Berte Helene Larsdatter Alfstad: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{under arbeid}} '''Berte Helene Larsdatter Alfstad''' (født 22. juli 1834, død?) var ei gardkone fra Nordlia i Østre Toten kommune. Hun var eldstebarnet til Lars f. Al…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Hun var eldstebarnet til Lars f. [[Alm (Vestre Toten)|Alm]] og Marie Olsdatter på den mellomstore garden [[Kolbjørnrud (Østre Toten)|Kolbjørnrud]] i Nordlia. Berte Helene ble 14. september 1834 døpt i [[Hoff kirke)|Hoff kirke]], hovedkirka i bygda. | Hun var eldstebarnet til Lars f. [[Alm (Vestre Toten)|Alm]] og Marie Olsdatter på den mellomstore garden [[Kolbjørnrud (Østre Toten)|Kolbjørnrud]] i Nordlia. Berte Helene ble 14. september 1834 døpt i [[Hoff kirke)|Hoff kirke]], hovedkirka i bygda. | ||
I 1860 gifta hun seg med den nesten 20 år eldre [[Martin Hansen Alfstad]] (1815-1880), som da var fullmektig hos fogd [[Jens Mørk Friis]] på [[Breili]]. | I 1860 gifta hun seg med den nesten 20 år eldre [[Martin Hansen Alfstad]] (1815-1880), som da var fullmektig hos fogd [[Jens Mørk Friis]] på [[Breili]]. Paret fikk i hvert fall seks barn. | ||
Familien kjøpte garden [[Øver-Fjell (Østre Toten)|Øver-Fjell]] på [[Nordlihøgda]], men | Familien kjøpte garden [[Øver-Fjell (Østre Toten)|Øver-Fjell]] på [[Nordlihøgda]], men på slutten av 1860-tallet gikk de konkurs. I 1872 fikk de kjøpt den mindre garden [[Øver-Kallrustad]]. | ||
Martin Alfstad døde i 1885, og Berte Helene solgte Øver-Kallrustad til [[Martin Kalrustad|Martin Hansen]] og kona [[Otilie Kalrustad|Otilie]]. Skjøtet ble tinglyst 2. september 1889. I stedet for å ta [[føderåd]] flytta hun hjem til Kolbjørnrud, som broren Halvor hadde overtatt. Der finner vi Berte Helene i [[folketellinga 1891]]. Hun er omtalt som «Inderst», og livnærte seg av «Vævning for egen regning til salg». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 17: | Linje 18: | ||
*{{folketelling| | *{{folketelling| | ||
*{{hbr1-1|pf01038068005771|Berte Helene Alfstad}}. | *{{hbr1-1|pf01038068005771|Berte Helene Alfstad}}. | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/13775/137 Panteregister nr. 32, 1908, s. 131.] | |||
{{DEFAULTSORT:ALFSTAD; BERTE HELENE}} | {{DEFAULTSORT:ALFSTAD; BERTE HELENE}} |
Sideversjonen fra 11. jun. 2020 kl. 13:51
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Berte Helene Larsdatter Alfstad (født 22. juli 1834, død?) var ei gardkone fra Nordlia i Østre Toten kommune.
Hun var eldstebarnet til Lars f. Alm og Marie Olsdatter på den mellomstore garden Kolbjørnrud i Nordlia. Berte Helene ble 14. september 1834 døpt i Hoff kirke, hovedkirka i bygda.
I 1860 gifta hun seg med den nesten 20 år eldre Martin Hansen Alfstad (1815-1880), som da var fullmektig hos fogd Jens Mørk Friis på Breili. Paret fikk i hvert fall seks barn.
Familien kjøpte garden Øver-Fjell på Nordlihøgda, men på slutten av 1860-tallet gikk de konkurs. I 1872 fikk de kjøpt den mindre garden Øver-Kallrustad.
Martin Alfstad døde i 1885, og Berte Helene solgte Øver-Kallrustad til Martin Hansen og kona Otilie. Skjøtet ble tinglyst 2. september 1889. I stedet for å ta føderåd flytta hun hjem til Kolbjørnrud, som broren Halvor hadde overtatt. Der finner vi Berte Helene i folketellinga 1891. Hun er omtalt som «Inderst», og livnærte seg av «Vævning for egen regning til salg».
Kilder og litteratur
- Birthe Helene i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839 (dåpsbarn) fra Digitalarkivet
- Birte Hellene Larsdr i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1857-1865 (brur) fra Digitalarkivet
- Berte H. Larsdatter i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Berte Helene Larsdatter i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Berte Helene Larsdatter Alfstad i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- {{folketelling|
- Berte Helene Alfstad i Historisk befolkningsregister.
- Panteregister nr. 32, 1908, s. 131.