Dalsengen under Spetalen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
|bilde=Dalsengen under Spetalen Kongsvinger kart.jpg|bildetekst=Kartet viser to plasser ved Dalsengen. Den sørligste er Dalsengen og nær ved, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen under Skyrud|Gudbrandsdalen]]. Lenger nord ses [[Monsrud under Spetalen|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen|Heia]]. [[Bæreia]] skimtes nederst til høyre. [[Statens kartverk]] (1887)}} | |bilde=Dalsengen under Spetalen Kongsvinger kart.jpg|bildetekst=Kartet viser to plasser ved Dalsengen. Den sørligste er Dalsengen og nær ved, uten å være navngitt, ligger [[Gudbrandsdalen under Skyrud|Gudbrandsdalen]]. Lenger nord ses [[Monsrud under Spetalen|Monsrud]] og [[Grubebakken under Spetalen|Heia]]. [[Bæreia]] skimtes nederst til høyre. [[Statens kartverk]] (1887)}} | ||
Johannes Olsen fikk kontrakt på | Johannes Olsen fikk kontrakt på [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] '''[[Dalsengen under Spetalen|Dalsengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] i 1827. | ||
Plassen het opprinnelig Gudbrandssten | Plassen het opprinnelig Gudbrandssten, og Jakob Jonsen og Berte Jørgensdatter var de første vi vet om her. Sønnen Johannes født 1790 ble gift til Sidselrudstuen. Bortsett fra Berte og Jakob, er familien til Johannes Olsen (1801 – 1874) og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra Stenbråten den eneste vi med sikkerhet vet om her. Olea og Johannes giftet seg i 1823 giftet seg og i årene fram til 1842 sju barn. Eldst var Ole født i 1823, og deretter fulgte Inger Marie Johannesdatter i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842. | ||
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter var det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere både i 1891 og 1900, Ole som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' og skredder, mens Marens arbeidsoppgave besto i ''"husgjerning".'' | |||
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter var det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere både i 1891 og 1900, Ole som | |||
Det var bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen i født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollien under Stømner|Kollien]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. | Det var bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen i født 1942 kan huske at barn herfra passerte [[Kollien under Stømner|Kollien]] på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=201}} | * Mer om personene på Dalsengen se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 198''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=201}} | ||
* {{Folketelling|pf01038039004780|Johannes Olsen, Gudbrandsdalen|1865|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01038039004780|Johannes Olsen, Gudbrandsdalen|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
* {{Folketelling|pf01052067003943|Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen|1875|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01052067003943|Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 08:16
| Dalsengen | |
|---|---|
| Fil:Dalsengen under Spetalen Kongsvinger kart.jpg | |
| Kartet viser to plasser ved Dalsengen. Den sørligste er Dalsengen og nær ved, uten å være navngitt, ligger Gudbrandsdalen. Lenger nord ses Monsrud og Heia. Bæreia skimtes nederst til høyre. Statens kartverk (1887) | |
| Alt. navn: | Gudbrandssten |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 37 |
| Type: | Husmannsplass |
Johannes Olsen fikk kontrakt på husmannsplassen Dalsengen i tidligere Vinger kommune i 1827.
Plassen het opprinnelig Gudbrandssten, og Jakob Jonsen og Berte Jørgensdatter var de første vi vet om her. Sønnen Johannes født 1790 ble gift til Sidselrudstuen. Bortsett fra Berte og Jakob, er familien til Johannes Olsen (1801 – 1874) og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra Stenbråten den eneste vi med sikkerhet vet om her. Olea og Johannes giftet seg i 1823 giftet seg og i årene fram til 1842 sju barn. Eldst var Ole født i 1823, og deretter fulgte Inger Marie Johannesdatter i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter var det kona Olea som hadde ansvaret for plassen. Hun overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som var brukere både i 1891 og 1900, Ole som "Husmand med Jord" og skredder, mens Marens arbeidsoppgave besto i "husgjerning".
Det var bosetting på Dalsengen til etter krigen 1940 - 45. Reidar Tangen i født 1942 kan huske at barn herfra passerte Kollien på vei til skolen den gangen han selv var smågutt.
Kilder og litteratur
- Mer om personene på Dalsengen se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Johannes Olsen, Gudbrandsdalen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Johannesen, Dalsengen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet