Forside:Andre verdenskrig

Om Andre verdenskrig Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940. Foto: Ukjent / Arbark Andre verdenskrig, fra et norsk ståsted også kjent som okkupasjonen 1940–1945 var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med første verdenskrig som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene Tyskland, Italia og Japan og de allierte, som omfattet Storbritannia, Frankrike, Canada, USA, Sovjetunionen, Kina og en rekke andre land. Da det brøt ut krig på kontinentet i september 1939 forholdt Norge seg nøytralt, men som i første verdenskrig var det klart at landet hadde klare sympatier til de allierte. Nøytraliteten ble brutt ved angrepet på Norge 1940, da Tyskland uten forutgående krigserklæring gikk til angrep på en rekke norske byer den 9. april 1940. I løpet av to måneder måtte de norske styrkene kapitulere, men konge og regjering hadde innen det kommet seg i sikkerhet i England. En fem år lang okkupasjon fulgte. I denne perioden hadde Nasjonal Samling ledet av Vidkun Quisling formelt makten i landet, mens den tyske okkupasjonsmakten representerte den reelle makthaver, Tysklands diktator Adolf Hitler.   Les mer ...   Smakebiter Christian Waage på 1930-tallet. Foto: Studentene fra 1911 (1936) Christian Bartmann Waage (født 27. april 1889 i Solund, død 4. februar 1970) var historieutdannet lektor og NS-rektor. Han var sønn av gardbrukerparet Christian Larsen og Bertha Sørensdatter, og også eldre slektsledd kom overveiende fra Vestlandet. Etter folkeskole i hjembygda gikk han folkehøgskole i Sogndal og middelskolekurs i Nordfjordeid. Middelskoleeksamen måtte han til Florø for å ta, og eksamen artium måtte han til Bergens katedralskole for å ta i 1911. Han begynte straks på Stord lærerskole og tok eksamen i 1912. Han underviste på folkeskole i Solund, Sandviken, Uranienborg og ungdomsskole i Bruvik. I 1917 kom han til Stavanger, hvor han var ved Platous skole det første året og St. Svithuns skole de to neste.   Les mer … Jon Arne Lian, fra Våre falne. Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis. Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925. Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer … Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform. Foto: Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten Jarle Knut Geelmuyden, f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld.   Les mer … Leif Burull. Bilde fra boka Stamtavle for slekten Burull (1938). Leif Bjorholt Burull (født 29. november 1895 i Langesund, død 19. november 1971) var overrettssakfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han var også amatørfotograf, aktiv slektsforsker og formann i bokkomiteen for Hamars hundreårshistorie. Bokarbeidet «ble en meget komplisert affære, ikke helt fri for dramatikk», da «den ene etter den andre av bokkomiteens medlemmer ble arrestert eller også utvist fra Hedmark fylke». For Burulls del satt han arrestert fra 29. oktober 1944 i Hamar fengsel, så i Grini fangeleir fra 15. januar 1944 til krigens slutt. Fra 1941 var Burull styremedlem i Hedmark slektshistorielag, ble formann allerede i 1943 og satt til 1957. Han utga Stamtavle for slektene Opsahl og Berger fra Elverum (1936), Stamtavle for slekten Burull (1938) og Slekten Halvorsen fra Møllerløkken (1946).   Les mer … U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968. Foto: Per Ivar Nicolaisen Ungdomslaget Ogna ble stifta på Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar 1896 i det som den gang var Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i 1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i 1919. Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.   Les mer … Tolv Aamland Foto: fNorske skolefolk (1952) Tolv Aamland (fødd 21. januar 1893 i Åmli, død 10. desember 1983) var lærar og ungdomsskolestyrar på Birkeland i Birkenes. Han var med i I.O.G.T. i fleire år og var aktiv i misjonsarbeidet. Aamland, som òg var ihuga målmann, vart i 1945 vart fyrste varamann til Stortinget for Aust-Agder Venstre. Under andre verdskrigen var han fengsla tre gonger.   Les mer …		Se også Bibliografi:Andre verdenskrig Forside:Andre verdenskrig/Arbeidsoppgaver   Kategorier for Andre verdenskrig Andre verdenskrig Angrepet på Norge 1940 Arbeidstjenesten Falne under andre verdenskrig Falstadfanger Fangeleire under andre verdenskrig Fellesaviser Festung Norwegen Frigjøringsdagene 1945 Frontkjempere Frontsøstre Gjenreising etter krigen Grini fangeleir Grinifanger Haakon VIIs 70 årsmedalje Hirden Hjemmefronten Holocaust Hverdagsliv under andre verdenskrig Kirkenesfanger Konsentrasjonsleirfanger Krigsmedaljen Lærerstriden Motstandsfolk Nasjonal Samling Nortraship Okkupasjonsmakta Operasjoner under andre verdenskrig Polititroppene Slaget om Narvik Sonderabteilung Lola Tysklandsfanger Utefronten Arbeidsoppgaver   Andre artikler Polititroppene Panikkdagen Joseph Goebbels Hverdagsliv under andre verdenskrig Moritz Nachtstern Sjømennenes minnehall Minnesteinen ved Aure kyrkje Grensesone Haglebuslaget Krigshistorisk landskap Oscarsborg festning Provisorisk anordning Vidkun Quisling Finnmarkskontoret Buldo (Tysnes) M/S «Fernhill» (lasteskip 1926) Thor Ormestad Krigspensjon Liste nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik Kommunalforordningen Gudmund Sørem Sporvogn nr. 115 Minneparken (Vestby) Flyvebyen på Kjeller Kvinnefronten (illegal avis) Roa sanitetsforening Sivile tap ved bombeangrepet mot Kjeller flyplass i april 1944 Tilfluktsrom etc. i Strømmen Johan Koren Christie (1909–1995) Eiliv Odde Hauge