Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
(Lagt til FT 1920) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Det er mulig at den første Aurplassen lå i det som ble Aur nedre. For det gamle våningshuset som var i bruk helt opp til våre dager, skulle visstnok ha vært det tredje her. | Det er mulig at den første Aurplassen lå i det som ble Aur nedre. For det gamle våningshuset som var i bruk helt opp til våre dager, skulle visstnok ha vært det tredje her. | ||
Han som kom hit omkring 1814 var Gulbrand Henriksen (1787 – 1847). Kona, Katrine Trygsdatter (1780 – 1861), var antagelig også fra Nes på Romerike. Ekteparet fikk fem barn i årene fram til 1819. | Han som kom hit omkring 1814 var Gulbrand Henriksen (1787 – 1847). Kona, Katrine Trygsdatter (1780 – 1861), var antagelig også fra [[Nes kommune|Nes på Romerike]]. Ekteparet fikk fem barn i årene fram til 1819. | ||
Eldste barnet, Henrik Gulbrandsen Aur (1811 – 1886) som hadde ryddet [[Nordlia under Øiset øvre|Nordlia]] og var der i 1843, overtok på Aur nedre i 1847 og fikk husmannskontrakt med eieren Torsten Øiseth. Den årlige avgiften skulle være 2 [[spesiedaler]]. Henrik Aur var også skredder, og mens han reiste omkring på gårdene med sitt håndverk, måtte døtrene for det meste svare arbeidsplikten hos husbonden. | Eldste barnet, Henrik Gulbrandsen Aur (1811 – 1886) som hadde ryddet [[Nordlia under Øiset øvre|Nordlia]] og var der i 1843, overtok på Aur nedre i 1847 og fikk husmannskontrakt med eieren Torsten Øiseth. Den årlige avgiften skulle være 2 [[spesiedaler]]. Henrik Aur var også skredder, og mens han reiste omkring på gårdene med sitt håndverk, måtte døtrene for det meste svare arbeidsplikten hos husbonden. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Anne og Berger fikk seks barn i årene 1864 til 1875, og i 1910 var sønnen Hans Bergersen født 1873 bruker av Aur sammen med sin mor som da var husmannsenke etter at Berger døde året før. Hans var gift med Johanne Jakobsdatter født 1880 fra Sør-Odal og hadde sønnen Bernt født 1907. Familien flyttet etter kort tid til [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]], og broren Julius Bergersen (1864 – 1945) tok over på Aur nedre. Julius var oldebarnet til Gulbrand Henriksen som kom hit omkring 1814. | Anne og Berger fikk seks barn i årene 1864 til 1875, og i 1910 var sønnen Hans Bergersen født 1873 bruker av Aur sammen med sin mor som da var husmannsenke etter at Berger døde året før. Hans var gift med Johanne Jakobsdatter født 1880 fra Sør-Odal og hadde sønnen Bernt født 1907. Familien flyttet etter kort tid til [[Kalmyra øvre under Øiset øvre|Kalmyra øvre]], og broren Julius Bergersen (1864 – 1945) tok over på Aur nedre. Julius var oldebarnet til Gulbrand Henriksen som kom hit omkring 1814. | ||
Julius Bergersen Aur var gift med Milla Martinsdatter (1874 – 1961) fra Svansrud i Sør-Odal. De ble foreldre til jentene Magna Amalie født i 1900, Bodil Marie i 1905 og Harriet Margrete i 1907. Alle tre brukte Aur som familienavn. | Julius Bergersen Aur var gift med Milla Martinsdatter (1874 – 1961) fra Svansrud i Sør-Odal. De ble foreldre til jentene Magna Amalie født i 1900, Bodil Marie i 1905 og Harriet Margrete i 1907. Alle tre brukte Aur som familienavn. Julius er fortsatt husmann på Aur ved folketellingen i 1920. | ||
På eiendommen står i 2020 ei jakthytta satt opp i 1996 sammen med et par mindre hus. Nedenfor jakthytta er det en mengde rydningsrøyser og jorder som skogen er i ferd med å ta tilbake. Våningshuset på Aure nedre lå der hvor dagens jakthytte ligger. | På eiendommen står i 2020 ei jakthytta satt opp i 1996 sammen med et par mindre hus. Nedenfor jakthytta er det en mengde rydningsrøyser og jorder som skogen er i ferd med å ta tilbake. Våningshuset på Aure nedre lå der hvor dagens jakthytte ligger. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
|8 | |8 | ||
|Our | |Our | ||
|1 mark 19 øre | | 1 mark 19 øre | ||
|Ester Gulbrandsen | |Ester Gulbrandsen | ||
|} | |} | ||
== Navnet Aur == | ==Navnet Aur == | ||
Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda. | Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda. | ||
== Kilder og litteratur == | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side'' . Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=284}} | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side'' . Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=284}} | ||
*{{Folketelling bosted land|pf01038039005258|Berger Jansen, Aur|1865|Vinger prestegjeld|}} | *{{Folketelling bosted land|pf01038039005258|Berger Jansen, Aur|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
| Linje 53: | Linje 53: | ||
*{{Folketelling bosted land|pf01037058000484|Berger Jonsen, Aur|1900|Vinger herred|}} | *{{Folketelling bosted land|pf01037058000484|Berger Jonsen, Aur|1900|Vinger herred|}} | ||
*{{Folketelling bosted land|pf01036405002604|Hans Bergersen, Aurund (plads)|1910|Vinger herred|}} | *{{Folketelling bosted land|pf01036405002604|Hans Bergersen, Aurund (plads)|1910|Vinger herred|}} | ||
*{{Folketelling bosted land|pf01073714001721|Julius Bergersen Aur, Aur|1920|Vinger herred|}} | |||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||
Sideversjonen fra 27. jan. 2022 kl. 08:36
| Aur nedre | |
|---|---|
| |
| Noe av den dyrkbare jorda på Aur nedre. Midt i bildet ses ei jakthytte og lenger bak stabburet på Aur øvre. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Alt. navn: | Our |
| Først nevnt: | 1770 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 43 |
| Bnr: | 8 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Aur nedre var en husmannsplass og senere et småbruk i tidligere Vinger kommune. Opprinnelig var det bare en plass under Øiset øvre på Aur, og plassen nevnes for første gang omkring 1770 da Hans Olsen (1724 – 1787) kom hit fra fra Reisplassen. Hans var i sitt første ekteskap gift med Marte Andersdatter som døde i 1763 og fikk seks barn i årene 1749 til 1762. Som enkemann giftet Hans seg i 1764 med Berte Olsdatter (1727 – 1787) fra Svarthus og flyttet til Aur nedre hvor de fikk jentene Anne i 1771 og Rønnaug i 1777 d. s. år.
