Skribenter
52 110
redigeringer
m (→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
(28 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Åsveien 11, Harstad,jpg.jpeg|Dette huset i Åsveien 13 ble opprinnelig bygd av [[Knut M. Saue]] av materialer som var brukbare etter at gården hans i Strandgata 4 ble brannskadet i [[1913]]. På den tiden var det ingen andre hus i Åsveien. Banksjef i [[Harstad Sparebank]], Christopher Heimbeck, eide i sin tid huset, og det gikk da under betegnelsen Heimbeck-gården. Under okkupasjonstiden disponerte tyskerne deler av huset. I 1949 kjøpte lege [[Oddmund Skaanes]] det til bolig for familien, samtidig som Forsvaret hadde kontorer her. Etter det har huset tjent som kommunal bolig for bl.a. kommuneingeniøren og lederen i PP-tjenesten samt kommunalt kontor for kirkene i Harstad. De siste årene har huset kun vært brukt til boligformål (bl.a. for flyktninger) da kirkekontorene fikk felles kontor i sentrum. På Heimbecks tid hadde frambygget på huset glassveranda i begge etasjene. |[[Gunnar Reppen]]|[[2013]]}} | ||
[[Christopher Blom Heimbeck]] | '''[[Christopher Blom Heimbeck]]''' (født [[29. november]] [[1885]] i [[Langesund]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død 19. mai [[1967]] i Asker) var sønn av Johannes Marius Heimbeck (f. 1848) og Lovise Cristofa, (f. 1851), og gift i 1933 med en tysk prinsesse - Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete von Schoenaich-Carolath. (Hennes borgerlige navn etter giftemålet ble Karin Heimbeck.) De fikk fem barn. | ||
Heimbeck | Heimbeck tok examen artium i Telemark og utdannet seg til fotograf. Han ernærte seg en tid som omreisende fotograf og journalist sammen med en tysk fotograf som het Schimmermann og som han senere skulle bli i familie med. Heimbeck skal visstnok også i en periode vært guide på hurtigruta. | ||
Heimbeck | Heimbeck kom til Harstad fra en stilling i [[Sandnessjøen]] for å ivareta statens interesser i Harstad Sparebank da banken ble satt under offentlig administrasjon den [[18. april]] [[1923]]. det skulle egentlig være et kort opphold, men etter at banken fikk sin selvstendighet tilbake [[1. mars]] [[1927]], var Heimbeck så etablert i byen at han ble værende i 16 år. Her var han en person som ble lagt merke til. Han bar fine klær og hadde et fornemt, skridende ganglag som var på moten i enkelte sosiale lag dengang. Han hadde interesse for musikk og deltok i Harstad orkesterforening hvor han spilte cello. | ||
Da [[Oluf Galschiødt]] | Heimbeck hadde spesiell interesse for turisme og var en av initiativtakerne til den offisielle etablering av Harstad Turlag (opprinnelig [[Harstad og Omegn Turistforening]]) 18. juni [[1925]]. Laget hadde da vært i virksomhet ett års tid. Han ble valgt til lagets første formann og hadde dette vervet til 28. januar [[1937]]. Årsaken til at han sluttet, var at han ble valgt til sekretær i Turisttrafikkforeningen for [[Ofoten]], [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Troms]]. Da [[Oluf Galschiødt]] gikk av som formann i [[Harstad og Omegns Forsvarsforening]] høsten [[1939]], lot Heimbeck seg velge til foreningens nye formann. | ||
== | ==Gift med en tysk prinsesse == | ||
I mange år hadde Heimbeck vært | Karin-Elisabeth Marie Renata Margarete, prinsesse av Schoenaich-Carolath var født i Potsdam, sørvest for Berlin 28. mai 1900, og døde i Tønsberg 13. juni 1966. Hennes hjemsted ble etter hvert Doberan ved [[Østersjøen]] i det nordlige Tyskland der hennes foreldre bodde. De var Ferdinand Friedrich August Otto Heinrich Karl Eduard Martin (16.04.1856-1952), prins av Schoenaich-Carolath og Elsa Fanny Auguste (16.10.1862-1948), grevinne av Schimmelmann. Familien tilhørte en fornem adelsslekt som i tysk historie nevnes allerede i 1329, og i fyrstelig linje fra 1741. Prinsessen hadde sterke bånd til aller øverste sosiale sjikt i tysk 1900-tallshistorie idet hennes kusine, Hermine (1887-1947), var gift med Tysklands siste keiser, [[Wilhelm II av Tyskland|Wilhelm II]] (1859-1941). | ||
