Bogstadleiren

Bogstadleiren, ty: Lager Bogstad ble anlagt under andre verdenskrig av det tyske Wehrmacht på Himstadjordet nord for Ankerveien og øst for Sørkedalsveien og tilhørende Voksen gård.

Mannskapsbrakker i bruk for bostedsløse 10 år etter krigen.

Etter krigen ble leiren fram til august 1946 benyttet til internering av tyske soldater som skulle hjemsendes, deretter til internering av annet personale, og fra 1947 som nødboliger for bostedsløse og krigsseilere med senskader fram til området ble tatt ibruk som Bogstad camping sommeren 1959.

Leiren

Leiren var en av de større som ble anlagt i Oslo-området og strakte seg et godt stykke lengre nord enn dagens campingplass, og omfattet også det gjengrodde området hvor terrenget skråner nedover mot dagens parkeringsplass ved badeplassen. Rundt leiren var det gravd ned landminer.

Leiren var for et pansergrenaderregiment med tilhørende bil- og forsyningsavdelinger. Den ble også benyttet til rekruttutdannelse og som treningsleir for yngre mannskaper.

Fra høsten 1943 hørte leiren til Panzer Abteilung Norwegen, 25. Bataillon, Panzerdivision IVa og den hadde også en såkalt Aussenkommando med sovjetiske krigsfanger. Det er ikke kjent hvor i leiren disse var innkvartert, men kan ha vært i området som nå er gjengrodd lengst mot nordvest i leiren, da det lå noen bygninger i dette området, litt adskilt fra resten. 1. april 1945 var det 44 sovjetiske krigsfanger i leiren, som tilhørte Kraftfahr Abteilung Stab 714 z.b.V. (zur besonderen Verwendung), altså en transportavdeling til ulik bruk.

 
De to laftede offisersbrakkene, med en mannskapsbrakke i bakgrunnen, fotografert da de etter krigen ble tatt i bruk som boliger for bostedsløse. Tysk leirskilt står fortsatt der.

Hovedinngangen var fra Ankerveien, hvor to portinnramninger er bevart. Den bestod av 34 bygninger, blant disse var 11 mannskapsbrakker som hadde plass til 90 mann hver, to laftede offisersbrakker, en kontorbrakke, en vaktbrakke, to spisebrakker, syv garasjebygninger med plass til 40 kjøretøyer, tre stallbygninger med plass til 100 hester, en brakke med våpenverksted og smie, seks latrinebrakker, samt to store lager- og verkstedsbygninger. Leiren hadde også en skytebane bhvor det var skytetrening fire dager i uken.

Leiren hadde en tradisjonell leirutforming med et tilnærmet symmetrisk plan med to leirgater nordover fra hovedinngangen fra Ankerveien i sør. Her lå de fleste bygningene, oppstillingsplass og hus med forskjellige funksjoner. Nordover langs leirgatene lå brakkene ordnet og l itt bortenfor midten lå det en stor åpen plass innrammet av fire brakker langs leirgatene, og bortenfor der ytterligere tre brakker, og lengst borte i leirområdet var det to store og en mindre lager- og verkstedsbygning, tre av disse er sammen med en panelt offiserstømmerhytte bevart.

Det var i skogkanten langs Ankerveien og videre sør helt til plassene Nordre- og Søndre Jarbakken ved dagens Voksen skole gravd ut parkingsplasser for militære kjøretøyer som her kunne kamufleres.

Da kigen sluttet var det 958 soldater forlagt i leiren, hovedsakelig bil- og verkstedspersonell. De fordelte seg slik:

  • 524 mann i Kraftfahr-Abteilung 741
  • 86 mann i Wirtschafts-Kompanie 579
  • 78 mann i Nachschub Bataillon 464
  • 110 mann i Nachschub-Batallion 818
  • 160 mann i Kraftfahrzeug Instandsetzung Park 542

Etter frigjøringen

Kilder

Koordinater: 59.90960° N 10.79903° Ø