Birger Eriksen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Æresbevisninger: ifølge SNL ble urnen flyttet fra Drøbak til Oslo i 1977) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Birger Kristian Eriksen.jpg|Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946|Ukjent}} | <onlyinclude>{{thumb|Birger Kristian Eriksen.jpg|Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946.|Ukjent}} | ||
'''[[Birger Eriksen]]''' (født [[17. november]] [[1875]] i [[ | '''[[Birger Eriksen]]''' (født [[17. november]] [[1875]] i [[Flakstad kommune]], død [[16. juli]] [[1958]]) var oberst og kommandant på [[Oscarsborg festning]] under [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] den [[9. april]] [[1940]]. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot [[«Blücher»]], som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og [[Stortinget]] fikk tid til å flykte fra [[Oslo]]. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | |||
Birger Eriksen var sønn av handelsmann og skipper Caspar Edvard Eriksen (1841–83) og Jensine Petrine Arentsen (1842–1936). Han ble gift i 1903 med Christiane Sæhlie (1875–1952) fra [[Vang på Hedmarken]]. Kona var datter av brukseier [[Andreas Olsen Sæhlie]] (1832–1896) og Christiane Benedicte f. Todderud (1843–1929). | |||
==Karriere før krigen== | ==Karriere før krigen== | ||
| Linje 7: | Linje 10: | ||
==Kampene 9. april 1940== | ==Kampene 9. april 1940== | ||
{{thumb|Forsvarsmuseet Birger Eriksens stoppeklokke.JPG|Birger Eriksens stoppeklokke med ur, som han brukte 9. april 1940. Utstilt på Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg|2015}} | |||
<onlyinclude>Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover [[Oslofjorden]] hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. </onlyinclude> Det var klart at dette ikke dreide seg om et mindre brudd på Norges nøytralitet, idet skipene allerede hadde beskutt vaktskipet [[«Pol III»]]. De hadde ikke stoppet for varselskudd for kystfestningene lenger ut i fjorden. Eriksen bedømte situasjonen dithen at det rette var å skyte skarpt mot skipene, uten å kaste bort tid på ytterligere varselskudd. | <onlyinclude>Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover [[Oslofjorden]], hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. </onlyinclude> Det var klart at dette ikke dreide seg om et mindre brudd på Norges nøytralitet, idet skipene allerede hadde beskutt vaktskipet [[«Pol III»]]. De hadde ikke stoppet for varselskudd for kystfestningene lenger ut i fjorden. Eriksen bedømte situasjonen dithen at det rette var å skyte skarpt mot skipene, uten å kaste bort tid på ytterligere varselskudd. | ||
Han valgte selv å lede hovedbatteriet fra fremste rekke, noe festningskommandanten normalt ikke ville gjort. Eriksen forklarte senere at dette gjenspeilet graden av alvor han la i situasjonen. Ordren om å skyte ble gitt 0421. Ettersom siktemekanismen ikke fungerte hadde Eriksen selv bedømt avstanden; han kjente hvert skjær og hver holme rundt festningen, og skuddene traff der de skulle. | Han valgte selv å lede hovedbatteriet fra fremste rekke, noe festningskommandanten normalt ikke ville gjort. Eriksen forklarte senere at dette gjenspeilet graden av alvor han la i situasjonen. Ordren om å skyte ble gitt 0421. Ettersom siktemekanismen ikke fungerte hadde Eriksen selv bedømt avstanden; han kjente hvert skjær og hver holme rundt festningen, og skuddene traff der de skulle. | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
==Æresbevisninger== | ==Æresbevisninger== | ||
{{thumb|VFG BirgerEriksen01.JPG|Eriksens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].|Chris Nyborg ( | {{thumb|VFG BirgerEriksen01.JPG|Eriksens grav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Chris Nyborg (2006)}} | ||