== Aktiv NS-medlem under okkupasjonen == | |||
I mange år hadde Heimbeck vært mobiliseringsdisponert som leder av [[6. Divisjon]]s pressekontroll. Han ble likevel ikke innkalt ved mobiliseringen 1940, idet man ikke fant å kunne stole på hans nasjonale holdning. Det var det antakelig god grunn til, for han ble medlem av NS fra 2. oktober 1940 og ivret for at man i Harstad skulle organisere støtte til okkupantene. Av referat i [[Harstad Tidende]] 13. november 1940 ser vi at han ble propagandaleder i NS` lokale organisasjon.[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Harstad_under_okkupasjonen#Nasjonal_Samling_.28NS.29_i_Harstad] | |||
Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble det reist tiltale mot ham for flere alvorlige forhold: Han hadde vært meget aktiv medlem av forskjellige underorganisasjoner av NS som [[NS Kamporganisasjon]], [[NS Hjelpeorganisasjon]] og [[Hirden]]. Videre var han propagandaleder for Hadsel lag av NS 1941-1945 og kretspropagandaleder for Vesterålen 1941-1943. Han deltok på hirdkurs i Bodø 1943, ga stemningsrapporter til den tyske [[Sicherheitsdienst]] (SD) i Svolvær og var stadig i kontakt med det NS-styrte, norske Statspolitiet. Tiltalen omfattet også anmeldelser og angiveri av nordmenn. Under «Hålogalandsutstillingen» i Oslo 1941 hadde han vært pressesjef. | |||
Dommen i Hålogaland lagmannsrett 14. november 1946 lød på [[tvangsarbeid]] i 10 år samt tap av statsborgerlige rettigheter for 10 år og inndragning av kr 24 000,-. (Tilsvarer ca. kr 440 000 i 2015). | |||
== Publikasjoner == | == Publikasjoner == | ||
* | *«Harstad : Willkommen in Harstad! : Die Stadt am Vaagsfjord» Harstad og omegns turistforening, Harstad 1934. | ||
*«Die nördlichsten Landesteile Norwegens : die Provinzen Nordland, Troms und Finnmark : Die Bedeutung Nord-Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart» i: ''Deutsch-Norwegische Wirtschafts-Zeitschrift'', 3. Jahrgang, heft 2 Oslo 1943 | *«Die nördlichsten Landesteile Norwegens : die Provinzen Nordland, Troms und Finnmark : Die Bedeutung Nord-Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart» i: ''Deutsch-Norwegische Wirtschafts-Zeitschrift'', 3. Jahrgang, heft 2 Oslo 1943 | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Harstad Turlag: ''Jubileumsbok 1925-1985''. Harstad 1985. | *Harstad Turlag: ''Jubileumsbok 1925-1985''. Harstad 1985. | ||
* | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003. | ||
*[[Harstad Tidende]] november 1939 og 1940. | *[[Harstad Tidende]] november 1939 og 1940. | ||
*Lokalhistoriewiki.no: [[Harstad Sparebank]] | *Lokalhistoriewiki.no: [[Harstad Sparebank]] | ||
*[[Lindbäck-Larsen, Odd]]: ''Generalen og hans testamente'', Oslo 2009 | *[[Lindbäck-Larsen, Odd]]: ''Generalen og hans testamente'', Oslo 2009 | ||
*[[Bruun, Ola]]: Artikkel i Harstad Tidende 26. mars 2005 om Heimbeck | |||
*Facebook-gruppen Gamle Harstad. | *Facebook-gruppen Gamle Harstad. | ||
*http://geneall.net/de/name/1689248/karin-elisabeth-marie-renata-margarete-prinzessin-von-schonaich-carolath/ | |||
* ''Aftenposten'' 18. juni 1966 nr. 273 (dødsannonse for Karin-Elisabeth Heimbeck). | |||
* {{hbr1-1|pf01053274000762|Christopher Blom Heimbeck}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}} | {{DEFAULTSORT:Heimbeck, Christopher Blom}} | ||
Linje 27: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Bamble kommune]] | [[Kategori:Bamble kommune]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1885]] | [[Kategori:Fødsler i 1885]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1967]] | [[Kategori:Dødsfall i 1967]] | ||
[[Kategori:Banksjefer]] | [[Kategori:Banksjefer]] | ||
[[Kategori:Fotografer]] | |||
{{bm}} |