Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Jektbyggere: Satt inn foto)
Linje 299: Linje 299:


Det skulle enda gå noen år før uthavna i Eggebogen ble utdatert. I 1880 ser vi at ei jekt og D/S «Stenkjær» tok laust i en orkanaktig storm. Jekta, lasta med om lag 500 tønner havre ble slengt opp på en sandbanke ved elveinnløpet og nær totalhavarerte, mens «Stenkjær» klarte å få kasta storankeret og ble liggende.
Det skulle enda gå noen år før uthavna i Eggebogen ble utdatert. I 1880 ser vi at ei jekt og D/S «Stenkjær» tok laust i en orkanaktig storm. Jekta, lasta med om lag 500 tønner havre ble slengt opp på en sandbanke ved elveinnløpet og nær totalhavarerte, mens «Stenkjær» klarte å få kasta storankeret og ble liggende.
[[Fil:Steinkjer - Utsikt over Sørsida.jpg|miniatyr|Utsikt over Sørsida fra [[Flathaugen (Steinkjer) |Flathaugen]] på Nordsida - slik fotograf Henrik Kristian Henriksen så det på 1890-tallet, med kirka i sentrum. Vi ser og brua som bandt Nordsia og Sørsida sammen også den gang, og husa langs søndre elvebredd.]]
 
== Isen ==
== Isen ==
Isen i elva var ille nok, vi har sett hva skade den kunne gjøre på elvebredd, kaier, landganger, tømmerlenser og annet. Når så isen la seg i fjorden hindret den da også skipstrafikken i sin alminnelighet. I januar 1868 lå isen igjen til hinder for skipsfarten. Det ble iverksatt dugnad, og ei råk inn til Eggebogen ble åpnet ved inngangen til februar, denne gang fikk man gratishjelp fra vestavinden slik at dampskipet kom inn til rett tid.  I 1888 forteller avisene om ekstra sterk is. D/S «Kong Oskar» hadde i slutten av april klart å komme seg inn til Eggebogen gjennom råka som var saget opp. Da var det gått to måneder siden siste skip hadde vært innerst i Beitstadfjorden. I den tida hadde varetransporten gått over land fra [[Hylla]] i Inderøy. Noen av bygdefolket var likevel glad for det inntrufne, noen fikk sysselsetting med saging av is, mens andre kom til litt ekstra-inntekt ved hestetransporten langs vei innover fjorden.  Av dette kan vi samtidig forstå at «Indtrønderen» også hadde måttet gi seg for is(over)makta.
Isen i elva var ille nok, vi har sett hva skade den kunne gjøre på elvebredd, kaier, landganger, tømmerlenser og annet. Når så isen la seg i fjorden hindret den da også skipstrafikken i sin alminnelighet. I januar 1868 lå isen igjen til hinder for skipsfarten. Det ble iverksatt dugnad, og ei råk inn til Eggebogen ble åpnet ved inngangen til februar, denne gang fikk man gratishjelp fra vestavinden slik at dampskipet kom inn til rett tid.  I 1888 forteller avisene om ekstra sterk is. D/S «Kong Oskar» hadde i slutten av april klart å komme seg inn til Eggebogen gjennom råka som var saget opp. Da var det gått to måneder siden siste skip hadde vært innerst i Beitstadfjorden. I den tida hadde varetransporten gått over land fra [[Hylla]] i Inderøy. Noen av bygdefolket var likevel glad for det inntrufne, noen fikk sysselsetting med saging av is, mens andre kom til litt ekstra-inntekt ved hestetransporten langs vei innover fjorden.  Av dette kan vi samtidig forstå at «Indtrønderen» også hadde måttet gi seg for is(over)makta.
Skribenter
52 110

redigeringer