Sukkestad
| Sukkestad | |
|---|---|
| |
| Sukkestad ca. 1904, hovedbygningen på amtmannsgarden | |
| Først nevnt: | 1327 |
| Sted: | Vestbygda, nordvest for Lena |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 166 |
Sukkestad er en matrikkelgard i Østre Toten (gnr. 166). Dette var en av Totens største garder, på 1700- og 1800-tallet eid av embetsmannsslekta Sommerfeldt. Eiendommen ble på 1830-tallet delt i fire bruk, kort tid etter redusert til tre. Dette er de nåværende gardene øvre, midtre og nedre Sukkestad. Midt-Sukkestad er det gamle hovedbølet.
Sukkestad hadde mye skog nordover mot Vestre Toten og Nordlia, inkludert sætra Steinberg, som på 1800-tallet ble amtmannsgard. Flere andre småbruk i dette skogsområdet er også fradelt. Eksersisplassen Sukkestadsletta lå på Sukkestads grunn, og vegen Sukkestadgutua har navn etter garden.
Sukkestad var et herskapelig sted, med store hus og et prektig hageanlegg. Skolemannen og lokalhistorikeren Jens Raabe skildra det slik:
| Skriver- og amtmannsgaarden paa Sukkestad var maaske den mest herskabelig udseende bolig af Totens embedsgaarder. Det var en to-etages graa bygning med fløier og svalegang med søiler i begge etager mod gaardspladsen paa nordsiden; paa sydsiden strakte sig vidt udover den store og veldyrkede have, som navnlig amtmand Christian Sommerfeldt saa levende interesserte sig for, og hvor en fast ansat gartner holdt sin haand over frugttrærne og de prægtige løvtrær, som skjulte det hele kompleks for omverdenen." | ||
Navnet uttales /suk`kesta/, tidligere /suk`kusta/. Etter Norske Gaardnavne kan førsteleddet være et elvenavn, Sukka. Det utelukkes heller ikke at ordet sukke er brukt i betydningen senkning/fordypning.[2]
Skisse til eiendomshistorie
Sukkestad var på 1600-tallet delt i to bruk, noe blant annet Skattematrikkelen 1647 viser.[3] På 1700-tallet ble garden igjen samla, for med innføringa av gardsnummer ble det bare ett nummer som tilhørte Sukkestad (166). Den som samla garden, kan ha vært Christian Sommerfeldt (1663-1747). Da barnebarnet med samme navn, amtmann Christian Sommerfelt (1746–1811), hadde garden, var det imidlertid også en annen bondefamilie her.[4] Det er noe usikkert om de hadde en eierpart i garden eller bare var gardsbestyrere for amtmannen.
Amtmannens sønn, David Sommerfeldt, hadde Sukkestad tidlig på 1800-tallet. Han var i 1816 en av de få totningene som betalte over 100 speciedaler i sølvskatt, som skulle bli grunnfondet til Norges Bank. Da han i 1832 ble sorenskriver i ei anna bygd, ble eiendommen solgt på auksjon.[5] Garden ble delt i fire større bruk, og i tillegg ble flere av de gamle husmannsplassene solgt som sjøleierbruk. Ett av de fire hovedbruka ble få år seinere lagt inntil eiendommen Øver-Sukkestad, slik at det ble tre Sukkestad-garder. Delinga av Sukkestad føyer seg inn i en generell tendens tidlig på 1800-tallet, for mange gamle garder ble delt i flere bruk. Dette gjaldt blant annet to andre embetsgarder på Toten, Breili og Faukal.
I Hans Wexelsens Toten-minner er oppdelinga av Sukkestad beskrevet ganske utførlig:
| Da min farmor i Kristiania døde, arvet min far en del penger, jeg tror det var 2000 spesiedaler. Samtidig ble der auksjon over en stor gård i Østre Totens hovedsogn. Det var omtrent en herregård. Den hadde tilhørt den Sommerfeltske familie. Den siste eier, en sønn av amtmann Sommerfelt, ville selge gården da han ble sorenskriver lenger syd på. Gården ble delt i fire deler. Min far kjøpte den ene del, hvor der kunne fødes 2 å 3 hester og 10 å 12 kyr. Den store hovedbygnings begge fløybygninger fulgte med de to deler av den store gård. Far fikk altså den ene fløybygning og siden, da han av rittmester Broch kjøpte den andre del, fikk han også den andre fløybygning. Den midterste store hovedbygning, tillikemed den store hage, en ren park, beholdt amtmannens datter, frøken Karen Sommerfelt. Hennes jordlodd var ellers den minste. Flere til gården hørende store husmannsplasser ble solgt særskilt, de ble små selveiergårder. De nevnte fløybygninger ble naturligvis flyttet hen på kjøperens eiendommer. Den store gårds navn var Sukkestad, og det navn beholdt da alle de fire gardsbruk. Sukkestad Øvre ble vårt hjem. | ||
På Karen Sommerfeldts part, det gamle hovedbølet, sto hovedbygningen på det udelte Sukkestad fram til 1904. Jens Raabe besøkte garden samme år: "Da jeg i 1904 gjensaa Sukkestad, holdt netop den gamle hovedbygningen paa at bli "revet", resterne av skilderisalens herligheter laa henslængte paa et gammelt loft, og det var derfor med yderst blandede følelser, at jeg vandrede om inde mellem de forfaldne lysthuse og under kronerne af de gamle løn- og asketrær."[6]
Referanser
Kilder og litteratur
- Sukkestad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Sukkestad søndre med Tunis i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Sukkestad søndre i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Grønhaug, Karl-Ludvig: Sukkestad på Toten
- Hareide, Jorunn: «Marie Wexelsen», i Norsk biografisk leksikon II.
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Sølvskatten 1816
- Raabe, Jens: En storbygd. Kulturskildringer fra Toten, Kristiania 1905, s. 99-105.
- Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 34.