lokalhistoriewiki.no

Bertha Meldal (1833–1916)

Sideversjon per 22. jun. 2020 kl. 14:31 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (noen justeringer)

Bertha Meldal (født Thomle i 1834 på Nordre Land, død 1916 i Trondheim) drev homøopatisk praksis i Stavanger og Trondheim, senest fra 1885. Før dette kan hun ha drevet tilsvarende praksis sammen med mannen Jørgen Peter.

Oppvekst og familie

Bertha ble født på gården Ulsneshagen i Nord-Aurdal. Foreldrene var Peder Knutsen (f. 1794) og Randi Knutsdotter (1800-1890). Familien flyttet til gården Søndre Thomle på Nordre Land i 1838. Bertha hadde da tre eldre søsken, Ingeborg (f. 1822), Arne (f. ca. 1825) og Siri (f. 1830), og en yngre søster, Randi (f. ca. 1837).[1]

I folketellingen for Drammen 1864 finner vi Bertha Tomle som mor til Eivin Peter Qvam. Han døde før hjemmedåpen var bekreftet i kirken. Faren var skolestyrer Jørgen (Georg) Peter Meldal (1821-1880), født på Herøy prestegard i Romsdal. Han hadde tidligere vært gift (1848) med Amalie Petrine Næss (1830-1861), som han hadde døtrene Drude (f. 1850), Ignate Johanne (1852-1924, som ble avholdsleder), og Jørgine (Georgine) Amalie (f. 1856) med. Ifølge Norsk biografisk leksikon skal familien ha blitt oppløst da Amalie Petrine døde i 1861 og Jørgen Peter flyttet fra Bergen.[2] I folketellingen for 1865 bodde imidlertid Ignete på 14 og Jørgine på 10 år sammen med faren sin og Bertha i Maridalsveien i Kristiania.

Ti år etter var familien midlertidig bosatt på gården Pålsberg i Romedal, Hedmark, som Jørgen Peter kjøpte av Kristian Pedersen Lilleberg, fra Greveløs på Toten, året etter.[3] Bare Berthas og Jørgen Peters felles datter Hanna (f. 1866 i Kristiania ) bodde nå hjemme. I husstanden finner vi også tjenestejenta Eline Olsdatter Larssveen (f. 1856 på Larssveen, Romedal) og sypiken Randine Thomle, som ifølge Romedalsboka var søsteren til Bertha.[4]

Virke som homøopat

Fra 1865 viser folketellingen at Jørgen Peter jobbet som homøopat med “indskrænket” legevirksomhet, en praksis han fortsatte etter at familien flyttet til Romedal. Berthas yrkestittel "hustru" i folketellingen for 1875 røper lite om hennes faktiske virke. På gården hadde de i alle fall tre kyr, en kalv og en gris og dyrket dessuten korn, grønnsaker, poteter m.m.

Da Jørgen Peter døde i Trondheim i 1880, bekjentgjorde Bertha i Oplandenes avis “At det behagede Herren at bortkalde” hennes elskede mann. Bekjentgjøringen var undertegnet på Paulsberg.[5] Før 1885 flyttet Bertha og datteren Hanna til Stavanger. I folketellingen for dette året var Bertha oppført som privatpraktiserende homøopatisk lege.

I Stavanger Aftenblad sto det i slutten av juni 1894 at “Fru Meldal er ankommen og fortsætter sin homøopatiske Praksis i Ø. Strandgade No. 5 14 Dages Tid.”.[6] En drøy måned senere rykket hun inn en annonse i samme avis om at hun nå hadde forlatt byen. Hun takket kundene for tilliten de hadde vist henne og anbefalte dem “som hittil har beæret mig med sin Søgning, for Fremtiden at betro seg til H. E. Nærum.”[7]

Både Bertha og Jørgen Peter Meldal er innført i folketellingene som leger, men ingen av dem er å finne i verket Norges læger. Jørgen Peter var fra 1841 utdannet lærer ved Stord seminar og arbeidet de første årene som lærer i allmueskolen i Bergen før han ble skolestyrer. Bertha var nesten seksti år da den første norske kvinnen med medisinsk utdanning ble uteksaminert (1893).

Siste leveårene

I folketellingen for Trondheim i 1900 står Bertha Meldal oppført som "læge (homøopatisk)". Hun bodde sammen med datteren Hanna, hennes mann Peder Jenssen og barna Petter (f. 1887) og Berit (f. 1891), begge født i Stavanger. Hannas mann var agent i lærbransjen, og i husstanden bodde også Mathilde Berg (født 1877, Steinkjer) som var kasserer i forretningen. Dessuten mor og datter Braa fra Ålesund: Inga (f. 1882), som var tjenestejente, og Rikke (enke født 1856), som vasket i huset.

Da Bertha døde 28. januar 1916, rykket datteren Hanna blant annet inn annonse i den sosialistiske Stavanger-avisen 1ste Mai.[8]

Fotnoter

  1. ↑ Kirkebokside for familiens flytting til Romedal
  2. ↑ Ignate Carlsen i Norsk biografisk leksikon, lest 18. juni 2020
  3. ↑ Romedalsboka s. 494
  4. ↑ Romedalsboka, s. 494
  5. ↑ Oplandenes Avis s. 2
  6. ↑ Stavanger Aftenblad juni 1894, s. 3
  7. ↑ Stavanger Aftenblad juli 1894, s. 3
  8. ↑ 1ste Mai 1916, s. 5

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bertha_Meldal_(1833–1916)&oldid=1522170»