Henrik Ibsens gate (Oslo)

NB! I adresser skrevet før 2006 kan Henrik Ibsens gate vise til Hammersborggata

Nobelinstituttet, Henrik Ibsens gate 51.

Foto: Olve Utne (2008)

Døderleins løkke i daværende Drammensveien 20 lå på deler av tomten til dagens Handelsbygningen i nr. 60. I bakgrunnen Det engelske kvarter.

Foto: Oslo Museum

Fra midten til høyre, de tidl. nr 8, 10 og 16

Foto: Narve Skarpmoen

Henrik Ibsens gate i Oslo ble fra 2006 navnet på tidligere Drammensveien, fra Karl Johans gate til Solli plass. Dette skjedde med virkning fra 28. april, som var den dato i 1850 da Henrik Ibsen ankom Christiania for første gang med dampskipet «Prinds Carl».

Historikk

Gaten ble opparbeidet da Det kongelige slott ble bygget i 1840-årene, og ble til å begynne med bare omtalt som «Den nye Slottsvej». I løpet av 1850-årene ble strekningen like ned til dagens Wessels plass benevnt Drammensveien, men allerede ved Stortingets oppførelse i 1866 ble navnet endret til Stortingsgaten, slik at navnet Drammensveien ble ført fram til Karl Johans gate, en trase som tidligere het Ruseløkkbakken og Ruseløkkveien.

Populært gatenavn

Gaten med Henrik Ibsens navn passerer Ibsenmuseet, med dikterens siste hjem i Arbins gate, hvor dikteren bodde fra 1895 til 1906. Ibsenmuseet har fått inngang fra Henrik Ibsens gate 26, men beholder sin tidligere kontorinngang og postadresse til Arbins gate 1. Det kongelige slott fikk derimot etter navneendringen adressen Henrik Ibsens gate 1, men endret det i 2012 til Slottsplassen 1. Nasjonalbiblioteket, som ligger på andre siden av Solli plass, og egentlig ligger med fasaden vendt mot Drammensveien, søkte om å få adresse til Henrik Ibsens gate, og fikk også lov til å knytte seg til det nye gatenavnet. Nasjonalbiblioteket i Oslo har etter dette fått adressen Henrik Ibsens gate 110.

Gatenavnet var tidligere brukt på en del av Ring 1. Denne gaten heter nå Hammersborggata. Turister som tidligere søkte spor etter dikteren i denne gaten ble isteden møtt av Ibsen Kebab, Ibsen Euro Park og en tunnel. På C. J. Hambros plass, nær parkeringshuset og den nåværende Hammersborgtunnelen, ligger fremdeles Ibsen Bilpleie og Ibsen Tobakk, som så langt har valgt å beholde sine firmanavn.

Kontroversiell navneendring

Navneendringen var kontroversiell på grunn av Drammensveiens historiske betydning som innfartsåre. Drammens ordfører var slett ikke glad for forslaget, og Byantikvaren frarådet navnendringen, mens lokalpolitikerne for Bydel Frogner protesterte mot endringsforslaget og forsøkte å få utsatt behandlingen. De ble imidlertid overprøvd av Bystyret fordi området berørte Oslo sentrum. Dermed ble det satt fart i sakene, slik at navneendringen kunne bli et eget innslag under Hovedstadskomiteen for Ibsenårets markeringer i Oslo i uke 17.

Bydelsavdelingen mottok brev fra en herre på Bygdøy som mente det ville være bedre å omdøpe Kronprinsens gate, for, som han skrev; «hvem er vel kronprinsen?» Ibsenmuseet tok forsåvidt ikke del i navnedebatten, bortsett fra gjennom lederens deltakelse i Hovedstadskomiteen, men museet har vært et naturlig sted å henvende seg med sin misnøye. En kvinne har under fullt navn (anonymisert her) skrevet følgende på mail til museet:

Fra: xxx
Sendt: 4. desember 2007 16:54
Til: Ibsen
Emne: Henrik Ibsens gate, Ibsenmuséet, Ibsens leilighet m.m.
Hei, der!
Her kommer en lenge påtenkt epost til dere:

Dere skulle skamme dere, som har fått igjennom at Drammensveien skulle endre navn til Henrik Ibsens gate. Henrik Ibsen var en vanlig borger, og nu bor altså landets overhode, Kongen og hans familie, i Henrik Ibsens gate! Det er å sette alt helt på hodet!
Dessuten er alt maset rundt Henrik Ibsen og hans verk både hysteri og avgudsdyrkelse! Første Bud lyder: Du skal IKKE ha andre guder enn meg! Dere har Henrik Ibsen som deres gud, og vil at alle andre skal være like begeistret for ham, som dere er, men det finnes faktisk ennå folk her tillands, som vet å dyrke og tilbe Den Ene SANNE Gud, nemlig GUD selv!
Ibsen skrev noen bøker, og historiene ble sett på som gode, men mer er det ikke! Han var og er et VANLIG MENNESKE, ikke noe mer! Jeg blir KVALM av avgudsdyrkelsen deres, men det allerverste er at dere påtvinger denne avgudsdyrkelsen på andre; vi alle må nu leve med at Drammensveien p.t. heter Henrik Ibsens gate. Han HADDE allerede en gate oppkalt efter seg, men dere avgudsdyrkere var ikke fornøyd med den gaten han var tildelt!
Nu må dere slutte med det tullet deres! Det er UKRISTELIG! Sånn som dere holder på, og sånt som dere holder på med, gjør bare folk som ikke har Gud!
Hilsen xxx

Bystyrets behandling

Inngangen til Nationaltheatret stasjon i krysset Parkveien/Henrik Ibsens gate.

