Bjørnfjell stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bjørnfjell Stasjon.jpg|Bjørnfjell stasjon|[[Anders Beer Wilse]]|1930}} | {{thumb|Bjørnfjell Stasjon.jpg|Bjørnfjell stasjon|[[Anders Beer Wilse]]|1930}} | ||
{{thumb|Gamle Bjørnfjell.jpg|Stasjonsbygningen på [[Gamle Bjørnfjell stasjon]] ble i 1936 flyttet til Bjørnfjell og tatt i bruk som turiststasjon.|Ukjent|1912-1936}} | |||
{{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]]|Ukjent|1942}} | {{thumb|Solheimsbrakka.jpg|[[Solheimsbrakka]]|Ukjent|1942}} | ||
'''[[Bjørnfjell stasjon]]''' er en jernbanestasjon på [[Ofotbanen]], som ble etablert i 1925 som følge av at banen ble elektrifisert to år tidligere. Den ligger rundt to kilometer vest for riksgrensen og erstattet på norsk side [[Gamle Riksgrensen stasjon]] som lå på selve grensen. | '''[[Bjørnfjell stasjon]]''' er en jernbanestasjon på [[Ofotbanen]], som ble etablert i 1925 som følge av at banen ble elektrifisert to år tidligere. Den ligger rundt to kilometer vest for [[riksgrensen]] og erstattet på norsk side [[Gamle Riksgrensen stasjon]] som lå på selve grensen. | ||
Da Ofotbanen ble elektrifisert, var det ikke lenger nødvendig med stasjons- og verkstedsfasilitetene på grensen, som også er omtrent banens høyeste punkt, og elektrifiseringen gjorde at toghastigheten kunne økes slik at også avstanden mellom stasjonene kunne justeres. I tillegg lå [[Gamle Bjørnfjell stasjon]] i en krafig stigning, og denne kunne da legges ned. | Da Ofotbanen ble elektrifisert, var det ikke lenger nødvendig med stasjons- og verkstedsfasilitetene på grensen, som også er omtrent banens høyeste punkt, og elektrifiseringen gjorde at toghastigheten kunne økes slik at også avstanden mellom stasjonene kunne justeres. I tillegg lå [[Gamle Bjørnfjell stasjon]] i en krafig stigning, og denne kunne da legges ned. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Den er åpen for persontrafikken på Ofotbanen, og har direkte togforbindelse til [[Narvik stasjon|Narvik]], Kiruna og Luleå. | Den er åpen for persontrafikken på Ofotbanen, og har direkte togforbindelse til [[Narvik stasjon|Narvik]], Kiruna og Luleå. | ||
Bjørnfjell er utfartssted for Narviks befolkning med en omfattende hyttebyggelse; her er turiststasjon med utgangspunkt for turer i et flott fjellterreng. Fra Bjørnfjell går [[ | Bjørnfjell er utfartssted for Narviks befolkning med en omfattende hyttebyggelse; her er turiststasjon med utgangspunkt for turer i et flott fjellterreng. Fra Bjørnfjell går [[Rallarveien (Ofotbanen)|Rallarveien]] delvis langs jernbanen ned til [[Rombaksbotn]]. | ||
== Andre verdenskrig == | |||
Ved stasjonen er det en minneplate over de falne som falt i kampene der under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]]. Den 9. april 1940 unnslapp et kompani på rundt 200 norske soldater under ledelse av majorene [[Sigurd Omdal]] og [[Sverre Spjeldnæs]] fra [[Narvik]] i forvirringen under invasjonsdagen. De tok seg fram til Bjørnfjell langs jernbanen. Den 16. april ble den norske styrken nedkjempet av østerrikske bergjegere. Seks norske soldater falt, 45 ble tatt til fange av tyskerne og de fleste av den øvrige styrken ble internert i Sverige. | Ved stasjonen er det en minneplate over de falne som falt i kampene der under [[Angrepet på Norge i 1940|det tyske angrepet på Norge]]. Den 9. april 1940 unnslapp et kompani på rundt 200 norske soldater under ledelse av majorene [[Sigurd Omdal]] og [[Sverre Spjeldnæs]] fra [[Narvik]] i forvirringen under invasjonsdagen. De tok seg fram til Bjørnfjell langs jernbanen. Den 16. april ble den norske styrken nedkjempet av østerrikske bergjegere. Seks norske soldater falt, 45 ble tatt til fange av tyskerne og de fleste av den øvrige styrken ble internert i Sverige. | ||
