Christian August

Christian August, prins av Augustenborg (født 1768, død 28. mai 1810).

Christian August ble utnevnt til generalmajor, leder av det søndenfjeldske regiment og kommandant på Fredriksten festning den 10. juni 1803. Da København kapitulerte i 1807 ble han sjef for den norske regjeringskommisjonen av 24. august, sammen med stiftamtmann Gebhard von Moltke, justitiarius Enevold de Falsen og amtmann Marcus Gjøe Rosenkrantz.

Denne regjeringskommisjonen styrte i praksis Norge på egen hånd under den britiske flåteblokaden fra 1807 til 1809. Christian August ledet forsvaret av Norge da Sverige innledet sitt felttog i 1808, og han ble umåtelig populær i Norge. Minnet om «Gustenborgeren» levde lenge blant folk.

29. desember 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige (under navnet Carl August) på grunn av den respekt han nøt også blant sine svenske motstandere som hærfører. Det styrket hans kandidatur at han ikke benyttet anledningen til å angripe Sverige mens landet var hardt presset under krigen med Russland. Svenskene mente også at hans popularitet i Norge ville åpne for en fremtidig union med Sverige. Noen av de norske patriotene, først og fremst grev Herman Wedel-Jarlsberg, ivret for løsrivelse fra Danmark og tilslutning til Sverige gjennom valget av Christian August til tronfølger der.

Christian August forlot Norge 7. januar 1810. I løpet av sin tid i Norge var han blitt nasjonalhelt, og avskjeden med ham ble storslagent markert i Christiania. Selskabet for Norges Vel ble stiftet i forbindelse med prinsens avreise. Da Christian August døde brått noe senere på året, ble dødsfallet av enkelte sett på som «mistenkelig», og ryktet bedret ikke forholdet mellom de krigende partene.

Sin siste dag i Norge tilbrakte han på Rød Herregård i Halden som gjest hos Carsten Tank d.y.. I haven skrev han på fjellveggen innskriften "C. A. Norges Ven", en innskrift Tank senere lot hugge inn i fjellet med en kongekrone over. Denne er den dag idag synlig og oppmalt i haven på herregården.

Takket være krigsinnsatsen og førerskapet under krigen med Sverige ble han et samlende symbol for Norge, på samme måte som Christian Frederik ble det i 1814.

---