 Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra Blindernveien. (2012) i Oslo har adresse Blindernveien 41 og ble oppført i nyklassisisme i årene 1923 til 1925, arkitekt Nicolai Beer. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger. Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler.
I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære. Les mer …
 « Hestmanden» seilte for den norske handelsflåten i begge verdenskriger, og er det eneste skipet som gjorde dette som er bevart. Det er nå museum for krigsseilernes historie. Foto: Chris Nyborg (2014) er navnet som brukes på besetningsmedlemmene i den norske handelsflåten under første og andre verdenskrig. De gjorde en enorm innsats for å holde forsyningslinjer oppe. Norges rolle under første verdenskrig har gjerne blitt betegna som «nøytral alliert», og norsk sjøtransport var svært viktig for de allierte. Under andre verdenskrig var handelsflåtens konvoifart en sentral del av den norske frihetskampen, og den regnes som Norges viktigste bidrag til krigen mot aksemaktene. Norske skip seilte på alle hav under krigene, og sjøfolkene ombord var utsatt for enorm fare. Mange mista livet eller ble fysisk skadd, og enda flere fikk psykiske skader. Handelsflåten ble under andre verdenskrig organisert gjennom Nortraship, som var et felles rederi som stilte skipene til disposisjon for krigsinnsatsen. Skipene som var ute da Norge ble invadert, gikk såfremt de kunne til allierte havner, og kunne dermed brukes som en del av krigsinnsatsen mot Tyskland. Konvoirutene fra New York og Halifax i Nord-Amerika og fra Sierra Leone til Port of Spain, Liverpool og Murmansk var helt avgjørende for å få fram forsyninger til Storbritannia og for utveksling av varer og krigsmateriell med Sovjetunionen. Les mer …
 Odd Grythe fotografert sammen med sin kone Ada Haug i 1965 Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum. Odd Horn Grythe (født 14. november 1918 på Lillehammer, død 7. februar 1995) var mangeårig kringkastingsmedarbeider. Han begynte i radio, men gikk etter hvert over til fjernsyn, hvor han blant annet ble kjent som skaper og programleder for serien Husker du i en årrekke. Odd Grythe vokste opp som yngstemann av fem søsken på Lillehammer, hvor han tidlig viste interesse for teater og musikk. Etter examen artium flyttet han til Oslo, hvor han hadde ulike kontorjobber, i tillegg til et kortvarig engasjement ved Centralteatret.
Under andre verdenskrig kom Grythe tilbake til Lillehammer, hvor han deltok i motstandsarbeid. Som følge av dette ble han sendt på tvangsarbeid i Troms og satt senere på Grini i noen uker fram til frigjøringen. Les mer …
Arne Sveen (født 29. september 1916 i Kristiania, død 26. mars 2005) var en av landets mest populære sangere i 1940- og 50-årene. Han ble født på Kampen i Kristiania, men vokste opp hos sine besteforeldre i Sarpsborg. Allerede som ung mann hadde Arne et sterkt ønske om å gå inn for sangen, og han begynte å ta timer hos en sangpedagog. Men tidene var trange og han hadde ikke råd til å fullføre utdannelsen. Likevel skulle det vise seg at han hadde stemme og musikalitet til å nå et stort publikum, både som turnésanger rundt i landet og som plateartist. I årene 1941-42 spilte han inn tre plater med Øivind Berghs Bristolorkester. Den største suksessen fra disse platene var tangoen Godnatt, lille firbente venn av Gård Gulliksen, en sang han framførte utallige ganger i årene som fulgte.
Les mer …
 Milorggruppe 1611-2 tar imot slipp på Gunhildrudskauen ved Fiskum på vestsiden av Eikeren i begynnelsen av mai 1945. var den offisielt sanksjonerte militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonens oppgaver var primært å forberede og ha styrker klare til frigjøringen, og å støtte en eventuell invasjon. I tillegg til rekrutterings-, trenings- og etterretningsarbeidet for å utføre disse oppgavene drev Milorg også med aktiv sabotasje gjennom hele krigen. Ved krigens slutt var omkring 55 000 mann knyttet til Milorg, hvorav rundt 40 000 var Milorg-soldater, kjent som «jegere». Folkerettslig var de å regne som partisaner som ikke hadde rett til samme beskyttelse som regulære soldater. Milorgmedlemmer som ble tatt av okkupasjonsmakten kunne derfor ikke regne med å få status som krigsfanger, og risikerte henrettelse etter en summarisk rettssak.
Milorg utgjorde sammen med Sivorg Hjemmestyrkene, som var den offisielle delen av Hjemmefronten. Medlemmene av Milorg er også kjent som «Gutta på skauen». De store skogområdene i Sør-Norge var utmerkede gjemmesteder for en undergrunnshær, og mange oppholdt seg i lang tid på skjulestedene som ble bygget opp.
Les mer … | 
.jpg)