Boger (Ski gnr 95)

Boger er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune). Navnet er en flertallsform av norrønt bugr, som betyr 'bøyning' eller 'krumning'. Det kommer trolig fra en bøyning i Langen, eller eventuelt fra en bøyning i en mindre bekk. Uansett er det et naturbeskrivende navn, hvilket tyder på at gården er svært gammel. Den ligger rett vest for Buvannet.

Boger
No-nb digibok 2014010838011 0230 1.jpg
Alt. navn: Bugir*, Boghom (1327), Bougir (1600), Boufver (1723)
Først nevnt: 1327
Sokn: Ski
Fylke: Viken
Kommune: Nordre Follo
Gnr.: 95
Adresse: Siggerudveien

Den er første gang nevnt i et diplom fra 1327[1] I 1641 er den nevnt som leilendingsgods, i 1647 var den i bondesjøleie og mot slutten av 1600-tallet ble den igjen leilendingsgods.

Matrikkelinformasjon

I den eldste matrikkelen var Boger en fullgård med skyld på 1 1/4 skippund. I 1657 var det to hester, seksten kyr, tretten geiter og tolv sauer på Boger.

I matrikkelforarbeidet 1723 ble det foreslått å forhøyre skylda med sju lispund. Det fortelles at jorda var middelmådig, at det var noe skog og at det ikke var noen husmannsplasser. Det ble sådd en halv tønne blandkorn og elleve tønner havre. Gården tok inn tredve lass høy, og hadde tre hester, ti kyr, seks sauer og seks geiter. Gården hadde matrikkelnummer 91.

I matrikkelen 1838 fikk Boger gårdsnummer 95, og en skyld på 9 daler 4 ort og 18 skilling. Denne ble i matrikkelen 1886 revidert til 27,14 mark.

Eiere/brukere

Mellom den første opplysningen vi har om gården, fra 1327, og 1600-tallet er det ikke kjent hvem som eide Boger.

gift med Gunild.
gift med Ingeborg Clemetsdatter Boger fra Nordre Løken. Gift 2) med Hans Amundsen Rud, til Østby i Enebakk. Barn en kjenner:
gift 1) med Kristi Johannesdatter Boger (omkr. 1727–1762). Barn en kjenner:
gift 2) med Ingeborg Ottersdatter Rud.
gift med Dorte Taraldsdatter Heyerdahl. Barn en kjenner:
gift med Anne Marie Holmsen.
gift med Gunhild Johannesdatter Boger.

Fra 1855 til 1857 eide de fire som kjøpte gården den i fellesskap, og i 1857 delte de den i fire bruk. For videre eierhistorikk, se de enkelte bruk.

Bruk

Den første delinga av gården kom i 1857 da den ble delt i fire. Senere har noen mindre bruk blitt utskilt. I denne oversikten er bare bruk tatt med, ikke skog- og boligeiendommer.

Referanser

  1. DN B. IV nr. 170.
  2. 2,0 2,1 DN XXI nr 235 og nr 236.

Litteratur og kilder