Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(folketelling)
Ingen redigeringsforklaring
 
(41 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Brenna under Skansgården
| navn = Brenna
| kommune = Kongsvinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 6
| gnr = 6
| bnr = 7
| bnr = 7
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|førstnevnt=1810|sokn=Vinger|utskilt=1944}}
|førstnevnt=1810|sokn=Vinger|utskilt=1944|bilde=Brenna gnr. 6 7 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Småbruket Brenna.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}


[[Husmannsplassen]] '''Brenna'''  under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]], ble skyldsatt i 1944 etter at eiendommen var solgt til Ole Brenna.
{{thumb|Brenna (Kongsvinger gnr. 6_7) kart 1800.jpg|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Brenna og naboplassene [[Nytorpet (Kongsvinger gnr. 6/8)|Nytorpet]], [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger]] og [[Haugen under Skansgården|Haugen]]. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] }}


Foreldrene hans hadde da vært her fra 1890. Plassen hadde også en gang vært bopel for en snekker på Skansgården.
[[Husmannsvesen|Husmannsplassen]] og senere småbruket '''[[Brenna (Kongsvinger gnr. 6/7)|Brenna]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] var ryddet etter 1801, og ingen av de første husmennene ble her over lengre tid.  


Brenna var ikke ryddrt i 1801, og ingen av de første var her i mange år.  
Nils Pedersen født 1780 på Gaustadvangen i Eidskog og Inger Olsdatter født 1785 fra Rustad er de første kjente brukerne av Brenna. Av deres ti barn ble fire født her i årene 1810 til 1818. Familien flyttet senere til [[Pustut under Sigernes|Pustut]] under Sigernes.


'''Nils Pedersen''' og '''Inger Olsdatter''' i 1810 til 1815, Morten Pedersen og Olea Petersdatter i 1816 og  Arne Haagensen i 1821. Rett etter kom Tor Olsen, men han flyttet omkring 1830 til Fåfenga på Speismark.
Neste bruker var  Morten Pedersen Liukoinen født 1777 fra Lindberget i Brandval og Olia Petersdatter Soikainen født 1788 fra Utgårdstangen på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. To av deres sju barn ble født på Brenna. De fem andre ble født på [[Haukelia øvre under Sigernes|Haukelia øvre]] som Morten Pedersen ryddet fra omkring 1820.  


Den som hadde plassen i 1865, var Hans Hansen som var født i [[Brandval]] omkring 1784 og døde på Brenna i 1880. Han hadde sønnen Hans (1825 – 1890) som var gift med Bertea Olsdatter, [[Brandval]]. De hadde datteren Inger Mathilde født i 1873.
Etter dem kom Tor Olsen født 1771 fra Nordlia under Vestfjell i Eidskog hit. Tor og ektefellen i hans andre giftemål, Olia Isaksdatter Laukkainen født 1794 fra Berger vestre i Eidskog, fikk fem barn. De fire eldste ble født på Brenna i årene 1823 til 1830 før familien flyttet til [[Fåfenga under Lier|Fåfenga]] på Speismark.
[[Fil:Brenna gnr. 6 7 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg|miniatyr|482x482pk|Brenna. ''Foto: Widerøe 30. juli 1957'']]
I 1890 kom Hans Olsen Linnerud til Brenna, og det var sønnen hans som kjøpte eiendommen i 1942.


Det var verken husdyr eller åker på Brenna i 1865, men i 1875 ble det fødd 2 kyr, 1 kalv og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] blandkorn og satt 3 tønner poteter.  
Ved folketellingen i 1865 har Hans Hansen født 1789 på Lystad i [[Brandval]] overtatt på Brenna. Hans er enkemann etter at hustruen Marte Johansdatter Pentikäinen født 1781 på Hofossmoen i Brandval døde året før. Sammen med Hans bor sønnen –  også han med navn Hans Hansen, samt barnebarnet Hanna Embretsdatter 13 år og tjenestepiken Johanne Johansdatter 45 år fra Brandval.


