. Deres fem første barn var født på Øiset nedre: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Thorvald i 1864. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).
 
Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som [[Innerst|innerster]] sammen med fem av de ni barna. Av husdyr har familien ei ku men ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]].  


Så flyttet Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde i 1856 giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. De fikk ni barn der den yngste var født i 1875. Til å begynne med satt de på Aur som [[Innerst|innerster]], noe som var tilfelle i tellingsåret 1875. Siden fikk han kontrakt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''.
I 1879 dør Søren, og ved tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Eliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter midtre]].


Søren døde i 1879, og før 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aure. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine født i 1868 og Eliot i 1866. Eliot utvandret til Amerika. Hans giftet seg samme året med Olava Gulbrandsdatter født 1868 fra [[Sætersæter midtre (Kongsvinger gnr. 56/18)|Sætersæter]].  
Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gunders­datter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg i 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.


Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthe Gunders­datter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten i Sør-Odal. De giftet seg i 1896 og overtok Aur øvre før 1900. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle fem brukte Aur som familienavn.
Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann, mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.  


Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur der som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul.
Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur her som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul. Stabburet har en gang i tiden blitt tatt ned og tømret opp igjen. Det gjorde de ved å snu laftinga slik at innsiden av stokkene vendte utover. Gjennom mange år hadde salter fra saltebaljene smittet over på understokken. Dette resulterte i at stokken ble gnagd ned av elg, rådyr og sau. Siden ble stabburet kledd med villmarkspanel av ubehandlet asp (osp).
== Navnet Aur ==
==Navnet Aur==
Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.
Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.


'''Beliggenhet''': Se [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre]].
'''Beliggenhet''': Se kart under [[Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)|Aur nedre]].
 
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=286}}
* {{Folketelling|pf01052067004284|Søren Sørensen, Aur|1875|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052733000584|Hans Sørens. Aur, Aur|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058000491|Torvald Sørensen, Aur|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405002808|Torvald Sørensen, Aur (plads)|1910|Vinger herred|}}


==Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=286}}
*Arbeidsdokumente ''"Aur øvre under Øiset øvre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*{{Folketelling|pf01052067004284|Søren Sørensen, Aur|1875|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733000584|Hans Sørens. Aur, Aur|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058000491|Torvald Sørensen, Aur|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405002808|Torvald Sørensen, Aur (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714001662|Torvald Sørensen Aur, Aur|1920|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330394.14&lat=6681203.82&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681203.81804402&markerLon=330394.1383744605&p=Koordinater&sok=Aur Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.248912|N|11.92464|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.23216|N|11.93703|Ø}}
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
{{Bm}}
{{Bm}}

Nåværende revisjon fra 1. aug. 2023 kl. 10:49

Aur øvre
Aur øvre under Øiset øvre stabbur Kongsvinger.jpg
Restaurert stabbur på Aur øvre. Bua er kledd med bord av ubehandlet asp som gir den fine patinaen.
Foto: Per Tore Broen (2020).
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 43
Bnr: 29
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Aur øvre var opprinnelig en husmannsplass under Øiset øvre og senere småbruk i tidligere Vinger kommune.

Første kjente bruker av Aur øvre er Ole Gulbrandsen født 1763 fra Bingen i Brandval. Han og kona Malene Arnesdatter født 1796 på Svinøre i Grue hadde før de kom til Aur vært på Hynden i Brandval hvor de fikk sønnene Arne og Kristian i 1791 og 1793. Her på Aur øvre fikk de Olia i 1797 og Gulbrand i 1798. Før 1801 flyttet familien til Svarthus under Øiset øvre hvor det ble flere barn.

Den første vi finner på Aur nedre etter at det ble to plasser på Aur omkring 1814, er Ole Olsen (1796 – 1857) født på Årneseie i Nes på Romerike. I 1818 hadde Ole giftet seg med Mari Hansdatter (1787 – 1845) som var datter av husmann Hans Olsen på Grønnerudbakken. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var født på Øiset øvre og de andre her på Aur nedre.

Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olia Olsdatter (1797 – 1847) som var datter av Ole Gulbrandsen som var første kjente bruker av Aur og født her. I 1846, samme året som Ole og Olia giftet seg, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 spesiedaler. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.

Olia døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i Brandval. Paret fikk ingen felles barn.

Fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til omkring 2015 brukte Øiset jaktlag Aur som base. Elgen ble slaktet her, grovoppdelt og hengt opp inne i bua. Jaktlaget hvilte i jaktbua på Aur nedre. Bak til venstre skimtes våningshuset som brant ned i 2016.
Foto: Per Arne Gransæther (2005).

Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på Odals Værk i Sør-Odal. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg i 1854 med Maren Gudmundsen født 1827 på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 til USA og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund som familienavn, og her fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.

Ved folketellingen i 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. Deres fem første barn var født på Øiset nedre: Sigvart født i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Thorvald i 1864. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).

Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som innerster sammen med fem av de ni barna. Av husdyr har familien ei ku men ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som husmann med jord.

I 1879 dør Søren, og ved tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Eliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født i 1868 fra Sætersæter midtre.

Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gunders­datter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg i 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født i 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.

Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann, mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.

Våningshuset på Aur brant ned før jul i 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur her som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul. Stabburet har en gang i tiden blitt tatt ned og tømret opp igjen. Det gjorde de ved å snu laftinga slik at innsiden av stokkene vendte utover. Gjennom mange år hadde salter fra saltebaljene smittet over på understokken. Dette resulterte i at stokken ble gnagd ned av elg, rådyr og sau. Siden ble stabburet kledd med villmarkspanel av ubehandlet asp (osp).

Navnet Aur

Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.

Beliggenhet: Se kart under Aur nedre.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.23216° N 11.93703° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Aur_øvre_(Kongsvinger_gnr._43/29)&oldid=1910593»