Eriksen ble etter krigen tildelt [[Krigskorset]] med sverd, og de franske utmerkelsene ''Croix de guerre'' og Æreslegionen. | Eriksen ble etter krigen tildelt [[Krigskorset]] med sverd, og de franske utmerkelsene ''Croix de guerre'' og [[Æreslegionen]]. | ||
Etter hans død ble urnen først satt ned i Drøbak, men | Etter hans død ble urnen først satt ned i Drøbak, men i 1977 ble den flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Graven er på gravlundens østre del. | ||
Det er reist en statue av ham på Oscarsborg festning, en byste i Moskenes, og en byste i [[Badeparken (Drøbak)|Badeparken]] i [[Drøbak]]. I oktober [[2008]] avduket kong [[Harald V]] et maleri av Eriksen i [[Oslo Militære Samfund]]. Uniformen han bar 9. april 1940 er utstilt på [[Lofoten Krigsminnemuseum]]. | Det er reist en statue av ham på Oscarsborg festning, en byste i Moskenes, og en byste i [[Badeparken (Drøbak)|Badeparken]] i [[Drøbak]]. I oktober [[2008]] avduket kong [[Harald V]] et maleri av Eriksen i [[Oslo Militære Samfund]]. Uniformen han bar 9. april 1940 er utstilt på [[Lofoten Krigsminnemuseum]]. | ||
| Linje 33: | Linje 36: | ||
* Kay Olav Winther: [http://drobaknotater.blogspot.com/2008/07/oberst-birger-eriksen-50-r-siden-han.html Oberst Birger Eriksen: 50 år siden han døde] i bloggen ''Drøbaknotater'', publisert [[16. juli]] [[2008]], hentet 8. februar 2009 | * Kay Olav Winther: [http://drobaknotater.blogspot.com/2008/07/oberst-birger-eriksen-50-r-siden-han.html Oberst Birger Eriksen: 50 år siden han døde] i bloggen ''Drøbaknotater'', publisert [[16. juli]] [[2008]], hentet 8. februar 2009 | ||
* [http://www.oblad.no/article/20081019/BADEBYEN/596608392 «Kongen ærer oberst Eriksen»] i Østlandets Blad [[19. oktober]] [[2008]], hentet 8. februar 2009 | * [http://www.oblad.no/article/20081019/BADEBYEN/596608392 «Kongen ærer oberst Eriksen»] i Østlandets Blad [[19. oktober]] [[2008]], hentet 8. februar 2009 | ||
*{{SNL-artikkel|https://nbl.snl.no/Birger_Eriksen|Birger Eriksen}} | |||
== Eksterne lenker == | |||
*{{folketelling|pf01036392074980|Birger Kristian Eriksen|1910|Kristiania kjøpstad}} | |||
*{{hbr1-1|pf01036392074980|Birger Eriksen}}. | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil: Birger Eriksen minnesmerke Drøbak.jpg|Minnesmerket over Birger Eriksen i Badeparken i Drøbak ble reist i 1975. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Birger Eriksen minnesmerke Drøbak.jpg|Minnesmerket over Birger Eriksen i Badeparken i Drøbak ble reist i 1975. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil: Birger Eriksen minnesmerke Drøbak 3.jpg|Nærbilde av teksten på minnesmerket over Birger Eriksen i Drøbak. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil: Birger Eriksen minnesmerke Drøbak 3.jpg|Nærbilde av teksten på minnesmerket over Birger Eriksen i Drøbak. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Birger Eriksen minnetavle Vår Frelsers gravlund.jpg|Minnetavle ved siden av Birger | Fil:Birger Eriksen minnetavle Vår Frelsers gravlund.jpg|Minnetavle ved siden av Birger Eriksens grav på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Birger Eriksen nærbilde grav oslo.JPG|Nærbilde av Eriksens grav med portrettrelieff i bronse.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
{{DEFAULTSORT:Eriksen, Birger}} | {{DEFAULTSORT:Eriksen, Birger}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Flakstad kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Frogn kommune]] | [[Kategori:Frogn kommune]] | ||
| Linje 50: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Oscarsborg festning]] | [[Kategori:Oscarsborg festning]] | ||
[[Kategori:Krigskorset]] | [[Kategori:Krigskorset]] | ||
{{F1}} | [[Kategori:Æreslegionen]] | ||
[[kategori:Fødsler i 1875]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1958]] | |||
{{F1}}{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. apr. 2022 kl. 12:28
Birger Eriksen (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo.
