Bøverbru stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
Stasjonsbygningen ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. <br /> | Stasjonsbygningen ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. <br /> | ||
Fra starten av hadde stasjonen en ekspedisjonsbygning av samme type som på [[Kraby stasjon|Kraby]] og [[Bilitt stasjon|Bilitt]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030409543 ''NSBs bygningsregistrering''. Utg. Arkitektkontoret 1992]</ref> I 1916 ble ekspedisjonsbygningen vesentlig utvidet med stasjonsmesterbolig, og et tilbygg med større godsrom.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021348015 Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg: ''Gjøvikbanen''] Baneforlaget 2009, side 123 | Fra starten av hadde stasjonen en ekspedisjonsbygning av samme type som på [[Kraby stasjon|Kraby]] og [[Bilitt stasjon|Bilitt]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030409543 ''NSBs bygningsregistrering''. Utg. Arkitektkontoret 1992]</ref> I 1916 ble ekspedisjonsbygningen vesentlig utvidet med stasjonsmesterbolig, og et tilbygg med større godsrom.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021348015 Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg: ''Gjøvikbanen''] Baneforlaget 2009, side 123</ref> Stasjonsbygningen var etter dette på 209 m² i halvannen etasje.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030409543''NSBs bygningsregistrering''], referert tidligere</ref> | ||
På stasjonsområdet var det et vanntårn på 15 kubikkmeter. Vannet som ble pumpet opp fra [[Bøvra (Toten)|Bøvra]] resulterte imidlertid i kalkavsetninger i lokomotivenes dampkjeler, og var derfor dårlig egnet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1905-06_part1_vol-b Statsbudsjettet 1905-1906, Statsjernbanernes drift, side 86]</ref> Vanntårnet ble revet i 1956. | På stasjonsområdet var det et vanntårn på 15 kubikkmeter. Vannet som ble pumpet opp fra [[Bøvra (Toten)|Bøvra]] resulterte imidlertid i kalkavsetninger i lokomotivenes dampkjeler, og var derfor dårlig egnet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1905-06_part1_vol-b Statsbudsjettet 1905-1906, Statsjernbanernes drift, side 86]</ref> Vanntårnet ble revet i 1956. |
Sideversjonen fra 5. mai 2020 kl. 08:23
Bøverbru stasjon på Skreiabanen ble åpnet 28. november 1902. Den lå rundt 4 km fra utgangsstasjonen Reinsvoll, formelt oppgitt til km 3,99.
Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due.
Fra starten av hadde stasjonen en ekspedisjonsbygning av samme type som på Kraby og Bilitt.[1] I 1916 ble ekspedisjonsbygningen vesentlig utvidet med stasjonsmesterbolig, og et tilbygg med større godsrom.[2] Stasjonsbygningen var etter dette på 209 m² i halvannen etasje.[3]
På stasjonsområdet var det et vanntårn på 15 kubikkmeter. Vannet som ble pumpet opp fra Bøvra resulterte imidlertid i kalkavsetninger i lokomotivenes dampkjeler, og var derfor dårlig egnet.[4] Vanntårnet ble revet i 1956.
Postkontoret på Bøverbru lå også på stasjonen i to perioder, først fra 16.juli 1906 til 1.oktober 1918, og deretter fra 1.juli 1926 til 1.juli 1965.[5]
Ekspedisjonen på Bøverbru stasjon ble stengt 1.juli 1982. «Inntektene dekker ikke en gang telefonregningen» het det i en avisreportasje fra stengningen.[6] Det hadde da blitt lastet opp 12 godsvogner på Bøverbru i hele 1981, mot 321 vogner i 1978. Persontrafikk hadde det ikke vært siden 1963.
Skreiabanen stopp for stopp
- Reinsvoll stasjon
- Flaten holdeplass
- Bøverbru stasjon
- Narum holdeplass
- Kolbu stasjon
- Schjøll holdeplass
- Lena stasjon
- Kraby stasjon
- Smeby holdeplass
- Bilitt stasjon
- Vennevoll holdeplass
- Skreia stasjon
Referanser
- ↑ NSBs bygningsregistrering. Utg. Arkitektkontoret 1992
- ↑ Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg: Gjøvikbanen Baneforlaget 2009, side 123
- ↑ NSBs bygningsregistrering, referert tidligere
- ↑ Statsbudsjettet 1905-1906, Statsjernbanernes drift, side 86
- ↑ Norges Postmuseum – poststeder
- ↑ Oppland Arbeiderblad 30.juni 1982
Koordinater: 60.66356108° N 10.67447177° Ø