I 1957 var besetningen 1 hest, 4 kyr og 3 griser. Eiendommen var 70 [[dekar]] innmark og 130 dekar skog og har en skyld av mark 1,26.
Det var verken husdyr eller åker på Brenna i 1865, men i 1875 ble det fødd 2 kyr, 1 kalv og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og satt 3 tønner poteter.


I. Hans Olsen Linnerud, Sør-Odal (1853 1922) gift med 1883 Maren Martinsdatter Enger (1856 1915) (5 barn)
I 1875 er sønnen Hans (1825 1890) [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Brenna. Han hadde to år tidligere giftet seg  med Berthea Oldatter født i 1831 på Lystad samme fødested som både ektemannen og svigerfaren. Sammen hadde ekteparet  datteren Inger Mathilde født 1873. Hans den eldre døde på Brenna i 1880.


II. Ole Hansen Brenna (I, 4) (1892 1975) gift med 1915 Thea Kristiansdatter født i [[Hof kommune (Hedmark)|Hof]] (1890 – 1974) (6 barn)
I 1890 kom sagmester Hans Olsen Linnerud (1853 – 1922) fra Sør-Odal til Brenna og hustruen Maren Martinsdatter (1856 1915) fra [[Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)|Enger]] under Gjøsegården. Sammen fikk de barna Agnes Kristine i 1884, Marie i 1887, Olga i 1889, Ole i 1892 og Harald i 1894. Den eldste av de to guttene, Ole, overtok etter faren.


[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] 1950:
Ole Hansen Brenna d. 1975 giftet seg i 1915 med Thea Kristiansdatter (1890 – 1974) fra Sætre i [[Hof kommune (Hedmark)|Hof]]. Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole seg med "Jordbruksarbeid og skogskjøring med egen hest". Ole og Thea nå med patronymet Hansdatter, har ved tellingen barna Marthea Kristine født i 1815, Helge Kristoffer i 1917 og Olaf Trygve i 1919. Sammen med dem bor også barnas farfar, Hans Olsen, som nå er alderspensjonist og bidrar med "småarbeider" på bruket. Thea og Ole fikk tre barn til på nittentjue og tretti-tallet, Klara Helene i 1922, Hans Kristian i 1925, Mentz Johannes i 1929 og Astrid Målfrid (1932 – 2016)
 
Brenna ble skyldsatt i 1944 etter en skyld av mark 1,26 etter at Ole Brenna hadde kjøpt plassen to år tidligere.
 
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|7
|7
Linje 37: Linje 39:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180}}, side 138
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 138. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=141}}
 
* Arbeidsdokumentet "''Brenna under Skansgårde''n" av Finn Sollien, Kongsvinger
* Gravminner i Norge, DIS
* Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|bf01038039003748|Brænna|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003749|Hans Hansen, Brænna|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|bf01052067000692|Pladsen Brænna|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000693|Hans Hansen, Pladsen Brænna|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|bf01052733000292|Brænna|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052733001723|Hans Ols., Brænna|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|bf01037058000269|Brenna|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058001650|Hans Olsen Brænna, Brenna|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|bf01036405000299|Brenna|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01036405000300|Hans Olsen, Brenna (plads)|1910|Vinger herred|}}
{{Artikkelkoord|60.19453679|N|12.10645689|Ø}}
* {{Folketelling|pf01073714002760|Ole Hanssen Brenna, Brenna|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108330645 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 27.]
* Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=339570.59&lat=6676617.46&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Brenna&markerLat=6676617.461893886&markerLon=339570.59018272156&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.19454|N|12.10646|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 15. apr. 2023 kl. 10:14

Brenna
Brenna gnr. 6 7 Skansgården Kongsvinger kommune.jpg
Småbruket Brenna.
Først nevnt: 1810
Utskilt: 1944
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 7
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Brenna og naboplassene Nytorpet, Enger og Haugen. Svind Kiern er det som i dag er Smestadtjennet. Kartverkets historiske arkiv

Husmannsplassen og senere småbruket Brenna under Skansgården i tidligere Vinger kommune var ryddet etter 1801, og ingen av de første husmennene ble her over lengre tid.

