Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 23. okt. 2020 kl. 08:31 av Per tore (samtale | bidrag) (Per tore flyttet siden Aur nedre under Øiset øvre til Aur nedre (Kongsvinger gnr. 43/8): Markerer at Aur nedre er en selvstendig plass)
Hopp til navigering Hopp til søk
Aur nedre
Aur nedre under Øiset øvre 2020.jpg
Noe av den dyrkbare jorda på Aur nedre. Midt i bildet ses ei jakthytte og lenger bak stabburet på Aur øvre.
Foto: Per Tore iBroen (2020).
Alt. navn: Our
Først nevnt: 1770
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 43
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Aur nedre var en husmannsplass og senere et småbruk i tidligere Vinger kommune. Opprinnelig var det bare en plass under Øiset øvre på Aur, og plassen nevnes for første gang omkring 1770 da Hans Olsen (1724 – 1787) kom hit fra fra Reisplassen. Hans var i sitt første ekteskap gift med Marte Andersdatter som døde i 1763 og fikk seks barn i årene 1749 til 1762. Som enkemann giftet Hans seg i 1764 med Berte Olsdatter (1727 – 1787) og flyttet til Aur nedre hvor de fikk jentene Anne i 1771 og Rønnaug i 1777. Rønnaug døde samme år.

I 1801 bodde det ingen på Aur, men like etter kom det folk hit og de fleste som innerster. Men fra omkring 1814 var det to plasser på Aur, og på begge plassene var mennene fra NesRomerike.

Da Øiset ble solgt og delt i 1831, fikk også de to Aur-plassene hver sin eier. Isak Huvenes på bnr. 3 overtok Aur nedre, mens Peder Skarnes på bnr. 7 ble eier av Aur øvre.

Det er mulig at den første Aurplassen lå i det som ble Aur nedre. For det gamle våningshuset som var i bruk helt opp til våre dager, skulle visstnok ha vært det tredje her.

Han som kom hit omkring 1814 var Gulbrand Henriksen (1787 – 1847). Kona, Katrine Trygsdatter (1780 – 1861), var antagelig også fra Nes på Romerike. Ekteparet fikk fem barn i årene fram til 1819.

I 1847 tok eldste barnet, Henrik Gulbrandsen Aur (1811 – 1886), over plassen og fikk husmannskontrakt med eieren Torsten Øiseth. Den årlige avgiften skulle være 2 spesiedaler. Henrik Aur var også skredder, og mens han reiste omkring på gårdene med sitt håndverk, måtte døtrene for det meste svare arbeidsplikten hos husbonden.

Henrik og kona Marte Amundsdatter født 1813 hadde giftet seg i 1836 og datteren Anne Henriksdatter (1840 – 1925) som var nest eldst av sju søsken, ble gift med Berger Jansen (1835 – 1909) fra Saraby i Sør-Odal i 1864. Berger Saraby var møller på Odals Værk.

I 1865 og 1875 hadde Henrik Aur og svigersønnen hver sin husholdning på Aur nedre. Ved det første av de to tellingsårene hadde Henrik 1 ku og 2 sauer, mens svigersønnen Berger hadde 1 ku og 3 sauer. Hver av dem sådde ¾ tønne havre og satte 1 tønne poteter. I tillegg hadde Berger sådd ¼ tønne blandkorn.

I 1875 fødde hver av dem 2 kyr og 3 sauer. Mens de i felleskap hadde sådd 1 skjeppe bygg og 2 tønner havre og satt 3 tønner poteter.

Anne og Berger fikk seks barn i årene 1864 til 1875, og i 1910 var sønnen Hans Bergersen født 1873 bruker av Aur sammen med sin mor som da var husmannsenke etter at Berger døde året før. Hans var gift med Johanne Jakobsdatter født 1880 fra Sør-Odal og hadde sønnen Bernt født 1907. Familien flyttet etter kort tid til Kalmyra øvre, og broren Julius Bergersen (1864 – 1945) tok over på Aur nedre. Julius var oldebarnet til Gulbrand Henriksen som kom hit omkring 1814.

Julius Bergersen Aur var gift med Milla Martinsdatter (1874 – 1961) fra Svansrud i Sør-Odal. De ble foreldre til jentene Magna Amalie født i 1900, Bodil Marie i 1905 og Harriet Margrete i 1907. Alle tre brukte Aur som familienavn.

På eiendommen står i 2020 ei jakthytta satt opp i 1996 sammen med et par mindre hus. Nedenfor jakthytta er det en mengde rydningsrøyser og jorder som skogen er i ferd med å ta tilbake. Våningshuset på Aure nedre lå der hvor dagens jakthytte ligger.

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Our 1 mark 19 øre Ester Gulbrandsen

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.23214068° N 11.93655024° Ø