Berg (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

m
Justert tekst.
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Berg | bilde = Berg (Skedsmo).jpg | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = 1225 | ryddet...)
 
m (Justert tekst.)
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| utskilt      =
| utskilt      =
| sted          = Matrikkelgard
| sted          = [[Kjeller]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Skedsmo]]
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Akershus fylke]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 25
| gnr          = 25
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 22: Linje 22:
}}
}}


 
'''[[Berg (Skedsmo)|Berg]]''' (gardsnummer 25) er en [[matrikkelgard]] i [[Lillestrøm kommune]]. Navnet kommer av et germansk ord *berga- som betyr høyde, og det passer til gårdens beliggenhet.  
[[Berg (Skedsmo)|Berg]] (gardsnummer 25) er en [[matrikkelgard]] i [[Skedsmo kommune]]. Navnet kommer av et germansk ord *berga- som betyr høyde, og det passer til gårdens beliggenhet.  
 


==Fra gårdshistorien==
==Fra gårdshistorien==
Berg er første gang nevnt (to ganger) i Håkon Håkonsons saga i [[1225]]. [[Håkon IV Håkonsson|Kongen]] overnattet hos Gunnar på Berg. En kan derfor gå ut fra at Gunnar var en rik og mektig mann på dette tidspunktet. Videre nevnes Berg i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1325, 1415 og 1445, i [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene]] i 1577, som [[fullgård]] i bygningsskattmanntallet 1594, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallet i 1629. I [[Leksikon: Kvegskatt|kvegskattlistene]] dette året oppføres brukeren på Berg med tre hester, 12 storfe, seks sauer og tre svin. I [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet]] 1723 sår brukeren 2 tønner blandkorn, 17 1/1 tønne havre og høster 60 lass høy. Feet på gården har nå økt til 5 hester, 20 kreaturer og 15 sauer. Økningen i utsæd og tallet på fe kan følges i nettutgaven av Halvor Haavelmos bok ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. S. 322-328: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
Berg er første gang nevnt (to ganger) i Håkon Håkonsons saga i [[1225]]. [[Håkon IV Håkonsson|Kongen]] overnattet hos Gunnar på Berg. En kan derfor gå ut fra at Gunnar var en rik og mektig mann på dette tidspunktet. Videre nevnes Berg i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1325, 1415 og 1445, i [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene]] i 1577, som [[fullgård]] i bygningsskattmanntallet 1594, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallet i 1629. I [[Leksikon: Kvegskatt|kvegskattlistene]] dette året oppføres brukeren på Berg med tre hester, 12 storfe, seks sauer og tre svin. I [[Matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelforarbeidet]] 1723 sår brukeren 2 tønner blandkorn, 17 1/1 tønne havre og høster 60 lass høy. Feet på gården har nå økt til 5 hester, 20 kreaturer og 15 sauer. Økningen i utsæd og tallet på fe kan følges i nettutgaven av Halvor Haavelmos bok ''Skedsmo. Bygdens historie. II''. S. 322-328: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
I 1794 ble gården delt. Gården hadde ikke skog.  
I 1794 ble gården delt. Gården hadde ikke skog.  
{{thumb|Berg (Skedsmo). Storstua.jpg|Fra storstua på Berg mellom 1908 og 1912.}}
{{thumb|Berg (Skedsmo). Storstua.jpg|Fra storstua på Berg mellom 1908 og 1912.|Akershusbasen}}.
Christopher Berg var lagrettemann i 1663. Dette året brant alle husene på gården ned til grunnen.  
Christopher Berg var lagrettemann i 1663. Dette året brant alle husene på gården ned til grunnen.  
Gården hadde egen [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]].


I 1942 hadde gården 400 mål innmark, 95 mål var kulturbeite.
I 1942 hadde gården 400 mål innmark, 95 mål var kulturbeite.
Linje 38: Linje 38:
==Eierforhold==
==Eierforhold==
Fra middelalderen foregikk hyppige eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 324 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
Fra middelalderen foregikk hyppige eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 324 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
{{thumb|Berg gård.JPG|Sikt fra parkeringsplassen i Gunnar Randers' vei mot Berg gård.|Steinar Bunæs/Eget foto}}
{{thumb|Fra Berg mot Kjeller.JPG|Utsikt fra Berg gård mot Kjeller.|Steinar Bunæs/Eget foto}}


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Linje 44: Linje 46:
*[[Bergsbråten (Skedsmo)|Bergsbråten]] er oppført i folketellingene 1865 og 1875 som husmannsplass med jord. Den ble også kalt Bergseie. I 1912 ble plassen solgt og matrikulert. Den fikk bnr. 8.  
*[[Bergsbråten (Skedsmo)|Bergsbråten]] er oppført i folketellingene 1865 og 1875 som husmannsplass med jord. Den ble også kalt Bergseie. I 1912 ble plassen solgt og matrikulert. Den fikk bnr. 8.  
*[[Dalengen (Skedsmo)|Dalengen]] er oppført i folketellingen 1875.
*[[Dalengen (Skedsmo)|Dalengen]] er oppført i folketellingen 1875.
<gallery widths=250 heights=250>
Berg. Bygging av låve. 1907.png|Berg. Bygging av låve. 1907. Fotokilde MiA.
Berg gård ved Riis.jpg|Berg gård sett fra Riis etter angrepet i november 1943.  Foto tyske soldater. Bryde.
Berg gård med pumpestasjon.JPG|Vannbasseng/reservoar ved Berg gård til venstre. Pumpeanlegg mv i tilknytning til huset. Foto Steinar Bunæs.
Berg adkomst.JPG|Alleen inn mot Berg gård fra Skedsmo kirkevei. Foto Steinar Bunæs.
Låven på Berg fra tunet.JPG|Låven på Berg gård fra 1907 sett fra tunet. Foto Steinar Bunæs.
Låven på Berg innvendig.JPG|Låven på Berg gård innvendig. Foto Steinar Bunæs.
Trerør full lengde.JPG|Treledningen for Skedsmo vannverk fra 1923 passerte Berg og inngikk i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. Hallvard Berg har tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.
Trerørtyper.JPG|På låven har Hallvard Berg tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.
Pumpehuset.JPG|Det delvis nedgravde bassenghuset sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.
Renseanleggets bakside.JPG|Fasaden av renseanlegget med boligdelen fra den siden som vender mot Berg gård. Foto Steinar Bunæs.
</gallery>


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 52: Linje 67:
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.  
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}.  


[[Kategori: Skedsmo kommune]]
== Videre lesing ==
*Skogvold, Jens: «Før og under en bondebegravelse på gården Berg i Skedsmo.» I ''Skytilen'' nr. 1, 1994, s. 5.
 
{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori:Kjellerhistorien]]
v[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori: Kjeller]]
[[Kategori: Kjeller]]
[[Kategori: Garder]]
[[Kategori: Garder]]
Skribenter
10 736

redigeringer