I perioden 30. mai til 10. juni 1940 hadde den tyske øverstkommanderende [[Eduard Dietl]] sitt hovedkvarter i [[Solheimsbrakka]], 1, 37 km langs linjen fra stasjonen. Denne ble senere under okkupasjonen et turistmål for tyske soldater. | I perioden 30. mai til 10. juni 1940 hadde den tyske øverstkommanderende [[Eduard Dietl]] sitt hovedkvarter under [[slaget om Narvik]] i [[Solheimsbrakka]], 1, 37 km langs linjen fra stasjonen. Denne ble senere under okkupasjonen et turistmål for tyske soldater. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *[http://www.historiskt.nu/normalsp/staten/malmbanan/ofotbanen/ofotbanen.html Ofotbanen, Narvik - Riksgränsen] | ||
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032808062 Med 1. Bataljon/Nord-Trøndelag infanteriregiment nr 13 til Narvik og Bjørnfjell 1940], Hæren Nord-Trøndelag infanteriregiment, 13. Bataljon 1, Krigsveteranforlaget, Steinkjer, 1986, ISBN 8272790459 | * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032808062 Med 1. Bataljon/Nord-Trøndelag infanteriregiment nr 13 til Narvik og Bjørnfjell 1940], Hæren Nord-Trøndelag infanteriregiment, 13. Bataljon 1, Krigsveteranforlaget, Steinkjer, 1986, ISBN 8272790459 | ||
* Andreas Hauge: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408043#53 Kampene i Norge 1940]'', side 44-47, Dreyer forlag, Oslo, 1978, ISBN 8209015826 | * Andreas Hauge: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121408043#53 Kampene i Norge 1940]'', side 44-47, Dreyer forlag, Oslo, 1978, ISBN 8209015826 | ||
Nåværende revisjon fra 1. des. 2022 kl. 09:51
Bjørnfjell stasjon er en jernbanestasjon på Ofotbanen, som ble etablert i 1925 som følge av at banen ble elektrifisert to år tidligere. Den ligger rundt to kilometer vest for riksgrensen og erstattet på norsk side Gamle Riksgrensen stasjon som lå på selve grensen.
Da Ofotbanen ble elektrifisert, var det ikke lenger nødvendig med stasjons- og verkstedsfasilitetene på grensen, som også er omtrent banens høyeste punkt, og elektrifiseringen gjorde at toghastigheten kunne økes slik at også avstanden mellom stasjonene kunne justeres. I tillegg lå Gamle Bjørnfjell stasjon i en krafig stigning, og denne kunne da legges ned.
Stasjonen og området har navn etter Bjørnfjell (760 moh.) som ligger like nord for den laveste passhøyden ved svenskegrensen.
I 2014 ble krysningssporene på Bjørnfjell stasjon utvidet for å øke kapasiteten på Ofotbanen, hvor stasjonen fikk tre spor, ble 1100 meter lang.
Den er åpen for persontrafikken på Ofotbanen, og har direkte togforbindelse til Narvik, Kiruna og Luleå.
Bjørnfjell er utfartssted for Narviks befolkning med en omfattende hyttebyggelse; her er turiststasjon med utgangspunkt for turer i et flott fjellterreng. Fra Bjørnfjell går Rallarveien delvis langs jernbanen ned til Rombaksbotn.
Andre verdenskrig
Ved stasjonen er det en minneplate over de falne som falt i kampene der under det tyske angrepet på Norge. Den 9. april 1940 unnslapp et kompani på rundt 200 norske soldater under ledelse av majorene Sigurd Omdal og Sverre Spjeldnæs fra Narvik i forvirringen under invasjonsdagen. De tok seg fram til Bjørnfjell langs jernbanen. Den 16. april ble den norske styrken nedkjempet av østerrikske bergjegere. Seks norske soldater falt, 45 ble tatt til fange av tyskerne og de fleste av den øvrige styrken ble internert i Sverige.
I perioden 30. mai til 10. juni 1940 hadde den tyske øverstkommanderende Eduard Dietl sitt hovedkvarter under slaget om Narvik i Solheimsbrakka, 1, 37 km langs linjen fra stasjonen. Denne ble senere under okkupasjonen et turistmål for tyske soldater.
Kilder
- Ofotbanen, Narvik - Riksgränsen
- Med 1. Bataljon/Nord-Trøndelag infanteriregiment nr 13 til Narvik og Bjørnfjell 1940, Hæren Nord-Trøndelag infanteriregiment, 13. Bataljon 1, Krigsveteranforlaget, Steinkjer, 1986, ISBN 8272790459
- Andreas Hauge: Kampene i Norge 1940, side 44-47, Dreyer forlag, Oslo, 1978, ISBN 8209015826