Christian August: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Enkelte endringer i innhold)
Linje 1: Linje 1:
'''Christian August''', prins av [[Augustenborg]] (født [[1768]], død [[28. mai]] [[1810]]).
'''Christian August''', prins av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (født [[1768]], død [[28. mai]] [[1810]]). Han var bror av hertug Frederik Christian II.  


Christian August ble utnevnt til [[generalmajor]], leder av det [[søndenfjeldske regiment]] og kommandant på [[Fredriksten festning]] den 10. juni 1803. Da København kapitulerte i 1807 ble han sjef for den norske [[regjeringskommisjonen]] av 24. august, sammen med [[stiftamtmann]] [[Gebhard von Moltke]], [[justitiarius]] [[Enevold de Falsen]] og [[amtmann]] [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]].  
Christian August ble utnevnt til [[generalmajor]], regimentssjef for det [[Søndenfjeldske infanteriregiment]], kommandant på [[Fredriksten festning]] og kommanderende general over det Sønnenfjellske Norge den 10. juni 1803. Han hadde tidligere blant annet tjenestegjort i den Østerrikske hæren mot Napoleon.  


Denne regjeringskommisjonen styrte i praksis Norge på egen hånd under den britiske [[flåteblokade]]n fra [[1807]] til [[1809]]. Christian August ledet forsvaret av Norge da [[Sverige]] innledet sitt felttog i [[1808]], og han ble umåtelig populær i Norge. Minnet om «Gustenborgeren» levde lenge blant folk.  
Etter britenes angrep på Sjælland ble han sjef for den nyopprettede ''Interimistiske Regierings Commision for Norge'' eller [[Regjeringskommisjonen]] 24. august, sammen med [[stiftamtmann]] [[Gebhard von Moltke]], [[justitiarius]] [[Enevold de Falsen]] og [[amtmann]] [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]].
 
Denne regjeringskommisjonen styrte i praksis Norge på egen hånd under den britiske [[flåteblokade]]n fra [[1807]] til [[1810]]. Christian August ledet de norske styrkene under krigen med [[Sverige]] i [[1808]], og han ble umåtelig populær i Norge. Minnet om «Gustenborgeren» levde lenge blant folk.  


29. desember 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige (under navnet Carl August) på grunn av den respekt han nøt også blant sine svenske motstandere som hærfører. Det styrket hans kandidatur at han ikke benyttet anledningen til å angripe Sverige mens landet var hardt presset under krigen med Russland. Svenskene mente også at hans popularitet i Norge ville åpne for en fremtidig union med Sverige. Noen av de norske patriotene, først og fremst grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], ivret for løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Sverige gjennom valget av Christian August til tronfølger der.  
29. desember 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige (under navnet Carl August) på grunn av den respekt han nøt også blant sine svenske motstandere som hærfører. Det styrket hans kandidatur at han ikke benyttet anledningen til å angripe Sverige mens landet var hardt presset under krigen med Russland. Svenskene mente også at hans popularitet i Norge ville åpne for en fremtidig union med Sverige. Noen av de norske patriotene, først og fremst grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]], ivret for løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Sverige gjennom valget av Christian August til tronfølger der.  


Christian August forlot Norge 7. januar 1810. I løpet av sin tid i Norge var han blitt nasjonalhelt, og avskjeden med ham ble storslagent markert i [[Christiania]]. [[Selskabet for Norges Vel]] ble stiftet i forbindelse med prinsens avreise. Da Christian August døde brått noe senere året, ble dødsfallet av enkelte sett som «mistenkelig», og ryktet bedret ikke forholdet mellom de krigende partene.  
Christian August forlot Norge 7. januar 1810. I løpet av sin tid i Norge var han blitt nasjonalhelt, og avskjeden med ham ble storslagent markert i [[Christiania]]. [[Selskabet for Norges Vel]] ble stiftet i forbindelse med prinsens avreise. Den siste dag i Norge tilbrakte han [[Rød Herregård i Halden]] som gjest hos [[Carsten Tank d.y.]]. I haven skrev han fjellveggen innskriften "C. A. Norges Ven", en innskrift Tank senere lot hugge inn i fjellet med en kongekrone over. Denne er den dag idag synlig og oppmalt i haven på herregården.  


