Christian Solimann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(litt til, fortsatt mye førebels)
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}'''Christian Soliman''' (f. ca 1770) var tjener og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].  
{{thumb|Paléhaven_modell.PNG|Modell av Paléet og Palehagen. Her bodde og jobbet Christian i mange år.{{byline|Oslo museum}}}}
'''Christian Solimann''' (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos [[Bernt Anker]] i [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]], siden hos [[Peder Anker]] på [[Bogstad]].  


==HitflyttingXX==
==Liv og virke==
Hvordan Christian kom til Norge er ukjent, men det er ikke gitt at det skjedde frivillig. Familien Anker hadde kontakter (blant storfolkXX) i de danske koloniene på St. CroixXX og st. JanXX. Det er sannsynligXX at Christian hadde bakgrunn som slave, og han fortsatte nok også å være livegen etter ankomsten til Christiania. Dette underbygges av at avisXX som dekka dåpen hans beskrev ham som "XXEn Bernt Anker tilhørende NegerXX".


==XXBernt Anker==
Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.<ref>Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.</ref> Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i [[Norske Intelligenssedler]]<nowiki/>s dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".<ref>Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norskeintelligenssedler_null_null_17861101_24_44_1}}</ref>
25 oktober 1786 ble han døpt i Akershus Slottskirke. Fadderne hans var foruten Bernt Anker selv (Bernt Ankers vennerXX??) Stiftamtmann Jørgen Skeel, general von Wackenitz, Kammerjunker Kaas og Peder Anker (finn fulle navnXX).<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref>


==Bogstad==
25. oktober 1786 ble han døpt i [[Akershus slottskirke|Akershus Slottskirke]].<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061107020235|SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45}}.</ref> Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann [[Jørgen Erik Skeel (1737–1795)|Jørgen Erik Skeel]], general-major [[August Friederich von Wackenitz|August Friedrich von Wackenitz]], Kammerjunker [[Frederik Julius Kaas (1758–1827)|Frederik Julius Kaas]] og Peder Anker.<ref>Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap''. Solum, 2005. Side 147. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052608012}}</ref> Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.
Et stykke utpå 1810-tallet bytta han arbeidsplassXX, og ble oppvarter på Bogstad. Dette skjedde nokXX etter at Bernt Anker døde i 1805.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref>


Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne gjengivelse av bildet. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>
Bernt og [[Mathia Anker (1737–1801)|Mathia Anker]] hadde mange eiendommer, men [[Paleet (Fred. Olsens gate)|Paleet]] i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.<ref>Øystein Rian, ''For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida.'' Samlaget 2007''.'' {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011090708021}}</ref> Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.<ref>Bård Frydenlund, ''Stormannen Peder Anker: en biografi''. Aschehoug 2009. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013121105146}}</ref> Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.
 
Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.<ref>Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2019072407095}} (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)</ref> Han skal være gjengitt på [[Carl Vogt]]s veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på [[Bogstad]].<ref>Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover [http://knuterikskarning.priv.no/lommedalen/bv%20masovn.html en grøtete svarthvittversjon]. Opplysningen kommer fra Per Holck, ''Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.''</ref>


==Kilder==
==Kilder==
*{{hbr1-1|pf01058232001186|Christian Solimann}} Christian Solimann i historisk befolkningsregister.
*{{hbr1-1|pf01058232001186|Christian Solimann}}.


==Referanser==
==Referanser==
<references />
<references />
{{DEFAULTSORT:Solimann, Christian}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Tjenestefolk]]
[[Kategori:Fødsler på 1700-tallet]]
{{bm}}
{{bhm}}

Nåværende revisjon fra 9. okt. 2020 kl. 17:36

Modell av Paléet og Palehagen. Her bodde og jobbet Christian i mange år.
Foto: Oslo museum

Christian Solimann (f. ca 1770) var tjener, sannsynligvis slave, og arbeida først hos Bernt Anker i Paleet, siden hos Peder Anker på Bogstad.

Liv og virke

Det er ikke kjent hvor Christian kom fra og heller ikke når eller hvordan han kom til Norge. Familien Anker var tett innvevd i Danmark-Norges kolonivirksomhet, og Christians plass i tjenerskapet var en måte å vise fram dette på. Sannsynligvis hadde Christian bakgrunn som slave. Han var ufri da han ble døpt som 18-åring og han fortsatte nok å være ufri fram til det ble forbudt etter 1814.[1] Christians ufrihet underbygges av kirkebokoppførelsen av dåpen hans. Her ble han omtalt som "Christian, en hedensk Negre, Hr: Etatsraad Anker tilhørende". Ordlyden går igjen i Norske Intelligenssedlers dekking av dåpen hans: "en hr. Etats-Raad Anker tilhørende Neger".[2]

25. oktober 1786 ble han døpt i Akershus Slottskirke.[3] Fadderne hans var i tillegg til Bernt Anker selv stiftamtmann Jørgen Erik Skeel, general-major August Friedrich von Wackenitz, Kammerjunker Frederik Julius Kaas og Peder Anker.[4] Fadderne var altså Bernt Ankers relasjoner, ikke Christians egne. Salmene og bibelordene som var valgt til dåpen fokuserte for det meste på omvendelse av hedninger.

Bernt og Mathia Anker hadde mange eiendommer, men Paleet i Bjørvika var deres hovedresidens. Paleet hadde 56 rom og kjeller, staller og en innelukka gårdsplass. I 1801 var Christian en av hele fjorten tjenere der.[5] Litteraturen om ham forteller lite om hans posisjon i tjenerskapet. At Bernt Anker ønska å vise ham fram kan ha gjort at han fikk være med på slikt som ikke andre av tjenerne fikk oppleve, blant annet skal han ha vært med på fester på Bogstad.[6] Samtidig var han altså ufri, og der de andre tjenerne kunne bytte tjeneste og bevege seg videre i livet, var dette neppe tilgjengelig for Christian på samme måte.

Bernt Anker døde i 1805, og etter dette ble Christian oppvarter på Bogstad.[7] Han skal være gjengitt på Carl Vogts veggmaleri "St. Hansfest på Bærums Verk" fra ca 1817 som henger i spisestua på Bogstad.[8]

Kilder

Referanser

  1. ↑ Finner ikke dette ordentlig. Prøvd å søke i grunnloven. Kommer tilbake og sørger for at det er riktig etterpå.
  2. ↑ Norske Intelligenssedler, 01.11.1786. Digital versjon på Nettbiblioteket
  3. ↑ SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1777-1809, s. 45 i Digitalarkivet.
  4. ↑ Per Holck, Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap. Solum, 2005. Side 147. Digital versjon på Nettbiblioteket
  5. ↑ Øystein Rian, For Norge, kjempers fødeland: 12 portrett frå dansketida. Samlaget 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket
  6. ↑ Bård Frydenlund, Stormannen Peder Anker: en biografi. Aschehoug 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket
  7. ↑ Carl Emil Vogt, "Herman Wedel Jarlsberg: den aristokratiske opprøreren". Cappelen Damm 2014. Side 264. Digital versjon på Nettbiblioteket (Ordlyden i boka er at han arbeida der "før 1812".)
  8. ↑ Ikke lykkes meg å finne god gjengivelse av bildet utover en grøtete svarthvittversjon. Opplysningen kommer fra Per Holck, Bernt Anker: Samtid, liv og forfatterskap.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Solimann&oldid=1562544»