Dronningparken
Dronningparken har historie tilbake til 1751 da området ble kjøpt av borgermester og kanselliråd Christian Henrik Støedt og utviklet dette til byløkka Sommerro med en rokokkohage med sirlige og symmetriske bed, omrammet av frukttrær, prydrabatter og nyttehage. For øvrige hadde løkka åker, eng og flere dammer. Løkka ble i 1778 overtatt av Bernt Anker, som beholdt rokokkohagen, men utviklet området rundt til en mer naturliknende park, med trær og frukthage. Han sto også bak lindealléen som munner ut i Henrik Ibsens gate.
Del av Slottsparken
Planleggingen av byggingen av et kongelig slott startet i 1823, og staten kjøpte inn de byløkkene som lå på Bellevuehøyden. I 1841 ble Sommerro kjøpt av slottskommisjonen for 18 000 spesidaler og slottsgartner Martin Mortensen innlemmet løkka i landskapsparken som nå ble anlagt rundt kongeboligen. Hovedbygningen ble i mange år bruk som bolig for slottsgartneren.
Mellom 1854 og 1857 ble det åttekantete lysthuset i sveitserstil ble oppført.
Dronningparken ble anlagt for å være kongefamiliens private park, noe den fortsatt er. Imidlertid fikk Henrik Ibsen, som bodde like over gaten i Arbins gate 1 fram til sin død i 1906, nøkkel til Dronningparken av kong Oscar II så han kunne spasere i hagen uforstyrret av byens borgere. Dronningparken er normalt åpnet for publikum på dagtid i perioden 18. mai–1. oktober.
Kilder
- Dronningparken i Oslo byleksikon
- Dronningparken hos kongehuset