Dysje (Bykle gnr 8): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «fylke = Aust-Agder» til «fylke = Agder»)
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Dysje
| navn          = Dysje
| bilde        =  
| bilde        = Dysje 2.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Dette biletet frå Dysje er truleg frå andre halvparten av 1950-talet. Dei nye husa står på Evre Dysje. På denne tid var det ikkje att hus i Neire.
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 8
| gnr          = 8
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
{{thumb|Dysje 1.jpg|Kveldsstemning ved Bossvatn.|Folke Nesland}}
'''[[Dysje (Bykle gnr 8)|Dysje]]''' ligg på nordsida av [[Bossvatn]] i [[Bykle kommune]], nesten heilt oppe i vestenden. I vest grensar garden mot [[Brotteli (Bykle gnr 7)|Brotteli]], på austsida mot [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Bratteland]]. Heile dette området vert kalla Botnen.
'''[[Dysje (Bykle gnr 8)|Dysje]]''' ligg på nordsida av [[Bossvatn]] i [[Bykle kommune]], nesten heilt oppe i vestenden. I vest grensar garden mot [[Brotteli (Bykle gnr 7)|Brotteli]], på austsida mot [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Bratteland]]. Heile dette området vert kalla Botnen.


Linje 89: Linje 90:


Medan Tallak og Margit var sjølvefolket på garden, tykkjest det å ha budd ein familie til på Dysje. Me veit ikkje stort om desse, men i 1736 var det ein Reidar Bjørnsson Dysje som hadde ei dotter, Ingrid, til dåpen, og året etter gravla han og kona hans ein 2 år gamal son, som heitte Andres. Tallak åtte heile garden på denne tid, og me har ikkje sett noko som tyder på at Reidar var husmann på Neire Dysje, så då reknar me med at han og huslyden hans var busetar hjå Tallak.  
Medan Tallak og Margit var sjølvefolket på garden, tykkjest det å ha budd ein familie til på Dysje. Me veit ikkje stort om desse, men i 1736 var det ein Reidar Bjørnsson Dysje som hadde ei dotter, Ingrid, til dåpen, og året etter gravla han og kona hans ein 2 år gamal son, som heitte Andres. Tallak åtte heile garden på denne tid, og me har ikkje sett noko som tyder på at Reidar var husmann på Neire Dysje, så då reknar me med at han og huslyden hans var busetar hjå Tallak.  
 
{{thumb|Dysje 3.jpg|Mellom det sylvet Vilborg Flateland påsto ho hadde lånt bort til Reidar, var også eit par syljer, ei stor og ei lita. Den mindre kan godt ha sett ut omlag som denne, som er frå Bykle og gamal nok. Ho høyrer idag til Norsk Folkemuseum, som også har skaffa biletet.}}
* '''Reidar Bjørnsson''', n 1735, 1767  
* '''Reidar Bjørnsson''', n 1735, 1767  
: g m Anne Andresdtr. (Bratteland?), n 1736, 1737. Born:  
: g m Anne Andresdtr. (Bratteland?), n 1736, 1737. Born:  
Linje 95: Linje 97:
:* Ingrid, f 1736, seinare lagnad ukj.  
:* Ingrid, f 1736, seinare lagnad ukj.  
   
   
Kvar Anne var utstokke er uvisst, men det er mykje mogeleg at ho var dotter åt Andres Tarjeisson Bratteland, for me har ingen andre aktuelle Andres-ar å peike på som far hennes.  
Kvar Anne kom frå er uvisst, men det er mykje mogeleg at ho var dotter åt Andres Tarjeisson Bratteland, for me har ingen andre aktuelle Andres-ar å peike på som far hennes.  


Reidar er eit uvanleg namn i [[Setesdal]], og det kan tyde på at denne mannen var frå ei anna bygd. Det sjeldne namnet gjer det au nokså greitt å slå fast at det dreiar seg om same personen, når han dukkar opp i seinare samanhengar. I 1744 fekk han ei dotter, Hæge, med Vilborg Gunnulvsdotter på [[Flateland (Valle)|Flateland]]. Denne jenta døydde året etter, men Reidar hadde nok framleis samband med Vilborg, og skulle, etter kva ho påsto, ha lånt noko sylv av henne. Dette sylvet meinte ho han hadde overlate til Olav Torsson Steinsland, og difor stemnde ho i 1767 Olav for å få det att, rett nok utan å vinne fram (jfr. ''Valle'' III, 573; VI 235 f). Utover dette veit me ikkje noko om korkje Reidar Bjørnsson eller folket hans, og kor lenge dei heldt til på Dysje, er då sjølvsagt også på vona.  
Reidar er eit uvanleg namn i [[Setesdal]], og det kan tyde på at denne mannen var frå ei anna bygd. Det sjeldne namnet gjer det au nokså greitt å slå fast at det dreiar seg om same personen, når han dukkar opp i seinare samanhengar. I 1744 fekk han ei dotter, Hæge, med Vilborg Gunnulvsdotter på [[Flateland (Valle)|Flateland]]. Denne jenta døydde året etter, men Reidar hadde nok framleis samband med Vilborg, og skulle, etter kva ho påsto, ha lånt noko sylv av henne. Dette sylvet meinte ho han hadde overlate til Olav Torsson Steinsland, og difor stemnde ho i 1767 Olav for å få det att, rett nok utan å vinne fram (jfr. ''Valle'' III, 573; VI 235 f). Utover dette veit me ikkje noko om korkje Reidar Bjørnsson eller folket hans, og kor lenge dei heldt til på Dysje, er då sjølvsagt også på vona.  
Linje 152: Linje 154:
Men då dei i 1829 døypte Søren, vart det oppskrive at Åsmund var husmann i [[Bjones (Bykle gnr 16/8)|Bjones]], og då den neste Søren vart døypt i 1833, var dei innerstfolk i [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog Stavenes]]. At det var rom for endå ein huslyd i Bjones mot slutten av 1820-åra, kan ein undre seg over, men det var det altså. I Utistog Stavenes var det nok romslegare hus, men også der laut dei bu ilag med andre folk, som dei rett nok var litt skylde. Sidan vart det å flytje frå den eine staden til den andre, attende til Dysje i 1831, til Nordtveiti eit par år seinare, og så vidare, inntil Åsmund døydde som fatiglem i Dysje i 1857, og Birgit døydde i Haugo Holen i 1880, også ho som fatiglem.  
Men då dei i 1829 døypte Søren, vart det oppskrive at Åsmund var husmann i [[Bjones (Bykle gnr 16/8)|Bjones]], og då den neste Søren vart døypt i 1833, var dei innerstfolk i [[Utistog (Bykle gnr 16/4-5)|Utistog Stavenes]]. At det var rom for endå ein huslyd i Bjones mot slutten av 1820-åra, kan ein undre seg over, men det var det altså. I Utistog Stavenes var det nok romslegare hus, men også der laut dei bu ilag med andre folk, som dei rett nok var litt skylde. Sidan vart det å flytje frå den eine staden til den andre, attende til Dysje i 1831, til Nordtveiti eit par år seinare, og så vidare, inntil Åsmund døydde som fatiglem i Dysje i 1857, og Birgit døydde i Haugo Holen i 1880, også ho som fatiglem.  
   
   
{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Strandestøyl under Brotteli|Strandestøyl]]|[[Evre Dysje (Bykle gnr 8/1)|Evre Dysje]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{nn}}