Bakgrunn
Birger Eriksen var sønn av handelsmann og skipper Caspar Edvard Eriksen (1841–83) og Jensine Petrine Arentsen (1842–1936). Han ble gift i 1903 med Christiane Sæhlie (1875–1952) fra Vang på Hedmarken. Kona var datter av brukseier Andreas Olsen Sæhlie (1832–1896) og Christiane Benedicte f. Todderud (1843–1929).
Karriere før krigen
Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg.
Kampene 9. april 1940
Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Det var klart at dette ikke dreide seg om et mindre brudd på Norges nøytralitet, idet skipene allerede hadde beskutt vaktskipet «Pol III». De hadde ikke stoppet for varselskudd for kystfestningene lenger ut i fjorden. Eriksen bedømte situasjonen dithen at det rette var å skyte skarpt mot skipene, uten å kaste bort tid på ytterligere varselskudd.
Han valgte selv å lede hovedbatteriet fra fremste rekke, noe festningskommandanten normalt ikke ville gjort. Eriksen forklarte senere at dette gjenspeilet graden av alvor han la i situasjonen. Ordren om å skyte ble gitt 0421. Ettersom siktemekanismen ikke fungerte hadde Eriksen selv bedømt avstanden; han kjente hvert skjær og hver holme rundt festningen, og skuddene traff der de skulle.
Dagen etter måtte festningen overgi seg etter voldsomme flyangrep. Ingen norske soldater hadde blitt alvorlig skadet, men festningen hadde heller ikke noe å slå tilbake med overfor flyene.
Etter krigen
Eriksen uttrykte flere ganger etter krigens slutt at han hadde til hensikt å reise nordover for å besøke sin slekt på Lofoten. Dette ble det aldri tid til, og han levde resten av sitt liv i Sør-Norge.
Æresbevisninger
Eriksen ble etter krigen tildelt Krigskorset med sverd, og de franske utmerkelsene Croix de guerre og Æreslegionen.
Etter hans død ble urnen først satt ned i Drøbak, men i 1977 ble den flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo. Graven er på gravlundens østre del.
Det er reist en statue av ham på Oscarsborg festning, en byste i Moskenes, og en byste i Badeparken i Drøbak. I oktober 2008 avduket kong Harald V et maleri av Eriksen i Oslo Militære Samfund. Uniformen han bar 9. april 1940 er utstilt på Lofoten Krigsminnemuseum.
Litteratur
- «Birger Eriksen» i Samlagets historieverk for videregående skole
- Jan Dagfinn Monssen: Nordlendingen som senket Blücher
- Kay Olav Winther: Oberst Birger Eriksen: 50 år siden han døde i bloggen Drøbaknotater, publisert 16. juli 2008, hentet 8. februar 2009
- «Kongen ærer oberst Eriksen» i Østlandets Blad 19. oktober 2008, hentet 8. februar 2009
- «Birger Eriksen» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Birger Kristian Eriksen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Birger Eriksen i Historisk befolkningsregister.
Galleri
Minnesmerket over Birger Eriksen i Badeparken i Drøbak ble reist i 1975.Foto: Stig Rune Pedersen
Nærbilde av teksten på minnesmerket over Birger Eriksen i Drøbak.Foto: Stig Rune Pedersen
Minnetavle ved siden av Birger Eriksens grav på Vår Frelsers gravlund.Foto: Stig Rune Pedersen
Nærbilde av Eriksens grav med portrettrelieff i bronse.Foto: Stig Rune Pedersen
