Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Bergensbanen]]''' er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom [[Bergen]] og [[Oslo]]. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i [[1909]], er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret.  Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold.  Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-[[Voss]]-[[Hønefoss]]-Roa-[[Kristiania]] [[Østbanestasjonen|Østbanestasjon]]. Under [[2. verdenskrig]] fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-[[Hokksund]]-[[Drammen]]-Oslo [[Vestbanestasjonen|Vestbanestasjon]], sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull.  Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa.  I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa.  Godstogene går over Roa til [[Grefsen]] og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.

</onlyinclude>

Jernbanen Bergen-Voss fra [[1883]] fikk navnet Vossebanen.  Fra 1909 ble den en del av Bergensbanen.  I offisiell språkbruk og Jernbaneverkets terminologi er Bergensbanen i dag infrastrukturnavnet på strekningen Bergen-Hønefoss. Resten av jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo består i dag av [[Randsfjordbanen]] og [[Drammenbanen]], alternativt Roa-Hønefossbanen, [[Gjøvikbanen]] og Alnabanen.  Tidligere er det også brukt banenavn som gjenspeiler etapper i utbyggingen.

          

{{thumb|Skogforvalter Gløersen.jpeg|Hans Andreas Tanberg Gløersen. Med sitt innspill i 1871 regnes forstmester og skogforvalter Gløersen som «Bergensbanens far».|Ukjent/Fotoeigar Voss Folkemuseum}}

Tanken om en jernbane mellom Bergen og Kristiania ble trolig første gang antydet i en artikkel i bladet Vikingen 22.04.[[1871]] med tittelen Hvor skal vi ha jernbaner og hvordan skal vi bygge dem? Noen måneder senere kom det et innspill i Bergensposten, forfattet av Hans Andreas Tanberg Gløersen.  Her beskriver han et helt konkret forslag til linjeføring: Fra Bergen til Vossevangen, opp Raundalen, over fjellet til [[Hallingdal]] og ned til sørenden av Krøderen, med kobling til [[Krøderbanen]].  I tilbakeblikk må det sies at den samferdsels- og samfunnsinteresserte Gløersen var meget fremsynt.  Forslaget hans er nesten identisk med linjeføringen som ble valgt da Bergensbanen skulle bygges, med unntak for strekningen fra Krøderen mot Kristiania. Til overmål var han inne på å føre banen fra et punkt øverst i Raundalen, ned Flåmsdalen til Aurlandsvangen og over til Hol. En del av denne traseen kjenner vi igjen i dag som Flåmsbanen.