Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hvorfor bibliotekhistorie?
Folkebiblioteket er en institusjon og en tjeneste som i godt over hundre år har eksistert i en eller annen form i praktisk talt alle landets kommuner og i svært mange lokalsamfunn. Folkebiblioteket har vært lovpålagt for kommunene siden 1935, da landet fikk sin første biblioteklov. Men i dag er situasjonen for biblioteket motsigelsesfylt: På den ene siden er det den mest besøkte og brukte kulturinstitusjonen i landet, men på den andre siden viste Kulturutredningen 2014[1] at biblioteket er en klar budsjettaper i kommunene. I kampen for et best mulig biblioteknettverk og -tilbud i framtida er det viktig å kjenne til institusjonens store utbredelse og lange historie.
Artikler om norske bibliotek, med vekt på folkebibliotek, er spesielt viktig i mangel av en generell og oppdatert norsk bibliotekhistorie. Dette materialet vil være vesentlig når denne historia en gang skal skrives.
Prosjektet Norsk bibliotekhistorie
Emnet bibliotekhistorie på Lokalhistoriewiki er et resultat av at Norsk Bibliotekforening hadde behov for å sikre forsatt tilgang til innholdet i en annen wiki, Norsk bibliotekhistorie, da utviklinga av denne stoppet opp som resultat av manglende finansiering og andre forhold. Men deler av materialet der, spesielt det som hadde med lokale bibliotek og historia deres å gjøre, blir nå overført til og fulgt opp videre i Lokalhistoriewiki.
Hva kan jeg skrive om?
Folkebibliotekene har en selvskreven plass i Lokalhistoriewiki, men også artikler om fagbibliotek og nasjonale institusjoner og organisasjoner hører hjemme her. Selv om deres rolle ikke først og fremst er lokal, skaper de arbeidsplasser lokalt, de holder til i en bygning, det foregår arrangementer der osv. Også en helhetlig dekning av den nasjonale bibliotekutviklingen vil være relevant, fordi den påvirker lokalsamfunnene. Bibliotek, også fagbibliotek innenfor smale områder, inneholder dessuten kildemateriale som kan være relevant for lokalhistorikere.
Når det gjelder skolebibliotek, bør formalisert samarbeid med slike nevnes i artiklene om folkebibliotek hvis det representerer noe mer enn enkel utveksling av lånere og enkeltbøker. Der det finnes historikk om skolebibliotek bør det være grunnlag for egne artikler.
Fylkesbibliotek er, som det framgår av typebetegnelsen, regionale institusjoner knytta til fylkesnivå. De bør få egne artikler. De ble lovpålagt i Bibliotekloven av 1971, men utgikk delvis fra sentralbibliotek som hadde blitt oppretta siden 1930-tallet, i de fleste, men ikke alle fylkene, og delvis fra statlige bibliotekinspektørstillinger. Inntil 1990-tallet var alle knytta til kommunale "primær-" eller vertsbibliotek, vanligvis folkebiblioteket i den største byen i fylket. Etter lovrevisjonen i 2013 er begrepet fylkesbibliotek tatt ut av lova og erstatta med krav til fylkeskommunene om "fylkeskommunale bibliotekoppgaver". Enkelte av disse tjenestene bærer ikke lenger navnet fylkesbibliotek.
Enkelte emner kan det være vanskelig å gjøre lokalt og historisk relevante. Da kan du skrive en kort artikkel på Lokalhistoriewiki og kopiere den til for eksempel Wikipedia for videre utbrodering i nasjonal retning der.
Generelt om artiklene
Hovedartikkelen om et bibliotek skal ta utgangspunkt i institusjonen seinest slik den foregående år er registert i Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk, men helst snarest mulig etter at evt. endringer har skjedd. Per i dag er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det etter kommunereformen i 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye sammenslåtte kommunene måtte utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.
Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller (i få tilfeller) "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. Bibliotekloven av 1971 etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt steds-/bygde-/bydelsnavn + "bibliotek".
Artiklene om bibliotek skal ha vekt på historiske data og informasjon, og med mest mulig referanser til pålitelige kilder. Likevel skal artiklene innledes med en kort, generell presentasjon av biblioteket idag, jf neste punkt.
Informasjon om historiske endringer, f.eks. tidligere bibliotek/filialer som er nedlagt, skal framgå av en historikk i den enkelte artikkelen om kommunens bibliotek. Likevel kan viktige nedlagte bibliotek/filialer ha egne artikler når det er naturlig. Men disse skal komme i tillegg til artikkelen om kommunens bibliotek. Denne tilknytningen skal framgå i artikkelen om filialen, også med lenke til hovedartikkelen.
Lengden på artikkelen er uvesentlig, men jo lengre, jo viktigere er det å inndele stoffet i kategorier, med flere underoverskrifter.