Christian Sommerfelt (1746–1811): Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
({{bm}}) |
||
(13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Christian Sommerfelt]]''' (født [[6. januar]] [[1746]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død samme sted [[30. mai]] [[1811]]) var embetsmann. Fra 1781 til sin død i 1811 var han amtmann i det nyoppretta [[Christians amt]]. Hans etterfølger i embetet var broren [[Ole Hannibal Sommerfeldt]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Christian Sommerfelt (1746–1811)|Christian Sommerfelt]]''' (født [[6. januar]] [[1746]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død samme sted [[30. mai]] [[1811]]) var embetsmann. Fra 1781 til sin død i 1811 var han amtmann i det nyoppretta [[Christians amt]]. Hans etterfølger i embetet var broren [[Ole Hannibal Sommerfeldt]]. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Christian Sommerfeldt var sønn av sorenskriveren på Toten, [[David Sommerfelt]], og | <onlyinclude>Han ble døpt 12. januar 1746 i [[Hoff kirke]]. Christian Sommerfeldt var sønn av [[Totens sorenskriveri|sorenskriveren på Toten]], [[David Sommerfelt]], og Benedicte Christine f. Hoff. Alt som ung viste Sommerfeldt sjeldne intellektuelle evner. Bare tretten år gammel ble han student ved universitetet i [[København]], og 19 år gammel tok han teologisk embetseksamen. Etter dette studerte han historie og geografi ved [[Sorø akademi]].</onlyinclude> | ||
== Privatliv == | == Privatliv == | ||
Sommerfeldt var gift to ganger, (1) i 1784 med | Sommerfeldt var gift to ganger, (1) i 1784 med [[Karen Magdalene Mandal]] (1764-1791), datter av sogneprest til [[Sørum prestegjeld|Sørum]] [[Frederik Grüner Mandal]] og [[Karen Dorph]] og (2) i 1793 med [[Anne Sophie Hagerup]] (1775-1849), datteren til byfogd i Christiania [[Søren Christensen Hagerup]] og [[Ingeborg Bolette Jacobsen]]. I det siste ekteskapet fikk han sønnen [[Søren Christian Sommerfelt]], den senere sognepresten i Ringebu. | ||
== Yrkesliv == | == Yrkesliv == | ||
I [[1776]] ble Sommerfelt ansatt i økonomi- og kommercekollegiets norske kontor. I [[1779]] ble han [[kammerråd]] og renteskriver i [[Rentekammeret]]. Den [[27. april]] [[1781]] ble han amtmann i [[Christians amt]], som da ble oppretta ved at det store [[Oplandenes amt|Oplandenes Amt]] ble delt i to, [[Christians amt]] og [[Hedemarkens amt]]. I sin embetsperiode bodde | I [[1776]] ble Sommerfelt ansatt i økonomi- og kommercekollegiets norske kontor. I [[1779]] ble han [[kammerråd]] og renteskriver i [[Rentekammeret]]. Den [[27. april]] [[1781]] ble han amtmann i [[Christians amt]], som da ble oppretta ved at det store [[Oplandenes amt|Oplandenes Amt]] ble delt i to, [[Christians amt]] og [[Hedemarkens amt]]. I sin embetsperiode bodde han på farsgarden [[Sukkestad]] på [[Toten]]. Ifølge ''Dansk biografisk lexikon'' var Sommerfelt regna som "en av Norges mest udmærkede Embedsmænd" i sin samtid. | ||
Sommerfelt var også en produktiv forfatter, og skrev bl. a. en lærebok i geografi som ble brukt i danske og norske skoler i årevis. Han var også mannen bak en svært god topografisk beskrivelse av Christians amt, forfattet 1790, trykt 1795-96 og på nytt i tidsskriftet [[Bygd og Bonde]] bd X 1928. | Sommerfelt var også en produktiv forfatter, og skrev bl. a. en lærebok i geografi som ble brukt i danske og norske skoler i årevis. Han var også mannen bak en svært god topografisk beskrivelse av Christians amt, forfattet 1790, trykt 1795-96 og på nytt i tidsskriftet [[Bygd og Bonde]] bd X 1928. | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
*[http://runeberg.org/dbl/16/0154.html Dansk Biografisk Lexikon] | *[http://runeberg.org/dbl/16/0154.html Dansk Biografisk Lexikon] | ||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 152-157. | ||
*{{Digitalarkivet|pd00000009434608|Christian|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 (dåpsbarn)}} | |||
* {{folketelling|pf01058260006682|Kristian Sommerfelt|1801|Toten prestegjeld}} | |||
* {{weidling 2000}}, s. 293. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058260006682|Kristian Sommerfelt}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Sommerfelt, Christian}} | {{DEFAULTSORT:Sommerfelt, Christian}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1746 | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1811 | [[Kategori:Fødsler i 1746]] | ||
{{ | [[Kategori:Dødsfall i 1811]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 15. aug. 2023 kl. 23:11
Christian Sommerfelt (født 6. januar 1746 på Sukkestad på Toten, død samme sted 30. mai 1811) var embetsmann. Fra 1781 til sin død i 1811 var han amtmann i det nyoppretta Christians amt. Hans etterfølger i embetet var broren Ole Hannibal Sommerfeldt.
Bakgrunn
Han ble døpt 12. januar 1746 i Hoff kirke. Christian Sommerfeldt var sønn av sorenskriveren på Toten, David Sommerfelt, og Benedicte Christine f. Hoff. Alt som ung viste Sommerfeldt sjeldne intellektuelle evner. Bare tretten år gammel ble han student ved universitetet i København, og 19 år gammel tok han teologisk embetseksamen. Etter dette studerte han historie og geografi ved Sorø akademi.
Privatliv
Sommerfeldt var gift to ganger, (1) i 1784 med Karen Magdalene Mandal (1764-1791), datter av sogneprest til Sørum Frederik Grüner Mandal og Karen Dorph og (2) i 1793 med Anne Sophie Hagerup (1775-1849), datteren til byfogd i Christiania Søren Christensen Hagerup og Ingeborg Bolette Jacobsen. I det siste ekteskapet fikk han sønnen Søren Christian Sommerfelt, den senere sognepresten i Ringebu.
Yrkesliv
I 1776 ble Sommerfelt ansatt i økonomi- og kommercekollegiets norske kontor. I 1779 ble han kammerråd og renteskriver i Rentekammeret. Den 27. april 1781 ble han amtmann i Christians amt, som da ble oppretta ved at det store Oplandenes Amt ble delt i to, Christians amt og Hedemarkens amt. I sin embetsperiode bodde han på farsgarden Sukkestad på Toten. Ifølge Dansk biografisk lexikon var Sommerfelt regna som "en av Norges mest udmærkede Embedsmænd" i sin samtid.
Sommerfelt var også en produktiv forfatter, og skrev bl. a. en lærebok i geografi som ble brukt i danske og norske skoler i årevis. Han var også mannen bak en svært god topografisk beskrivelse av Christians amt, forfattet 1790, trykt 1795-96 og på nytt i tidsskriftet Bygd og Bonde bd X 1928.
I 1955 ble det reist en minnestøtte over ham på Toten. På Lillehammer er han hedra med Amtmann Sommerfeldts gate.
Kilder og litteratur
- Dansk Biografisk Lexikon
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 152-157.
- Christian i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1734-1751 (dåpsbarn) fra Digitalarkivet
- Kristian Sommerfelt i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 293.