Foto: Olve Utne (2008)

Kultur- og utdanningskomiteen påpekte i sine merknader til sak 60/06, at Ibsen hittil hadde fått en ytterst stemoderlig behandling når det gjaldt å få en gate i Oslo oppkalt etter seg. Fram til nå hadde det kun vært en trafikktunnel og et parkeringshus som var knyttet til dikterens navn. Ibsens posisjon som dikter og den nye Sitatgaten i Oslo tilsa at det burde være en av byens paradegater som skulle bære hans navn.

Byrådets argumenter for navneendringen var:

Ibsen bodde i Arbins gate 1, en hjørnegård til nåværende Drammensveien, i perioden 1895 til sin død i 1906. Leiligheten huser i dag hovedstadens Ibsenmuseum.
Ibsen ble et markant innslag i bybildet gjennom sine daglige vandringer fra boligen i Arbins gate, nedover Drammensveien, og langs Karl Johans gate til Grand Cafe.
Den foreslåtte gaten ligger sentralt i bybildet, samtidig som den har en tilknytning til personen Henrik Ibsen.

Et mindretall i bystyret (i hovedsak representanter fra AP, SV og RV) ønsket, på bakgrunn av at Byantikvaren hadde frarådet det, primært at Drammensveien ikke skulle endre navn, men stemte likevel sekundært for navneendringen, slik at avgjørelsen den 1. mars 2006 ble enstemmig.

Bystyret vedtok også at Bydel St. Hanshaugens vedtak fra høsten 2005 om å endre navnsetting av daværende Henrik Ibsens gate til Hammersborggata skulle bli stående.

Eiendommer

Da gata fikk sitt nye navn ble husnumrene regna fra Det kongelige slott nr. 1, slik det tidligere har vært Drammensveien 1. Det har siden skifta adresse til Slottsparken.

Tidligere eksisterte Drammensveien 2, en bygård i frodig nyrenessanse med boliger og forretningslokale, arkitekt var Johan Fredrich Lühr. Denne ble truffet av britiske bomber under bombingen av Victoria terrasse 1944 og satt i brann med 31 omkomne, både beboere og butikkansatte. Restene ble senere revet og tomten inngår i 7. juni plass og påbygget av Utenriksdepartementet 1963-1964.

Det ble ved navneendringa beslutta å tilpasse nummereringa i gata til den nye matrikkelloven. Mens Drammensveien fram til Solli plass kom opp til nr. 40, ble husene nå nummerert opp til 100. I tillegg kommer nr. 110, Nasjonalbiblioteket på vestsida av Solli plass, som tidligere var Drammensveien 42 og som forsåvidt har den adressa parallelt med Henrik Ibsens gate 110. Adresser i Drammensveien kan derfor ikke overføres direkte. Gammel adresse i Drammensveien er tatt med i tabellen. I dagens Drammensveien har man videreført de gamle numrene, slik at den starter med nr. 33 og 44.

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Nr. i Drammensveien
	1875	Bygård	Bombet og brant i 1944, inngår i dag i påbygg til Utenriksdepartementet/7. juni plass	2
4	1894-96	Bygård	Kontorer for Utenriksdepartementet.	4
18	1896	Bygård	To kunstneratelierer, blant annet brukt av Per Deberitz, Henrik Rom, Pola Gauguin, Ulrik Hendriksen, Eril Weiglin og Knut Rumohr.	6
26	1895	Bygård	Ark. Herman Backer. Har også adresse Arbins gate 1. Henrik Ibsen bodde her fra 1895 til sin død i 1906. Ibsenmuseet holder til her, statue av Ibsen ved Nina Sundbye på fortauet.
28	1870-åra	Bygård	Ark. August Tidemand. Sol Cigarforretning siden 1911.	8
36	1877	Bygård	Oppført for Peter Petersen, ark. August Tidemand. Hjørnekarnapp fra 1890. Ny butikkfasade mot Drammensveien i 1946. Fra 1900 Parkkafeen, under okkupasjonen tysk restaurant. Nå Pascal Konditori og Brasserie.	10
40-42		Bygård	Tidl. Erik Qvists bokhandel, nedlagt 2007. Etablert 1905 i Huitfeldts gate 1, fra 1913 i Hansteens gate 2, senere hit.	16
48	1959	Til 2017: USAs ambassade	Tidl. Kong Oscars Minde på Arbins løkke. Oppført 1862, ark: Christian H. Grosch.	18
51	1867	Nobelinstituttet	Oppført på Skinderløkken.	19
53	1867	Norske Liv-gården	Ark. Thøger Binneballe, oppført som herskapelig tremannsbolig. Kjøpt av forsikringsselskapet Norske Liv i 1910, endra til kontorer. Tilbygg mot Inkognitogata 1985. Norske Liv overtatt av Kreditkassen 1993, flytta ut 1998. Senere Formuesforvaltning A/S. Bygningen er freda.	21
60	1917–1918	Handelsbygningen	Oppført på Døderleins løkke, del av Solli. Ark. Niels Winge Grimnes. Papirhuset A/S fra 1924, nedlagt 2012. Gullsmed H.A. Neerbye A/S grunnlagt her 1965. Svaes danseskole holdt til her i en årrekke. Utestedet Barbeint 1983 til 2010. Ulike restauranter siden 2009, tidl. Café Frølich i samme lokaler.	20-24
90-100	1964	Ind-Eks-huset	Industriens og Eksportens hus, ark. John Engh. Tidl. lå Det engelske kvarter her (se bilde til høyre). Norges første pizzarestaurant, Peppes Pizza Pub åpna i bygningen i 1970, inngang fra Observatoriegata.	40
110		Nasjonalbiblioteket	Tidl. Universitetsbiblioteket. Norsk lokalhistorisk institutt har lokaler i annekset «Halvbroren» med inngang og adresse Observatoriegata 1B.	42