Brandvalsaga (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

m
haaseth -> haarseth
(Tillegg)
m (haaseth -> haarseth)
Linje 2: Linje 2:
'''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.  
'''Brandvalsaga''' stod ferdig senhøstes [[1859]], den ble prøvekjørt i romjula og satt i drift 1. januar 1860, dvs. samtidig med at [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet. Dette var det første dampdrevne sagbruket som ble bygd på [[Måsan]] der [[Lillestrøm]] vokste fram. Samtidig ble forbudet om bruk av dampdrevne sager opphevet.  


Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haaseth]], en fattig lærer og klokker i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.
Med oppheving av sagbruksprivilegiene oppsto en ny type gründere. De fleste var verken kapitalsterke eller hadde røtter i de gamle trelasthusene. Noen få skogeiere og storbønder fra [[Brandval]] i [[Solør]] stiftet et aksjeselskap, og begynte i 1858 å bygge et dampsagbruk på elvebredden i utløpet av [[Nitelva]]. Ideen til å bygge nettopp her kom fra [[Knut Haarseth]], en fattig lærer og klokker i Brandval. Da Stortinget hadde vedtatt at Kongsvingerbanen skulle bygges, så han muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør, dampsagbruk og jernbane. Elvebredden på østsida av Nitelva var ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter til å få fram tømmer som blant annet ble fløtt på Glomma fra Solør og slept fra Fetsund lenser. Den lett skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket. Den flate sletta på Måsan passet godt til lagringsplass av trelast, og herfra var trelasttransporten med jernbanen kort og relativt billig til utskipningshavna Kristiania.


Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre [[saggrind]]er. </onlyinclude>
Sagbruket som lå like ved jernbanelinja, fikk eget sidespor. Gode tider i trelasthandelen gav solingene tro på å gjøre gode penger på et moderne dampdrevet sagbruk med hele tre [[saggrind]]er. </onlyinclude>
Administratorer, Skribenter
11 466

redigeringer