Sin siste dag i Norge tilbrakte han [[Rød Herregård i Halden]] som gjest hos [[Carsten Tank d.y.]]. I haven skrev han på fjellveggen innskriften "C. A. Norges Ven", en innskrift Tank senere lot hugge inn i fjellet med en kongekrone over. Denne er den dag idag synlig og oppmalt i haven på herregården.  
Da Christian August døde brått under en militær manøver 28. mai ble dødsfallet av enkelte sett på som «mistenkelig», og ryktet bedret ikke forholdet mellom de krigende partene. Under begravelsen i Stockholm 20. juni oppsto kaos og riksmarskalken, Axel von Fersen som av enkelte ble beskylt for å stå bak tronarvingens død, ble lynsjet til døde av folkemengden.


Takket være krigsinnsatsen og førerskapet under krigen med Sverige ble han et samlende symbol for Norge, på samme måte som [[Christian Frederik]] ble det i [[1814]].
Takket være krigsinnsatsen og førerskapet under krigen med Sverige ble han et samlende symbol for Norge, på samme måte som [[Christian Frederik]] ble det i [[1814]].

Sideversjonen fra 10. sep. 2008 kl. 18:32

Christian August, prins av Slesvig-Holstein-Sønderborg-Augustenborg (født 1768, død 28. mai 1810). Han var bror av hertug Frederik Christian II.

Christian August ble utnevnt til generalmajor, regimentssjef for det Søndenfjeldske infanteriregiment, kommandant på Fredriksten festning og kommanderende general over det Sønnenfjellske Norge den 10. juni 1803. Han hadde tidligere blant annet tjenestegjort i den Østerrikske hæren mot Napoleon.

Etter britenes angrep på Sjælland ble han sjef for den nyopprettede Interimistiske Regierings Commision for Norge eller Regjeringskommisjonen 24. august, sammen med stiftamtmann Gebhard von Moltke, justitiarius Enevold de Falsen og amtmann Marcus Gjøe Rosenkrantz.

Denne regjeringskommisjonen styrte i praksis Norge på egen hånd under den britiske flåteblokaden fra 1807 til 1810. Christian August ledet de norske styrkene under krigen med Sverige i 1808, og han ble umåtelig populær i Norge. Minnet om «Gustenborgeren» levde lenge blant folk.

29. desember 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige (under navnet Carl August) på grunn av den respekt han nøt også blant sine svenske motstandere som hærfører. Det styrket hans kandidatur at han ikke benyttet anledningen til å angripe Sverige mens landet var hardt presset under krigen med Russland. Svenskene mente også at hans popularitet i Norge ville åpne for en fremtidig union med Sverige. Noen av de norske patriotene, først og fremst grev Herman Wedel-Jarlsberg, ivret for løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Sverige gjennom valget av Christian August til tronfølger der.

Christian August forlot Norge 7. januar 1810. I løpet av sin tid i Norge var han blitt nasjonalhelt, og avskjeden med ham ble storslagent markert i Christiania. Selskabet for Norges Vel ble stiftet i forbindelse med prinsens avreise. Den siste dag i Norge tilbrakte han på Rød Herregård i Halden som gjest hos Carsten Tank d.y.. I haven skrev han på fjellveggen innskriften "C. A. Norges Ven", en innskrift Tank senere lot hugge inn i fjellet med en kongekrone over. Denne er den dag idag synlig og oppmalt i haven på herregården.

Da Christian August døde brått under en militær manøver 28. mai ble dødsfallet av enkelte sett på som «mistenkelig», og ryktet bedret ikke forholdet mellom de krigende partene. Under begravelsen i Stockholm 20. juni oppsto kaos og riksmarskalken, Axel von Fersen som av enkelte ble beskylt for å stå bak tronarvingens død, ble lynsjet til døde av folkemengden.

Takket være krigsinnsatsen og førerskapet under krigen med Sverige ble han et samlende symbol for Norge, på samme måte som Christian Frederik ble det i 1814.


Forgjenger:
 Embetet gjenopprettet 
Stattholder
Etterfølger:
 Frederik av Hessen 

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Christian August» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.