I 1801 bodde det ingen på Aur, men like etter kom det folk hit og de fleste som innerster. Fra omkring 1814 var det to plasser på Aur, og på begge plassene var husmennene fra Nes på Romerike.
Da Øiset ble solgt og delt i 1831, fikk også de to Aur-plassene hver sin eier. Isak Huvenes på bnr. 3 overtok Aur nedre, mens Peder Skarnes på bnr. 7 ble eier av Aur øvre.
Det er mulig at den første Aurplassen lå i det som ble Aur nedre. For det gamle våningshuset som var i bruk helt opp til våre dager, skulle visstnok ha vært det tredje her.
Han som kom hit omkring 1814 var Gulbrand Henriksen (1787 – 1847). Kona, Katrine Trygsdatter (1780 – 1861), var antagelig også fra Nes på Romerike. Ekteparet fikk fem barn i årene fram til 1819.
Eldste barnet, Henrik Gulbrandsen Aur (1811 – 1886) som hadde ryddet Nordlia og var der i 1843, overtok på Aur nedre i 1847 og fikk husmannskontrakt med eieren Torsten Øiseth. Den årlige avgiften skulle være 2 spesiedaler. Henrik Aur var også skredder, og mens han reiste omkring på gårdene med sitt håndverk, måtte døtrene for det meste svare arbeidsplikten hos husbonden.
Henrik og Marte Amundsdatter født i 1813 hadde giftet seg i 1836, og datteren Anne Henriksdatter (1840 – 1925) som var nest eldst av sju søsken, ble gift med Berger Jansen (1835 – 1909) fra Saraby i Sør-Odal i 1864. Berger Saraby var møller på Odals Værk.
I 1865 og 1875 hadde Henrik Aur og svigersønnen hver sin husholdning på Aur nedre. Ved det første av de to tellingsårene hadde Henrik 1 ku og 2 sauer, mens svigersønnen Berger hadde 1 ku og 3 sauer. Hver av dem sådde ¾ tønne havre og satte 1 tønne poteter. I tillegg hadde Berger sådd ¼ tønne blandkorn.
I 1875 fødde hver av dem 2 kyr og 3 sauer. Mens de i felleskap hadde sådd 1 skjeppe bygg og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.
Anne og Berger fikk seks barn i årene 1864 til 1875, og i 1910 var sønnen Hans Bergersen født 1873 bruker av Aur sammen med sin mor som da var husmannsenke etter at Berger døde året før. Hans var gift med Johanne Jakobsdatter født 1880 fra Sør-Odal og hadde sønnen Bernt født 1907. Familien flyttet etter kort tid til Kalmyra øvre, og broren Julius Bergersen (1864 – 1945) tok over på Aur nedre. Julius var oldebarnet til Gulbrand Henriksen som kom hit omkring 1814.
Julius Bergersen Aur var gift med Milla Martinsdatter (1874 – 1961) fra Svansrud i Sør-Odal. De ble foreldre til jentene Magna Amalie født i 1900, Bodil Marie i 1905 og Harriet Margrete i 1907. Alle tre brukte Aur som familienavn. Julius er fortsatt husmann på Aur ved folketellingen i 1920.
På eiendommen står i 2020 ei jakthytta satt opp i 1996 sammen med et par mindre hus. Nedenfor jakthytta er det en mengde rydningsrøyser og jorder som skogen er i ferd med å ta tilbake. Våningshuset på Aure nedre lå der hvor dagens jakthytte ligger.
| 8 | Our | 1 mark 19 øre | Ester Gulbrandsen |
Aur er ofte brukt om garder som ligger på grusmoer (gamle elvedeltaer). På Vestlandet er det mye brukt om området der elva møter fjorden, øyri. Det passer ikke her, så opphavet må ha med aurhellelag. I barskogen får en i marka en såkalt podsolprofil, en rødaktig jord som kommer av bl.a. jernutfelling og som kan føre til aurhellelag. Aur her, kommer mest sannsynlig av den jernholdige rødaktige jorda.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side . Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Berger Jansen, Aur i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Henrik Gudbrandsen, Aur i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Berger Jans. Aur, Aur i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Berger Jonsen, Aur i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Hans Bergersen, Aurund (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Julius Bergersen Aur, Aur i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet