Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Birger Skundberg (født 12. mai 1905 på Nes på Hedmarken, død 25. november 1962 i Ringsaker) var handelsbetjent. I over 40 år, fra ca. 1920 til han døde i 1962, var Skundberg ansatt hos kjøpmann Aksel Harby i Næroset i Ringsaker. Skundberg var også en ivrig skytter, elgjeger og fotograf.

Påsken 1950 på Ringsakerfjellet. Birger Skundberg spanderer pastiller på Turid Fremstad, barnebarnet til Aksel Harby.
Foto: Fra Reidunn Ødegaards familiealbum

Bakgrunn

Han vokste opp på garden Øverlien på Nes, som sønn av Ole Kristian og Kristiane Skundberg. Foreldrene hadde trulig eid garden Skunberg i Snertingdalen, men flytta over Mjøsa og kjøpte Øverlien i 1903. Birger var den tredje yngste i en søskenflokk på ti.

Handelsbetjent i Næroset

Rett etter konfirmasjonen, rundt 1920, kom han til Aksel Harbys butikk i Næroset. Her ble han bare kalt for «Skundber`n». Birger Skundberg gifta seg aldri og bodde på et rom i kafébygningen i Næroset.

Som handelsbetjent hadde han mange ulike oppgaver. Reidunn Ødegaard, Aksel Harbys barnebarn, husker blant annet Skundberg som sjåfør. Han kjørte ofte familien til hytta i Ringsakerfjellet:

«Sorger og bekymringer la vi bak oss når vi dro til fjells, gjerne med bestefars handelsbetjent Birger Skundberg bak rattet i den høybente, svarte Chevrolet`en med rullegardin i bakvinduet. Skundber`n ble ofte sendt for å hente oss på fergekaia når vi kom over Mjøsa fra Gjøvik til Mengshol eller Smedstuen - for så å befordre oss til fjells.»

Skytter, elgjeger og amatørfotograf

«Skundber`n» sang i Næren mannskor i alle år. Han var amatørfotograf og etterlot seg ei omfattende fotosamling. Dessuten var han en ivrig skytter og pasjonert elgjeger. På rommet hans i kafébygningen var det ei hylle full med premier fra skytterstevner. Ved elvebredden lå robåten hans fortøyd. Den gikk ofte «i låningom» blant folk i bygda. På kvea nedenfor huset, mot elva, gikk elghunden hans, Finn, i bånd etter en lang løypestreng. Finn hadde hundehuset sitt på kvea. Han fikk bare komme innomhus når det var splitrende kaldt, helst ved juletider. Da hentet Ragna Harby ham så han fikk ligge på kjøkkenet under bordbenken om natta.

Kilder og litteratur