Nils Pedersen født 1780 på Gaustadvangen i Eidskog og Inger Olsdatter født 1785 fra Rustad er de første kjente brukerne av Brenna. Av deres ti barn ble fire født her i årene 1810 til 1818. Familien flyttet senere til Pustut under Sigernes.

Neste bruker var Morten Pedersen Liukoinen født 1777 fra Lindberget i Brandval og Olia Petersdatter Soikainen født 1788 fra Utgårdstangen på Austmarka. To av deres sju barn ble født på Brenna. De fem andre ble født på Haukelia øvre som Morten Pedersen ryddet fra omkring 1820.

Etter dem kom Tor Olsen født 1771 fra Nordlia under Vestfjell i Eidskog hit. Tor og ektefellen i hans andre giftemål, Olia Isaksdatter Laukkainen født 1794 fra Berger vestre i Eidskog, fikk fem barn. De fire eldste ble født på Brenna i årene 1823 til 1830 før familien flyttet til Fåfenga på Speismark.

Ved folketellingen i 1865 har Hans Hansen født 1789 på Lystad i Brandval overtatt på Brenna. Hans er enkemann etter at hustruen Marte Johansdatter Pentikäinen født 1781 på Hofossmoen i Brandval døde året før. Sammen med Hans bor sønnen – også han med navn Hans Hansen, samt barnebarnet Hanna Embretsdatter 13 år og tjenestepiken Johanne Johansdatter 45 år fra Brandval.

Det var verken husdyr eller åker på Brenna i 1865, men i 1875 ble det fødd 2 kyr, 1 kalv og 6 sauer, sådd 1 skjeppe bygg og 1½ tønne blandkorn og satt 3 tønner poteter.

I 1875 er sønnen Hans (1825 – 1890) husmann med jord på Brenna. Han hadde to år tidligere giftet seg med Berthea Oldatter født i 1831 på Lystad – samme fødested som både ektemannen og svigerfaren. Sammen hadde ekteparet datteren Inger Mathilde født 1873. Hans den eldre døde på Brenna i 1880.

I 1890 kom sagmester Hans Olsen Linnerud (1853 – 1922) fra Sør-Odal til Brenna og hustruen Maren Martinsdatter (1856 – 1915) fra Enger under Gjøsegården. Sammen fikk de barna Agnes Kristine i 1884, Marie i 1887, Olga i 1889, Ole i 1892 og Harald i 1894. Den eldste av de to guttene, Ole, overtok etter faren.

Ole Hansen Brenna d. 1975 giftet seg i 1915 med Thea Kristiansdatter (1890 – 1974) fra Sætre i Hof. Ved folketellingen i 1920 livnærer Ole seg med "Jordbruksarbeid og skogskjøring med egen hest". Ole og Thea nå med patronymet Hansdatter, har ved tellingen barna Marthea Kristine født i 1815, Helge Kristoffer i 1917 og Olaf Trygve i 1919. Sammen med dem bor også barnas farfar, Hans Olsen, som nå er alderspensjonist og bidrar med "småarbeider" på bruket. Thea og Ole fikk tre barn til på nittentjue og tretti-tallet, Klara Helene i 1922, Hans Kristian i 1925, Mentz Johannes i 1929 og Astrid Målfrid (1932 – 2016)

Brenna ble skyldsatt i 1944 etter en skyld av mark 1,26 etter at Ole Brenna hadde kjøpt plassen to år tidligere.

Matrikkelutkastet av 1950:

7 Brenna 1 mark 26 øre Ole Brenna

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.19454° N 12.10646° Ø