Bøverbru stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


Stasjonsbygningen ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. <br />
Stasjonsbygningen ble tegnet av [[Paul Armin Due]]. <br />
Fra starten av hadde stasjonen en ekspedisjonsbygning av samme type som på [[Kraby stasjon|Kraby]] og [[Bilitt stasjon|Bilitt]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030409543 ''NSBs bygningsregistrering''. Utg. Arkitektkontoret 1992]</ref> I 1916 ble ekspedisjonsbygningen vesentlig utvidet med stasjonsmesterbolig, og et tilbygg med større godsrom.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021348015 Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg: ''Gjøvikbanen''] Baneforlaget 2009, side 123]</ref> Stasjonsbygningen var etter dette på 209 m² i halvannen etasje.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030409543''NSBs bygningsregistrering''], referert tidligere</ref>
Fra starten av hadde stasjonen en ekspedisjonsbygning av samme type som på [[Kraby stasjon|Kraby]] og [[Bilitt stasjon|Bilitt]].<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030409543 ''NSBs bygningsregistrering''. Utg. Arkitektkontoret 1992]</ref> I 1916 ble ekspedisjonsbygningen vesentlig utvidet med stasjonsmesterbolig, og et tilbygg med større godsrom.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021348015 Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg: ''Gjøvikbanen''] Baneforlaget 2009, side 123</ref> Stasjonsbygningen var etter dette på 209 m² i halvannen etasje.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030409543''NSBs bygningsregistrering''], referert tidligere</ref>


På stasjonsområdet var det et vanntårn på 15 kubikkmeter. Vannet som ble pumpet opp fra [[Bøvra (Toten)|Bøvra]] resulterte imidlertid i kalkavsetninger i lokomotivenes dampkjeler, og var derfor dårlig egnet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1905-06_part1_vol-b Statsbudsjettet 1905-1906, Statsjernbanernes drift, side 86]</ref> Vanntårnet ble revet i 1956.
På stasjonsområdet var det et vanntårn på 15 kubikkmeter. Vannet som ble pumpet opp fra [[Bøvra (Toten)|Bøvra]] resulterte imidlertid i kalkavsetninger i lokomotivenes dampkjeler, og var derfor dårlig egnet.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1905-06_part1_vol-b Statsbudsjettet 1905-1906, Statsjernbanernes drift, side 86]</ref> Vanntårnet ble revet i 1956.

Sideversjonen fra 5. mai 2020 kl. 08:23

Bøverbru stasjonSkreiabanen ble åpnet 28. november 1902. Den lå rundt 4 km fra utgangsstasjonen Reinsvoll, formelt oppgitt til km 3,99.

Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Armin Due.
Fra starten av hadde stasjonen en ekspedisjonsbygning av samme type som på Kraby og Bilitt.[1] I 1916 ble ekspedisjonsbygningen vesentlig utvidet med stasjonsmesterbolig, og et tilbygg med større godsrom.[2] Stasjonsbygningen var etter dette på 209 m² i halvannen etasje.[3]

På stasjonsområdet var det et vanntårn på 15 kubikkmeter. Vannet som ble pumpet opp fra Bøvra resulterte imidlertid i kalkavsetninger i lokomotivenes dampkjeler, og var derfor dårlig egnet.[4] Vanntårnet ble revet i 1956.

Postkontoret på Bøverbru lå også på stasjonen i to perioder, først fra 16.juli 1906 til 1.oktober 1918, og deretter fra 1.juli 1926 til 1.juli 1965.[5]

Ekspedisjonen på Bøverbru stasjon ble stengt 1.juli 1982. «Inntektene dekker ikke en gang telefonregningen» het det i en avisreportasje fra stengningen.[6] Det hadde da blitt lastet opp 12 godsvogner på Bøverbru i hele 1981, mot 321 vogner i 1978. Persontrafikk hadde det ikke vært siden 1963.

Skreiabanen stopp for stopp

Referanser


Koordinater: 60.66356108° N 10.67447177° Ø